Konsolliderer i stormkast mot Hornet

Ericsson 3 taper ikke lenger distanse til konkurrentene.  Den nordiske båten har seilt seg inn i lavtrykket og har ved de siste posisjonsanguvelsene økt jevt on trutt til konkurrentene. Nå, idag kl 0700 GMT ligger E3 49 nm foran E4, 165 nm foran Puma og 271 foran Green Dragon Team, og det er sannsynlig at Aksel Magdahl og Co vil øke ytterligere til konkurrentene de neste timene.

Alle prognoser viser at E3 vil holde på ledelsen frem til 21 mars. Da er båtene rett  syd for Rio.

Her er dagens rapport fra Aksel Magdahl:

Enda en dag på E3-kontoret. Ikke den vanligste, men en av kanskje 30 hvor vi seiler på grensen av hva båt og mannskap tåler. Vi seiler rett bak det kraftige lavtrykket som flytter seg med samme fart som oss mot Kapp Horn. Værmodellene stemmer ikke spesielt bra, det siste satelittbildet viser at vi er mye nærmere sentrum enn antatt. Det er faktisk to sentrum, og vi ligger nesten midt mellom - kanskje 50 nautiske mil unna motvinden på andre siden, men jeg tror lavtrykket flytter seg fort nok til at vi unngår å seile i det.

I det jeg skriver dette blåser det 38 knop i gjennomsnitt, 46 til 50 i kastene. Rett før jeg stod opp fra køya nå blåste det 56 i et vindkast.

Sjøen ble blåst nesten flat. Jeg tror det er rekord for oss så langt i racet. Vi har satt på bremsen, rullet inn forseilet og seiler med bare en liten bit av storseilet oppe. Slører i vei i 18-20 knop. Når sjøen og vinden får roet seg litt setter vi det minste stagseilet vårt som forseil.

I starten av prosjektet ble min rolle å holde igjen litt. De fleste hadde ikke seilt så raske båter som VO70ene er, så vi skiftet seil for hvert minste vindskift og skrudde ofte ikke bryteren på "safe" når vi ventet en front eller det var squalls på radaren. Dette har snudd. Gjennom erfaringer i oppkjøringen til racet, og gjennom racet, har vi blitt konservative. Og dette har lønt seg for oss. Men noen ganger kan man glemme å skru av "safe" bryteren igjen når sjøen har roet seg og vindstyrken trender nedover, og da er jeg på plass i luka og skriker at det er på tide med mer seil. Noen ganger kanskje litt før det egentlig er på tide, for at alt skal være klart når det er på tide. Det tar litt tid å endre mentaliteten. Ingenting er verre enn at man tror alle båtene kjører med bremsen på, og noen plutselig hopper 15 mil på neste poisjonsrapport.

En gang i blant kommer det folk som forsøker å få litt liv i hendene igjen, til ståplassen ved siden av nav station. Det er typisk han som har holdt storseilskjøtet den siste timen som er helt frossen og må få i gang sirkulasjonen. De fleste har med to par hansker. Ett par er ganske anvendelige, men kaldere. De andre er tørre og i teorien varme, men vanskelig å gjøre mye med på dekk. Ingen av dem virker på tastaturet, men det er et luksusproblem. Jeg fant akkurat luen min på dørken der de står og varmet hendene sine, i 20 cm dypt vann.

Bevegelsene i båten er voldsomme, og man kan kjenne hvordan den vrir seg når vinden tar tak eller når kjølen "lander" etter en bølge vi har hoppet ut av i stor fart. Da blir det ikke lett å sove. De fleste holder et halvt øye med vindstyrken på instrumentene under dekk, og forsøker å holde varmen. Noen minutter slumring av og til blir det, og det fungerer. Mye bedre enn på dekk, køya blir et gjemmested hvor gutta får en pause fra 6 grader varmt vann som slår en over ende i hver bølge, og sterk vind som gjør sitt beste

for å kjøle en ned enda mer.

I nav desk jobber jeg som normalt. I natt er det ganske klart hva vi gjør på kort sikt og frem til Kapp Horn, så jeg ser mer på strekningen Kapp Horn til  Rio som har snudd resultatlisten opp ned i tidligere race. For øyeblikket ser det ut som vi får en rask seilas den første halvdelen med unnavind og slør i mye vind. Bra fordi vi gleder oss til å treffe familie og venner, men det kommer til å tære enda mer på kreftene.

Radaren står selvsagt på og leter etter is, men i disse forholdene forsvinner alt i ekko fra regn og store bølger. Vi har også holdt litt

ekstra utkikk etter Portimao Global Ocean race Class 40 båtene som vi har seilt forbi. Ikke så moro å ligge og sove singlehanded, og plutselig få en VO70 på en god 30 knops surf inn i kabinen.

Et drøyt døgn igjen nå til et stort øyeblikk for jordomseilere, rundingen av Kapp Horn.

Hilsen til Seilasleserne fra

Aksel Magdahl

Ericsson 3

52 S, 087 W, 800 mil fra Kapp Horn.

Posisjoner kl 0700 GMT idag

1. E3   2722 nm til Rio

2. E4  +49

3. Puma  +165

4. Green Dragon  +271

5. Telefonica Blue  +796

Se også video her