Fulltreffer for E3

Bildet over: Track gjennom de store tordensystemene. Først spilte vi sørsiden av skyene,

før vi krysset gjennom hele det variable området i ett jafs for å få det

store nordøstlige skiftet.

Så snart Puma var låst inn bak oss i dag morges tok jeg fire fortjente timer i køya, og det hjalp på formen og skrivelysten. Men ikke på vår performance dessverre, vi seilte litt for høyt og sakte noen timer og slapp Puma ganske

mye innpå oss. En ting man kan være sikker på er at Puma hele tiden seiler båten hundre prosent, så det øyeblikket vi ikke gjør det selv taper vi distanse. Vi trenger hver mil forsprang vi kan få på dem.

Som navigatør ombord er søvn den største utfordringen. Siden start har jeg for det meste sovet i 45-minutters bolker et par ganger i døgnet, og det tærer på kroppen over tid. I begge stopoverne har det vært vanskelig å sove lenger, selv i en komfortabel seng. Jeg våkner for å sjekke vind, båtfart og konkurrenter. Først etter nesten to uker i land har man noe tilnærmet normal søvnkvalitet, men fortsatt korte netter. Kroppen har gått i sparemodus og innstilt seg på ikke å få noe søvn.

For to dager siden skrev jeg dette, men ble aldri ferdig med teksten:

"Værprognosene her er veldig usikre, og det er store lokale variasjoner av tordenbyger som spiller inn. Vi jobber nå kortsiktig med de forholdene vi til enhver tid har, mot et punkt vi tror det lønner seg å være om noen dager. Det gjelder å treffe noen store vindskift riktig hver dag, så tar man fort tilbake noen mil - som vi gjorde på Green Dragons i natt. Det er aldri mest populært når jeg vekker alle for å slå båten og forteller at det kommer til å bli en del slag gjennom natten, men i natt tok vi inn verdifulle slag på Green Dragons ved å legge inn to slag mer enn dem."

De to slagene mot Green Dragons har senere gitt oss et forsprang over dem på 10 mil, og flere korte veivalg gjennom natten  plasserte Telefonica Negro og Puma bak oss. Værprognosene traff dårlig, og vi brukte satelittbilder til å

identifisere de store vindskiftene. Deilig med litt flyt for en gangs skyld, første gang på denne etappen.

Vi ligger på tredjeplass men blir pustet i nakken av veldig sterke konkurrenter. "Vår plass på podiet" har vært tøff å komme til denne gangen  også. Ørsmå marginer gjorde at vi har kom veldig langt bak i de lette vindene de første døgnene. Og plasseringene kommer nok til å endre seg fremover.

I de svake vindene måtte vi kjempe mot opp til 3.5 knops strøm, og båtene som lå fremst slapp først ut. Magnus Olsson hadde som vanlig sitt eget bilde av situasjonen, og nektet for at vi hadde motstrøm. Han sa at "Tre og en halv knops strøm finnes bare i Golfstrømmen, det har jeg aldri sett før! Det må være veldig uvanlig. Tre og en halv knops strøm, midt på havet. Veldig spesielt. Det måste vara fel på kompasset!" Praten går og går hos Magnus, det er som å sette CD-spilleren på repeat. Det sluttet ikke før jeg ble lei av å høre på det, og svarte høyt og tydelig sarkastisk "Ja det måste vara fel på kompasset! Dette er bara möjligt i Golfstrømmen!  Det måste vara nåt fel på instrumenten!"

Da fikk vi ikke høre noe mer om det, før vi endelig skulle rundt enden av den forbudte sonen sør for Sri Lanka. Sonen er forbudt på grunn av Tamiltigrenes piratvirksomhet der. Rundt det fiktive rundingsmerket ble det åpenbart at strømmen absolutt finnes. I de lette vindene hadde vi nemlig store problemer med å holde oss ute av sonen, og måtte til tider styre båten 60 grader av kurs for å holde oss ute av sonen.

Seilskift og slag virker som en rød klut på Martin Krite, som blir dobbelt så sur for hver manøver vi gjør. Før manøvrene pleier jeg å fortelle ham at jeg håper han har flaks denne gangen. Gjennom sin posisjon på fordekket er det Martin som er mest sentral i de fleste manøverne. Tonen ombord hadde vel sjokkert de fleste "dødelige" mennesker. Det blir den eneste måten å holde seg gående gjennom tøffe perioder.

Gustav har blitt skikkelig syk med full diare, og er ganske langt nede. Det kom også på et dårlig tidspunkt med full kryss i mye røff sjø som gjorde det ekstra tøft for ham. Vi håper han blir frisk snart, for det er lenge å være ombord uten å kunne ta til seg næring.

Hilsen

Aksel Magdahl

Ombord i Ericsson 3 i Den Bengalske bukt, 300 nautiske mil før scoring gaten ved Banda Aceh.