Mangler litt på farta

Vi fighter med E4 og Puma, og mangler en millimeter båtfart for å henge på.  E4 har i tillegg hele tiden ti grader gunstigere vindretning enn oss og har tjent mye på det gjennom det siste døgnet. Vi jobber med vinklene og noen ganger klarer vi å seile litt mer optimalt enn dem på skiftene og tar inn litt eller henger bedre på. Det krever at vi treffer hundre prosent på kortsiktig vindprognose, og det har gått bra så langt.

Kampen med Puma og E4 er det vi har blitt vant til, og som er så stimulerende. Det er taktikk og strategi på et veldig høyt nivå. Det betyr mye for søvnbehovet og energinivået hos mannskapet at vi er i tetgruppen, så stemningen er bedre enn den var. At været har gitt oss en pust i bakken hjelper også litt.

Forholdene roet seg i går, så det ble den store vaskedagen ombord. Folk tok en dusj i en liter ferskvann og vasket HH Lifa undertøyet som vi alltid har på oss så godt de kunne.

Mat og utstyr for 40 dager gir en tung "stack" inne i båten. Alt dette flytter vi hver gang vi slår, som vi ikke har gjort så langt denne etappen! Hvilken luksus, det er definitivt en rekord for oss når vi nå går inn i dag 10 og fortsatt vil bli på babord hals i noen dager. Vi har bare flyttet alt litt forover og bakover. Men vi prøver å spise så mye som mulig slik at stacken blir lettere å flytte når vi skal begynne med det. Ikke lett når maten er som den er, men det er visst slik det skal være i Volvo Ocean Race.

Arve sier at selv om hovedmåltidene ikke er supre så er totalpakken bedre enn sist han seilte, og han liker spesielt den store bagen med nudler og power bars hvor man kan ta så mye man vil, når man vil.

Det er en fantastisk erfaring å bli kjent med deler av verden som vi ikke visste mye om før. På værsiden kjennes alt nytt og uoversiktlig med en gang, men etter et par dager med intens research og faktisk seiling i området får man et godt bilde av hvordan ting er satt sammen. Man bygger opp en unik kompetanse som vil bli ettertraktet i kommende race. Jeg får også tatt igjen mye for min manglende interesse for geografi på skolen, og har lært mye om områder som ikke har noen relasjon til Norge og som vi dermed ikke hører noe

om hjemme. Ved noen av de mest eksotiske stedene underholder jeg gutta ombord med utskrifter fra Wikipedia eller bilder fra Google Earth, men denne etappen var det vanskelig å plukke riktige steder siden området er så stort.

Prøv å søke på Marshall øyene på Wikipedia.

Da vi begynte forarbeidet tildenne etappen for nesten to år siden, så det best ut å seile rett sørover langs Australia og komme på et lavtrykk i Sørishavet. Dataene viste det. Så seilte vi et par båter virtuelt ett år før racet, og den østlige ruten vant noe uventet med 1000 nautiske mil. Nå er det ikke en gang tillatt å seile vest for New Zealand så da slipper vi å tenke på det.

Kort sagt er det i gjennomsnitt mer vind i øst og mindre vind langs Papa New Guinea, Solomon øyene og New Caledonia på grunn av South Pacific Convergence Zone, det andre stillebeltet på denne etappen. Og mer motvrid jo lenger sør man kommer, så også derfor gjelder det å komme øst tidlig. Avveiningen blir hvor stor kortsiktig kostnad man kan akseptere for å komme seg østover og tjene på noe man ikke er sikker på at kommer til å hende senere.

Selvtilliten øker til valget vi har tatt etter hvert som tiden går og værmodellene bekrefter seg, men jeg tror hva som helst kan hende fra omtrent ett døgn til vi er forbi Fiji. Det kan bli omstart, eller noen kan bli liggende igjen. For øyeblikket ser det ut som det blir mye verre enn da vi passerte ekvator, kanskje omkring 400 mil med lite eller ingen vind fra alle retninger.

Aksel Magdahl

Navigatør, Ericsson 3