– Ingen hvile

Store bildet: Seilskift koster både på fart og krefter. Det vil det bli mye av de to siste døgnene mot mål.

Vi er i "innspurt modus", og gir full gass. Vaktsystemet er ikke spesielt rigid, vi prioriterer å seile båten hundre prosent med riktig seil hele tiden fremfor å hvile.

Mistet spinnakeren

Like etter jibben i går skjedde det vi trengte minst. Den største spinnakeren løsnet fra masten, og vi seilte rett over den i 25 knops fart.

Den var naturligvis i deler, blant annet rundt det ene roret. Men etter en halvtime hadde vi fått den ombord og seilte videre med et mindre seil.

Vi hadde «Puma» i helene, de jibbet litt etter oss og var lenger nord. Det strategisk viktige var å komme oss gjennom fronten før en vindstille skulle stenge igjen fra sør. Det så ut som vi kanskje akkurat ville klare det, men denne halvtimes stoppen hjalp selvsagt ikke.

«Telefonica Azul» (blue)  jibbet overraskende tidlig, rett inn i vindstillen. Så da de kom ut av stealth play hadde vi kommet forbi dem. Mens «Ericsson 4» nøt godt av å være i front og kom gjennom før det verste av stillen stengte igjen for oss andre.

Telefinica rask på kryss

Nå, midt på natten, har vi også endelig fått vind. Foreløpig ser det ut som vi kom gjennom vindstillen på det smaleste stedet og har kommet forbi «Azul», men sannsynligvis er vi bare rett foran når vi møtes. Vi skal krysse de to siste døgnene inn til mål, og Azul har en forferdelig fart på kryss.

Men først skal vi gjøre det tøffeste seilskiftet vi kan gjøre ombord. Mellom to forseil på fokkeslør med bra sjø og gjennomsnittsfart godt over 20 knop.

Alle mann på fordekk. Da våkner man.

Aksel Magdahl

Ericsson 3

650 nautiske mil fra mål i Boston

Siste nytt: «Ericsson 3» holder den høyeste farten, og har spist seg inn på «Ericsson 4» i front. Men «Telefonica Blue» har bare tapt en nautisk mil i forhold til «Ericssson 3». Puma har tapt stor, og mistet 20 nm til den nordiske båten. Alt tyder på at andreplassen står mellom «Ericsson 3» og «Telefonica Blue».