Midtukeseilasene i Ran Seilforening

Tett: Situasjoner som dette kan det bli dyre om ikke alle involverte vet hva de driver med. Dette må regattaseilere få trene på.

Trimseilas eller tøff regattaseiling?

I Bergen-området, og sikkert også i resten av landet, er det midtukeseilasene, trimregattaene, som har størst deltagelse.

Publisert Sist oppdatert

Midtukeseilasene er en fin plass for nybegynnere å få prøve seg på regattaseiling. Noen ganger, men dessverre ikke så ofte som vi ønsker, går disse nybegynnerne videre og blir ivrige regattaseilere. For arrangørene av trimseilaser er rekruttering viktig. Vi trenger og ønsker nye seilere til regattaer. Disse er ikke alltid helt oppdatert på regler eller på båthåndtering. Noen av dem blir skremt bort etter hendelser tidlig i karrieren. For at de nye seilerne skal finne seg til rette, må de mer erfarne vise hensyn. Det er jo trening, ikke VM.

Trimregattaene er også en arena for de med høyere ambisjoner. De trenger også trening. Og vi trenger disse seilerne som representanter for klubbene, til opplæring og diskusjoner – og for å heve nivået på regattaene og til de ferske seilerne.

For at de erfarne seilerne skal få trent trenger vi fart, tette situasjoner, diskusjoner på regler og tolkninger. Faktisk mener jeg at vi selv på en «uformell» treningsregatta trenger protester. Dette vil lære de som tøyer reglene for langt hva som gjelder, og det vil trene arrangørene.

Alle må få sitt

Vi må legge til rette slik at alle typer seilere finner sin plass på trimregattaene. De erfarne seilerne kjenner hverandre og vet hva som kan forventes av oppførsel fra andre erfarne seilere. De må få lov til å bruke de mulighetene for taktikk og strategi som reglene gir. De bør også bli møtt med protester dersom regeltolkningen kan diskuteres. På denne måten får også de trent.

Når de «proffe» treffer «nybegynnerne», må de selvsagt vise hensyn. Det gjør imidlertid ingenting om nybegynnerne også forsøker å vise litt hensyn. Husk at konkuranseseileren, selv om det er trening, konkurrerer. Ofte er det få sekunder på en to-timers regatta som avgjør de første plassene. Dersom nybegynneren er usikker på regler eller på egen evne til å manøvrere fort og rett, gjør det ikke noe å flytte seg litt.

Det er lett for at en nybegynner med lite mannskap tror at disse store, «flinke» regattaseilerne med stort mannskap klarer alt og ser alt. Slik er det dessverre ikke. Også regattaseilere er bundet av fysiske lover, gjør menneskelig feil, og trenger tid på manøvrere. En felles forståelse av hverandres behov og begrensninger vil gjøre treningsregattaene til en flott arena for alle seilere.