Gjerpen tilbake etter pause
Gjerpen tilbake etter pause

Gjerpen tilbake etter pause

OL regattaen ble en nedtur for unge Cathrine Gjerpen og hun har brukt mange måneder på å komme tilbake. Nå satser hun mot 2012.

Publisert Sist oppdatert

- Nå begynner det å bli en god stund siden dere har hørt noe fra meg, skriver Cathrine Gjerpen til Seilas. - OL er for lengst ferdig, men jeg er vel ikke helt ferdig med OL.

- Kina var en utrolig stor opplevelse, og jeg må si at det er ganske surrealistisk å sitte her å si at jeg var i OL for et par mnd siden. Det var også ganske rart å komme på skolen dagen etter jeg kom hjem og skulle få meg nye venner, og de spurte hvorfor jeg kom så sendt på skolen. Nei nå skal du høre, jeg har vært å seilt OL, hadde ikke trodd at jeg skulle si det for ett og halvt år siden.

- OL er ikke som noe annet, jeg har selvfølgelig fulgt med på tv siden jeg var liten, men det var ikke som jeg hadde forestilt meg. På en vanlig verdenscup skjer det ikke så fryktelig mye, man trener, seiler, spiser og sover. Men her var det jo masse som skjedde hele tiden. Det var game room, basseng, mat 24 timer i døgnet, masse kinesere som stod på hodet for at jeg skulle ha det bra. Det ble rett og slett veldig mye annet å tenke på, som tok nok litt fokus vekk fra de oppgavene jeg var der for å gjøre. Og ikke minst åpnings seremonien, med 90 tusen mennesker og 55 varmegrader, masse kule idrettsfolk og ”lille meg”. Men stas var det.

 

- Før start kan man nok si at jeg var VELDIG nervøs. Jeg hadde sett noen av de andre klassene starte, og det var jo sikkert 200 kamera folk ute på banen. Det roet jo ikke nervene i det hele tatt. Før regattaene startet hadde jeg trent med flere av de andre jentene, og jeg seilte fort. Det var ikke der problemet lå. Forholdene derimot, skjønte jeg ikke. Jeg dro til Kina rett etter uttaket i Kiel, og det ble en veldig spontan tur, uten trener. Dette var noe ikke det smarteste jeg har gjort i og med at det var super vanskelige forhold. Jeg har tenkt mye på dette etter jeg kom hjem, og jeg skjønner faktisk ikke helt hva som skjedde enda. Det var helt vilt, 60 meter strøm som plutselig snudde en eller annen gang på dagen, til så mye tåke at du ikke så en halv meter foran deg. Vi fikk alt, og de beste vant. Jeg fikk i hvert fall se at det var mye jeg var uforberedt på, og som jeg har lært masse av. Jeg tror ikke det er så mange som er forbredt på hva man møter i et OL. Det er mye som skjer, og vanskelig å sortere ut de riktige tingene å tenke på.

- Under regattaen gikk det dårligere og dårligere, og jeg skulle prøve enda mer. Jeg følte jeg måtte finne opp hjulet på nytt, og som alle vet, er ikke det særlig lurt. Det var uvant å ikke få det til, de siste 3 verdens cupene før OL gikk det kjempe bra, og det var bare et par små feil som gjorde at jeg ikke kom helt til topps.

- Etter OL har jeg hatt en god pause, det har jeg virkelig trengt. Da jeg kom hjem, ville jeg ikke se på båten, eller tenke seiling. Det er vel ikke hemmelig at tiden etter OL har vært tøff, og det har vært vanskelig å håndtere alle følesene en så stor skuffelse medbringer. Det som kom etter på var jeg vært fall ikke forbredt på. Jeg var på et punkt helt klar på at nå ville jeg ikke mer, den skuffelsen ville jeg ikke føle en gang til.

- MEN etter mye grining og banning, fant jeg ut at jeg må jo reise kjerringa. Jeg kan ikke gi meg nå, det er ikke meg, og jeg er jo så mye bedre enn det der. Jeg hadde jo faktisk en utrolig bra sesong i fjor. Drømmen er medalje om 4 år, og jeg tror det er realistisk. Men først er målet å komme seg oppi skuta igjen, og få tilbake feelingen. Jeg har ikke sittet i båten på lenge, og det kommer nok til å bli uvant å seile igjen. Men som jeg husker fra forrige gang jeg hadde en ufrivillig pause, kommer jeg nok straks tilbake.

Hilsen Cathrine Gjerpen som idag setter kursen for Palma og trening med Laseren.

Du kan følge med Cathrine her