Ericsson gir full gass
Ericsson gir full gass
Ericsson gir full gass
Ericsson gir full gass

Ericsson gir full gass

Innsatsen ombord på E3 har betalt seg, men etappen er lang og man må også spare på kreftene, sier Aksel Magdahl i dagens Seilas-brev

Publisert Sist oppdatert

Det var nord for Taiwan, på vei mot kysten av Kina at vi for tre uker sidenfikk en stor skade på skroget og var nær ved å synke i Østkinahavet. Sidendet har båtbyggere og hele teamet gjort en fantastisk innsats for å få osstil start på femte etappe, og til og med fullføre fjerde etappe.

Syv mann fra Taiwan

Nå har vi seilt for fullt i ni dager siden vi dro fra Taiwan med syvmannskap ombord. Vi måtte fortsette 4. etappe fra der vi avbrøt, og med den sydlige vinden lå dette punktet i vindskyggen bak de 4000 meter høye fellenepå Taiwan. Der brukte vi de timene vi  kom for sent til start i Kina. I tillegg var det hardt vær og kaldt, og med syv mann er det vanskelig å holde en VO70 skikkelig i gang døgnet rundt.

Ferske seilere

Syv timer etter at de andre startet seilte vi den obligatoriske runden fremog tilbake på utsiden av Qingdao, og seks timer etter vår start var ild dåpen i gang for Arve Roaas og Magnus Woxen som ikke hadde seilt ombord før. 30 knop fokkeslør med surfer jevnt over 30 knop, hjelmer, vanntette balaclavaer og blåhansker. Vanskelig å skildre hvordan det er å seile i de forholdene, noen ganger skulle man ønske at man kunne få sine nærmeste ombord bare i ett minutt så de forstår hva vi egentlig holder på med.

Seilte hardt

Vi tok igjen Green Dragons ganske raskt, både fordi vi hadde mer vind fra start enn de andre men også fordi vi presset hardere enn dem. Vi hadde oppe det største forseilet som vi ikke har på baugspydet, og det gikk så fort at vi valgte å beholde det oppe selv om det strengt tatt blåste 10 knop mer enn det er ment for. Forseilet blafrer i stykker om man forsøker å ta dem ned i så mye vind, og for å gjøre det på en noenlunde trygg måte ville vi måtte ta tap på flere mil, så vi ventet til vi kom i le av en liten øy utenfor Japan på morgenkvisten tredje dag.

På morgenkvisten lå vi sammen med Green Dragons i mange timer, og hadde litt uflyt med noen seilskift så de kom innpå oss igjen. Jeg så at de hadde en veldig dyp "fractional code zero", muligens noe av årsaken til at de manglet litt fart på sløren. Dette er imidlertid et interessant seil i Sørishavet som kan brukes i stedet for vår "lille", men over 400 kvadratmeter store spinnaker i hard vind. Fordelen med deres seil er jo at det kan rulles inn og ut i squalls, og at det krever mindre trim av de på dekk.

Seilt smartere

E4 og Puma dro fra oss igjen da de hele tiden hadde mer vind i forkant av høytrykket, men de ble litt for grådige mot sør og holdt ikke igjen nok mot nord slik at de ble låst på sydsiden av en header og dermed fikk dårligere vinkel over det neste døgnet. Dette tok vi inn circa 70 nautiske mil på.

Green Dragons ser interessante ut i øst, men har tatt en stor risiko ved å gå dit. De virker å ha en annen risikopreferanse enn jeg liker å seile med, og har fått 140 nautiske mil separasjon fra oss.

Følger VM

Vi merker allerede at dette er en ekstremt lang etappe hvor det blir utfordrende å holde trykket oppe hele veien. Heldigvis har vi vært på offensiven og tjent på de andre til nå, slik at det er lettere å holde humøret oppe. For min del prøver jeg å få litt variasjon i hverdagen gjennom litt mer kontakt med omverdenen, men det er ikke så moro å sitte og skrive mail i de forholdene vi har hatt til nå. Sykkel interessert som jeg er har jeg har fått daglige oppdateringer fra Tour of California fra en annen norsk seiler, og skryter til svenskene av Hushovds og Bjørndalens triumfer. Bare 30 dager til mål nå..

Jobb i stedet for fri

Det er tøft for familiene på land også, og et gjennomgangstema i mailene som kommer til båten virker å være at vi må komme fort og trygt frem, at alle vil ha mye tid sammen med oss etter racet før vi går i gang med noe nytt, og at tiden fra hverandre er vanskeligere enn fryktet. Denne gangen er det ekstra krevende siden de fleste ble igjen i Taiwan og jobbet med båten og ikke fikk sett familiene som ventet i Kina. Gamle sjøfolk som leser dette vil vel kalle oss bortskjemte, de kunne jo være ute i år av gangen.

Vi har en ny organisering ombord der Jens, som er ansvarlig for systemer og vedlikehold, assisterer meg i nav station når jeg sover. Det betyr egentligat han passer på vinkler og fart og kommuniserer med de på dekk. Jeg har sittet og forsøkt å forstå Doldrums noen timer, nå er det hans tur til å passe på mens jeg sover en og en halv time til neste væroppdatering.

Hilsen til Seilas´ lesere

fra Aksel Magdahl

Ericsson 3

Mellom Marshalløyene og Papa New Guinea