Seilsporten vil pynte seg for IOC
Seilsporten vil pynte seg for IOC

Seilsporten vil pynte seg for IOC

I en rapport som ISAFs Olympic Commission forberedte for Executive Committee til ISAFs halvårsmøte nylig pekes det på utfordringene seilingen står overfor for å beholde OL-statusen.

Publisert Sist oppdatert

Det er det faktum at seilsporten er en av idrettene med lavest seertall og høyest produksjonsomkostninger i OL som bekymrer seilsportens høyeste organ ISAF. Ettersom det er fra det olympiske system det internasjonale seilforbundet henter den største delen av sine inntekter, er det ikke rart at man i de kretser tenker fremover med en viss bekymring.

Det norske IOC styremdlemmet Gerhard Heiberg er imidlertid klar på at  det er ingen i IOC som har snakket om eventuelt å ta seiling av OL-programmet. Det samme sier ISAFs tidligere generalsekretær Arve Sundheim som selv deltok i møtene mellom ISAF og IOC for tre år siden, da IOC sist hadde oppe hvilke idretter som skulle stå på programmet i fremtiden.

Stig Hvide Smith som sitter i ISAF council sier at forbundet nå agerer etter føre var prinsippet og at man ønsker å sikre seg når seilsportens sterkeste støttespillere en gang i fremtiden er ute av IOC systemet. IOC president Jacques Rogge er gammel Finnjolleseiler og har deltatt på det belgiske seilerlaget i OL tre ganger, men går av som IOC president i 2012. Seilsporten er imidlertid godt representert ved sittende ISAF president Göran Pettersson og Kronprins Frederik av Danmark, begge valgt i 2009.

Teknologi, format og valg av klasser

Det er særlig tre forhold komiteen retter fokus på i sin rapport. Det er teknologi, format og valg av klasser. Når det gjelder teknologi er det åpenbart at tracking og grafikk står høyt på prioiteringslisten og ISAF har som mål å ha en slik teknologi på plass innen 2011. En av de sterkeste kandidatene til å få avtale med ISAF er nederlandske MARC Sailing som Seilas samarbeider med og som tracker tre av årets verdenscupregattaer. MARC Saiings system kan du følge under årets Færderseilas der 150 deltakere blir fulgt fra start til mål.

Uten reell finale

Seiling er den eneste OL grenen ved siden av flerkamp i friidrett som ikke har en reell finale der vinneren av den siste øvelsen blir stående som den endelige mester. Noen kan sikkert huske dagen da Norge tok to OL gull i Athen, Olaf Tufte etter en dramatisk og spennende ro-finale, Siren Sundby etter nærmest i ha drevet i mål langt nede på resultatlisten. Heri ligger seilportens største utfordring som OL gren, dramaturgien er elendig. Man gjorde et slags grep da medaljefinalen ble innført før Kina-OL, men sporten blir neppe underholdende nok for publikum før man får en reell finale der mesteren er den som også vinner siste seilas.

Superfinale

Vi tror veien å gå er via superfinalen som ble introdusert under Lotus Cup regattaen for 49ere i Risør i 1999. Her deltok mange av verdens beste i klassen og man var så positive til denne formen at den ble videreutviklet i en skandinavisk cup for 49ere året etter. I all enkelthet går denne ut på at de seks beste båtene etter en vanlig regatta på 10-12 seilaser kvalifiserer seg til en finaleregatta der siste båt elimineres i hver av de tre første seilasene. Deretter seiler de tre beste inntil en av dem har vunnet to seilaser.

Har historisk forankring

Prinsippene bak superfinalene er ikke vesentlig forskjellig fra dem som gjelder i den skandinaviske Gullpokalen som ble innført på 1920 tallet i 6-meterklassen som da var OL klasse, og som det fremdeles seiles om, nå i 5.5 meter. Her elimineres alle som ikke har vunnet en av de tre første seilasene, og vinneren av Gullpokalen er den som først vinner tre seilaser.

I Sydney OL ble mesteren i Soling kåret etter kvalifisering gjennom fleet regatta og finaler i matchseiling.  Finalen mellom Jesper Bank og Jochen Schumann var en av de mest dramatiske og spektakulære i OLs seilerhistorie, der for øvrig det norske laget med Herman Horn Johannessen, Paul Davies og Espen Stokkeland tok en sterk bronsemedalje. Til alles overraskelse ble denne kombinasjonan tatt av det olympiske programmet.

Støttet av Norge og Danmark

Supefinalen fikk en viss oppmerksomhet i internasjonal seiling og ble blant annet fremmet av både Danmark og Norge da ISAF hadde spørsmålet oppe til debatt på et årsmøte. Superfinale ble forsøkt under Hyeres regattaen ett år, men i en vindfattig finale ble forsøket lite vellykket. Vi mener tiden nå er inne for å forsøke systemet på nytt.

Mye politikk

Valget av OL klasser er preget av mye korridorpolitikk i ISAF og ikke minst av geografisk tilhørighet. Det er trolig her de største utfordringene ligger, når man skal velge klasser som reflekterer trender innen seilsporten og som tilfredsstiller IOCs krav til utøvernes fysikk og evne til å skape underholdningsverdi.