Brev fra lederen

Full pott for E3, med 2. plass ved poengpasseringen og ledelse på etappen.

Vi fikk nesten maksimal klaff med den sydlige ruten vi har seilt de siste dagene. Dagen etter start tok vi rev og investerte kraftig i fart mot syd, og sakte men sikkert seilte vi forbi Puma og de andre som valgte en mer nordlig rute. Det så ikke så bra ut på de offisielle posisjonsrapportene, men vi ledet mot øst dit vi ville.

I går kveld og natt mobiliserte vi maksimalt og gikk ut av det vanlige vaktsystemet for å utnytte de store vindskiftene optimalt den siste tiden før scoring gaten. Det ga nesten full uttelling, vi fikk presset E4 langt nok syd til å ta over ledelsen i racet fra dem samtidig som vi fikk 2. plass og viktige 3.5 poeng gjennom gaten. Nok en gang viser vi at vi hører hjemme i teten i verdens største regatta! Vi overrasker mange, og det er moro. Det merkes på interessen, satellitt-telefonene har ringt mange ganger i dag for å gjennomføre intervjuer og til slutt måtte vi si stopp i ettermiddag. Dette er ikke noe vanlig sentralbord..

Forholdene har vært ekstreme de siste dagene. Det har vært massiv sjø og vinden har ligget rundt kuling styrke, for plutselig med jevne mellomrom å doble seg og utsette båt, mannskap og utstyr for stor risiko. Vi har pushet så mye vi har kunnet med spinnaker oppe, og spinnakeren som vi normalt ikke ønsker å seile med i mer enn 30 knop vind har flere ganger fått prøve seg i 45 knops vind - full storm. Legg til bekmørke og kontinuerlig enorme mengder kaldt vann over dekk, så er vi glade for å ha kommet gjennom uten skader.

Den offisielle toppfarten som alltid står på en GPS i "battle control station", navigasjonsområdet ombord, har steget med 5 knop siden første etappe. Og vi sitter fortsatt igjen med følelsen av at vi har vist godt sjømannsskap.

Mange av mannskapet er ekstremt slitne, flere har blitt forkjølet og to har slått seg og kan ikke delta i tungt arbeid ombord. Selv om vi seiler med hjelmer med visir mot vannspruten har flere også fått problemer med øynene

på grunn av alt saltvannet.

I går måtte både Martin Krite og Anders Dahlsjö opp i riggen i 30 knops vind og tøffe forhold da vi ikke fikk storseilet til å feste seg på revepunktene.

Alle er veldig glade for at vi har svingt nordover igjen nå.

I siste værpakke fikk jeg ekstra satellittbilder av en tropisk syklon som er under dannelse i Doldrums på vei mot India, der vi vil være om fire dager.

TC3 heter systemet. Slike sykloner beveger seg helt uavhengig av andre værsystemer, og er vanskelige å forutsi. De kan bygge opp enorme vindstyrker som man ikke kan være i nærheten av, så de kan potensielt være farlige og ødelegge racet for oss om for eksempel må seile bort fra mål for å unngå dem.

Neste strategiske utfordring er en høytrykksrygg vi skal krysse i morgen.  Den ser ikke alt for farlig ut på de siste satellittbildene, men slike passasjer gjør alltid at feltet samles litt - noe vi ikke ønsker når vi ligger i tet!

Det jeg arbeider mest med akkurat nå er kryssingen av første Doldrums, stillebeltet som ligger sør for ekvator i Indian Ocean, om fire dager. Vi er på ukjent territorium, ingen race har seilt her tidligere. Så jeg vet lite om værmodellenes treffsikkerhet og arbeider mye med satellittbilder for å

utarbeide egne prognoser.

I morgen er det på tide å prøve å få seg litt søvn igjen. Som vanlig har det ikke blitt mye den første uken.

20. november 2008, 1526 UTC, 2056 lokal tid.

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3

Volvo Ocean Race