Bråstopp i doldrums

Akkurat nå ligger vi nesten helt stille i Doldrums, nordøst for den engelske militære øya Diego Garcia. Vi lå tre nautiske mil bak Ericsson 4 for to timer siden, men mistet dem i et squall og er nå 30 bak. Puma var ikke langt bak oss, men er nå 16 mil bak.

Kraftige byger som en liten storm

I Doldrums er det for det meste nesten vindstille. Men en gang i blant kommer det mørke skyer, squalls, med aggressive regnbyger som blåser som en liten storm fra en helt annen retning enn det blåste tidligere. I de lette vindene har vi oppe de største seilene vi har, som ikke tåler mye vind. Kanskje seilene tåler det, men riggen og båten er ikke konstruert for disse belasningene. Plutselig blir det vilt på dekk. Båten akselererer raskt, vind og sjø slår mot alle og virker lammende et lite øyeblikk.

Store kontraster

Kontrasten er stor til kosesamtalene man hadde for et halvt minutt siden. Alle mobiliseres. En trimmer til hvert seil, det spiller ingen rolle om man vanligvis er navigatør eller kun var oppe på dekk en tur i boksershorts for å sjekke forholdene. Båten krenger og det er fare for at seilene skal revne. Vi er langt ute av kurs i stor fart, og må handle raskt for ikke å tape mye mot konkurrentene.

Primærbehov først, glem mikro-fintrimmen av seilene som vi akkurat holdt på med. Man skriker for å få frem meldinger til de andre. De fleste meldingene er relevante, men så kommer det også noen gledeshyl fra den gale veteranen Magnus Olsson som seiler sitt sjette race med oss. I et døgn etterpå vil han leve på å gjenfortelle hvor vilt det var. Når disse squallene kommer fra lett vind er det behagelig å seile, fordi man aldri ellers seiler så fort i flatt vann. Fart betyr vanligvis stor diskomfort i disse båtene.

Utilsiktet separasjon

Litt utilsiktet oppnådde vi i går ganske mye separasjon til Ericsson 4. Man skal ikke seile mange grader av kurs til før det blir mil av det i hastighetene vi gjør. Det er mange involverte ombord, og alle kan ha sin private tolkning av det de blir fortalt av navigatør eller skipper. Det er for meg det mest stressende ved å være navigatør. I perioder kjennes det som de på dekk jobber mot en, at det er umulig å få gjennomført det man ønsker. De gjør selvfølgelig ikke det. Det blir vanskelig å legge seg for å sove, fordi man vil være der og passe på at vi seiler hundre prosent optimalt hele tiden.

Kostbare valg

Spenningen ombord øker voldsomt når mannskapet begynner å få teften av mål og en god plassering. Doldrums er som en lang høy vegg man må over. Som har en åpning bare ett sted som man ikke er helt sikker på hvor er, eller som vil være lavere å klatre over noen steder. De siste to døgnene har det hele tiden sett veldig bra ut å krysse Doldrums i øst. Men jeg har ikke vært her før og vet ikke hvor god all værinformasjonen for området er. I tillegg endrer det seg mye i hver værmodell som jeg får på båten hver sjette time, og mellom de ulike modellene. Vi har forsøkt å komme østover, men den østlige kursen gir oss så mye dårligere fart på kort sikt at vi hele tiden har blitt tvunget til å følge konkurrentene nordover. Tar vi kostnaden med å gå østover og blir liggende 80 nautiske mil bak, er vi helt avhengige av at værmodellene stemmer. Om de ikke gjør det vil vi miste flere plasseringer.

Derfor har det vært best å holde seg med feltet. Men å holde seg med feltet er ikke lett det heller, vi ser jo bare hvor de er hver tredje time. Det kostet oss noen mil å komme tilbake på linje med de andre i natt.

Sovnet på post

Gustav, vår "media crew member", har sovnet ved siden av meg igjen. Han har ikke noe sete, bare en ultralett sakkosekk hvor han sitter med Mac'en på fanget og redigerer video eller skriver tekster til diverse publikasjoner. Han har sovnet med hendene på tastaturet og fyller skjermen med bokstaver nå. For to dager siden gjorde han det samme, og når han våknet opp var innholdet på skjermen snudd opp-ned. Han har ikke klart å snu det tilbake, så siden det har han redigert video opp-ned. Med stor underholdningsverdi for alle som går forbi.

Hilsen til Seilas´ lesere fra

Aksel Magdahl

navigatør Ericsson 3

Kl 20.16 norsk tid i dag hadde Ericsson 3 tatt ni nautiske mil av forspranget til Ericsson 4 og lå da 40 nm bak med nesten tre knop høyere fart. Green Dragon lå på 3. plass 55 nm bak E4 og Puma 64 nm bak.

Film fra kartbordet på Telefonica