Rundt Kapp Horn idag

Etter flere dager med stormkast og klassisk sydishavsseiling år de to Ericssonbåtene en rolig passasje av Kapp Horn idag med ca. to timers mellomrom. Det er ikke mye etter mer enn 31 dagers dramatisk seilas fra Qingdao i Kina der E3 måtte starte syv timer etter konkurrentene fordi båten måtte gjennomgåomfattende reparasjoner i Taiwan.

Det er er derfor en stor prestasjon av Ericsson 3 med skipper Magnus Olsson, navigatør Aksel Magdahl og mannskapet med blant annet de to norske seilerne Arve Roaas og Eivind Melleby å lede den krevende 5. etappen i årets Volvo Ocean Race.

Magdahl & Co la gullegget da de valgte å slå seg løs fra konkurrentene og gikk nordover istedenfor å følge et mer tradisjonelt spor sydover for å møte vestavinden som følger jordens rotasjon og som er karakteristisk for seiling syd for 40 grader. På grunn av de to innlagte isportene måtte båtene denne gangen holde seg leger nord en rumbline fra det nordlige New Zealand til Kapp Horn og mønsteret endret seg fra klassisk sydishavsseilas med rom slør i store bølger til bitende kryss.

På kort tid opparbeidet E3 seg et forsprang på 300 nm til de nærmeste konkurrentene, men stor lateral spredning i feltet og mange høytrykk på veien så en stund ut til å ødelegge festen for karene på E3. De siste døgn har de nordiske seilerne klart å stoppe tapene, men idag morges kl 0700 GMT er likevel forspranget redusert til fattige 40 nm. Det ser imidlertid ut til å holde frem til Kapp Horn og også prognosene for de næmeste fem døgn indikerer at E3 vil greie å holde på ledelsen. Om det holder helt til Rio vil bare fremtiden vise. Erfaring fra seiling langs sydamerika viser at alt kan hende og at der umulig å diskontere en god plassering i mål.

Vi får bare si so far so good og krysse fingere videre for Magdahl og de andre ombord i E3.

Se seilernes forventninger til Kapp Horn rundingen her

Ericsson 3 kommer til å passere skåringpunktet ved Kapp Horn i løpet av formiddagen idag

Sydishavet med en spesiell vri?

Eivind Mellebys beretning:

Alt jeg har hørt om å seile etappene i sydishavet virker fjernt fra hva vi opplever her nede om dagen. Det positive er at vi sover godt på "off-watchen".

"Full on downwind sailing is what you can expect down there". Dette er hovedessensen i alt man har hørt om å seile her nede. Noen nevner også at det kan være kaldt til tider.

De har mest rett. Vi har hatt mye forskjellige forhold. Skiftende vindretninger og skiftende styrke. De siste dager har det vært tilnærmet vindstille og båten sklir bare sakte i retning Kapp Horn. Vi har hatt fire dager igjen til Hornet i flere dager nå. Det går litt tregt og alle ombord er veldig ivrige etter å endelig runde rundt og få det unnagjort. Det er noe de fleste av oss har sett frem til lenge og da er det vondt å vente. Litt som julaften når man er liten og fortsatt tror på julenissen. Man gleder seg veldig til pakkene, men er litt redd for nissen.

Det er jo ganske behagelig ombord her nå. ikke noe stress liksom. Vi var vel forberedt mentalt på tøffere tak for en kort periode. Kaldt er det forsåvidt. Det er litt "spiggent" liksom. Egentlig ikke så kaldt, men det føles veldi kaldt på grunn av fuktigheten. Man kler på seg alt man har og fryser litt alikevel. Så jobber man litt og får full oppheting og svettetokter og kjenner så at det er langt fra dette til den bitende kulda man får en mørk vinternatt der hjemme.

Som skandinav er det perfekt å være her nede. På de varme etappene har man problemer med å få sove skikkelig ettersom det er så varmt og klamt i båten. Situasjonen her er helt motsatt. Det er kjølig og vinduet stå alltid oppe om natten. Vi har gode soveposer som er varme og behaglige, og siden de fortsatt er tørre er det jo godt å legge seg ned og nyte en frivakt. Deilig er det. Det duver så behagelig der vi sklir henover vannflaten og livet er fint nå. God natt.

Eivind Melleby

Ericsson 3