Håper de får det til!

- Det hadde vært moro med en norsk båt i Volvo Ocean Race i 2011/2012, sier Aksel som nå for lengst har fordøyd det forrige racet. Tønsberggutten som gjorde internasjonal furore som navigatør på nederlagsdømte Ericsson 3 er nå et hett navn foran det neste racet i 2011.

- Det ville selvsagt være spesielt å seile under norsk flagg i Volvo Ocean Race, men det er nok et stykke dit så vi får vente til pengene er på bordet før vi begynner å fantasere og diskutere detaljer. Om pengene kommer på plass, så er det fortsatt mye som må gjøres riktig før man har et konkurransedyktig lag. Selv blant dem som har ledet flere VOR-prosjekter er ikke en topp-plassering gitt, og dermed enda mindre for oss i lille seile-Norge, sier Aksel. Han vet nok hva han snakker om ettersom han både har ledet Academy-prosjektet sammen med Knut Frostad og var den første som ble valgt til å seile på Ericsson 3 ved siden av skipperen Anders Lewander. Dermed kjenner han fra innsiden hva som kreves for å lykkes i et slikt prosjekt.

Lite realistisk med bare norske seilere

- Det er seilt to runder med 70-foterne nå. De som har seilt før har bygget opp mye erfaring, så inngangsbarrieren om man skal gjøre noe helnorsk er høye. Dessuten er kunnskapen vanskeligere å tilegne seg før 2011-racet siden det ikke er lov med tobåtstesting. Jeg tror ikke engang at et lag som starter nå, to år før racet, vil ha like mye kunnskap ved starten av racet som tobåtsteamene hadde før starten av 2008-racet. Det betyr at de er en hel syklus etter i kompetanse. Det er nødvendig å trekke inn denne kompetansen, altså nøkkelpersoner som deltok i 2008-2009, forteller Aksel Magdahl overbevisende.

- Vi kan jo trekke inn ressurser til å «lære opp» et norsk lag, men i denne typen prosjekt er det ikke bare å lære en ting og så ut og seile – utviklingen foregår hele tiden, og de beste har vært gjennom noen sykluser tidligere. For eksempel tror jeg at selv «Groupama», som er tidlig ute denne gangen men foreløpig ganske franske og med lite VOR-erfaring, vil stille dårligere enn et eventuelt New Zealandsk lag som kommer sent på banen med de beste Kiwiene ombord. Mye kan dog endre seg underveis, sier Magdahl.- Men å diskutere norske seilere er jo uansett ikke første prioritet i denne fasen av et prosjekt.

Må ha sterk prosjektledelse

- Det er viktig å etablere en sterk prosjektledelse og nøkkelpersoner innenfor design og bygging. I seilsiden av et VOR- prosjekt er det kanskje 50 personer involvert, hvor bare ti skal seile båten i racet og hvor jobben både før og under racet må gjøres bra for at ikke resultatet skal bli skuffende. Grunnlaget blir lagt før de fleste eventuelle norske seilerne er helt up to speed. Men det er absolutt mulig å få til mye selv om man starter lavt, og det blir interessant å se hvem som er aktuelle. Ericsson 3 er et godt eksempel på det, selv om de fleste ombord hadde erfaring fra Americas Cup eller Volvo Ocean Race, og vi hadde mange Volvo-veteraner å lære av fra Ericsson 4, sier Magdahl. - Internasjonalt finnes det nå mannskap under 30 år gamle som allerede har et race under beltet og dermed besitter en veldig verdifull erfaring. Mer enn de fleste andre norske seilere, også de over 30 år. Det understreker problemet med å ha nasjonale lag, dette gjelder jo for de fleste landene i verden. De unge seilerne kommer derfor til å bli særlig etterspurt i det neste racet. Alle lagene skal jo ha tre av dem, avslutter Axel Magdahl.

Hans personlige observasjoner som navigatør på Ericsson 3 kan du for øvrig lese i neste nummer av Seilas.