Erikstad oppsummerer
Erikstad oppsummerer

Erikstad oppsummerer

Mens vi her hjemme har møtt høsten for alvor har Bjørnar Erikstad avsluttet seilsesongen med VM og godt norsk sommervær.Resultatmessig ble det ikke helt som forventet.

Publisert Sist oppdatert

Her er Bjørnars rapport:

2.4mR VM ble arrangert i Fort Myers, Florida. Først ble US Nationals arrangert og VM noen dager senere. Under Nationals var det lett vind og meget varmt, VM hadde temperaturen droppet litt og vinden økt litt. Deilig med varmt vær i oktober/november for oss nordboere. Resultatmessig ble Nationals best, med en 6.plass. I VM ble jeg 17.

Vi ankom Fort Myers noen dager før Nationals begynte, fikk tid til kort aklimatisering, både for varme og tid. Stort sett var det de samme seilerne som deltok i begge regattaene, noe som ga god konkurranse. Vi seilte på en elv, som kom inn fra Mexico gulfen. På tvers av elven var nok bredden ca 1,5nm og vinden veldig skiftende. Under Nationals fikk vi to dager med vind på tvers og en med sydlig vind og mer stabile forhold. Det var klart at de nordamerikanske seilerne hadde forberedt seg godt og mange av dem seilte veldig bra.

Men det var Europeerne som gjorde det best. Thierry Schmitter fra Nederland og fersk mester fra VM for funksjonshemmede vant foran Hans Asklund, Sverige. Nr tre ble Peter Norlin, designeren av båten. For egen del gikk det bra. Begynte litt svakt første dagen, men seilte bedre de to neste dagene. Jeg har hatt litt problemer med båtfarten med den båten jeg seilte med, men etter en nøye studie fant vi ut at masten var bøyd over innfestningen for toppvantet. Engelskmennene hadde hatt samme

problem før og hjalp til å rette den ut. De mente at masten ville holde, noe den også gjorde. Båtfarten var tidvis veldig god, spesielt i lett vinden. Dessverre fikk jeg en tyvstart som gjorde at plasseringen ble litt svakere enn med maks uttelling. Men veldig fornøyd, spesielt med startene, som var bedre enn tidligere.

Under VM fikk jeg også over Lars Loennechen som trener. Første gang vi har samarbeidet og det var hyggelig og lærerikt. Den første dagen fikk vi to av tre seilaser, jeg ble 8 og 12. En bra start på mesterskapet. De to første dagene var det lett vind, noe som passet meg bra. Den andre dagen var nok min beste seildag, selv om det ble en 5 og 15 og noen dumme feil. I det første racet fikk jeg en god start, og kom kjapt fri fra de andre seilerne. Jeg lå topp 5 og seilte smart opp mot kryssmerke, var først noen båtlengder før runding, men tok et slag for mye og rundet to. Den andre kryssen seilte jeg for mye i midten og

seilte meg noen plasseringer ned. Dagens andre race var jeg igjen bra med, Etter en veldig bra lens rundet jeg fire på lensemerke. Etter runding gjorde jeg en idiotisk manøver. Istedenfor å ligge i litt dårlig vind fra båt nr 3, valgte jeg å slå inn i det lensende feltet. Istedenfor å tape noen meter til nr 3 tapte jeg fem-seks båtplasser. En feil jeg kommer til å huske lenge, spesielt da jeg tapte flere båter da vinden forsvant helt på lensen. For så å komme tilbake på motsatt kant. Etter to dager var jeg nr. 7, og hadde gode muligheter for avansement.

Arrangørene, Edison Sailing Center, gjorde et fantastisk godt arrangement. Med lunsj enten før man gikk ut, eller som varm grill ute på banen mellom seilasene. På kvelden fikk vi middag som besto av lokale retter fra Florida og god underholdning. En av dagene fikk vi bla servert alligator. Seilasene ble også arrangert bra, vi fikk 11 av 11 seilaser. Det ble lettere for dem da vinden tok seg opp. Med proff regattasjef og godt mannskap ble bøyende flyttet riktig de gangene det trengtes, og startlinjen var alltid korrekt. Den tredje dagen under VM passerte kaldfront, noe som ga mer stabil vid fra nordlig retning og litt kaldere

vær, fra 30 til 27 grader :-).

Vi fikk vi seks seilaser de to neste dagene, og den kommende verdensmesteren viste seg virkelig frem. Med god båtfart og kloke veivalg vant John Ruf flere seilaser og hadde som dårligst en åttende plass. Veldig bra, spesielt med tanke på at det var mange seilaser og gode seilere med. De fleste hadde noen droppere. For egen del gikk det ikke like bra da vinden økte. Det er nok flere årsaker, en av dem var nok at jeg ikke fikk flatet seilene like bra ut som spesielt John Ruf gjorde. Han

seilte med klassens flateste storseil. Jeg fikk flatet dem bedre dagen etter da vi trimmet om masten, men jeg skal nok endre litt på mine veldig gode Aker Seil. Jeg har klassens beste seil i lett vind. Vi finner nok ut hvordan de skal trimmes i mer vind også.

Beste plassering de siste dagene var 11.plass. Ikke slik jeg ønsker å plassere meg, men jeg var ikke bedre enn det resultatet viser. Startene var stort sett veldig bra, men jeg kunne vært enda flinkere til å seile klokere og tatt riktigere risiko. Jeg kan nok også bli bedre til å få enda bedre oversikt i starten Nå startet jeg bra i forhold til dem rundt meg men med enda mer fokus kan jeg starte bra i forhold til hele linja. Det blir en av arbeidsoppgavene fremover. Det å visualisere dette mesterskapet å endre

på seilingsmønsteret slik at de riktige valgene blir tatt. Slik at neste gang jeg seiler blir de riktigere valgene tatt oftere.

VM ble vunnet av John Ruf, en hyggelig amerikaner som ble nr 3 i Paralympic i Beijing. Nr 2 ble hans treningskamerat Carl Harroks og 3 ble regjerende Paralympicmester Paul Tingley fra Canada. Nordamerika tok revansj over Europa da VM kom. Gøy at klassen har utviklet seg der, det gir nok flere seilere, flere konkurrenter og tøffere konkurranse fremover.

Nå sitter jeg på flyet hjem, gleder meg til å komme hjem, og ser frem til å seile hjemme fram til jul før jeg igjen setter nesen over dammen og Miami. Der arrangeres 2010s første verdenscup. Sesongen avsluttes sent og begynner tidlig. Neste år er også første mulighet for å kvalifisere seg for Paralympic i London. Mye spennende som kommer.

Bjørnar