En viktig støttespiller trer tilbake

– Hvordan kom du inn i styre og stell i foreningen?

– Som de fleste andre, gjennom barna. Særlig den eldste, Amanda, holdt på lenge, både i Optimist, E-jolle og 29er. Jollepappa-tilværelsen var veldig givende, ikke bare med egne barn, det ble også skapt godt samhold og nye vennskap med andre foreldre, forteller Bjørn.

– Dessverre må det sies at foreningen lå langt nede da jeg kom inn i 2005, med en meget liten jollegruppe på under ti seilere. Sammen med andre ildsjeler som Kai Heiås, Are Berg, Per Haugen og Dag Rosmo, ble det bygget sten på sten. Jeg tok over som klasse­kaptein for Optimist, og det ble etter hvert 50 optimistseilere på Myren!

– Initiativ fra aktive foreldre bar tydeligvis frukter?

– Ja, det er sikkert. I dag har vi noen av landets beste grupper både i Optimist og Laser. Det er jeg litt stolt av, sier Bjørn.

– Og du engasjerte deg etter hvert også i styret?

– Ja, jeg bor på Ormøya, og jeg ønsket å bidra til at seilforeningen skulle bli en attraktiv mulighet både for nybegynnere og til å hevde seg innen jolleseiling i vår bydel. Det var mye å ta tak i, minnes Bjørn.

– Etter mange års innsats fra tidligere styre fikk vi bygget et ordentlig klubbhus. Infrastruktur ellers ble bygget de kommende årene. Inntektene ble nær femdoblet på få år. I styret har jeg hatt en finger med i det meste. Jeg har arrangert en rekke NCer de siste ti årene, og det har vært gøy. Å bedre økonomien har vært viktig for meg. Summen av økte inntekter og bredt engasjement gir resultater, mener Bjørn.

– Hvordan fikk dere til det, da?

– Vi søkte kommunen og fikk på plass en betydelig utvidelse av storbåtbryggeanlegget. Leiene var dessuten alt for lave. I dag er leien fra brygger like høy som klubbens totalinntekt den gang. Økt rekruttering av jolleseilere har bidratt, og at vi begynte å arrangere nasjonale mesterskap for joller.

– Vi har jobbet veldig aktivt med alle former for støtteordninger, og det er en viktig inntektspost. Aktivitetsukene for barn fra 8–12 år om sommeren ble økt fra én til fire uker. Alt dette har bidratt til at vi idag har et godt økonomisk fundament for årene fremover.

– Du nevner aktivitets­ukene. De har jo bidratt både til rekruttering og støtte til toppseilere?

– Ja, i 2007 satte vi oss noen mål i jollegruppen. Vi skulle få en optimistseiler med til EM innen to år. Vi syntes det var hårete i den situasjonen vi var i da. Siden overgikk vi målene, og de siste årene har vi hatt mange seilere med til både EM og VM i både Optimist og Laser. Jeg var også opptatt av at foreningen skulle klare å holde på seilerne også når de ble gode, forteller Bjørn.

– Hva tenker du på konkret?

– Vel, på 90-tallet fostret Bundefjorden Seilforening flotte seilere som Eivind Melleby og Peer Moberg. De gikk til KNS fordi KNS hadde penger som vi ikke hadde. Det er flott med samarbeid mellom klubber, men la foreningene representere de seilerne de har oppfostret, mener Bjørn.

– Vi hadde et minnefond på kr 18 000 fra avdøde Arne Rufoss. Jeg ønsket å bygge opp dette fondet slik at vi skulle kunne bidra økonomisk til toppseilere i foreningen.

– Overskudd fra aktivitetsukene, som jeg har organisert de siste elleve årene, har gått inn i fondet. Fondet nærmer seg kr 500 000. Og vi har utbetalt mer enn dette de siste ti årene til en rekke seilere som har seilt internasjonalt for Bundefjorden Seilforening. Vi har dermed nå mulighet til å holde på seilerne våre, konstaterer Bjørn fornøyd.

– Noen tips til styret videre?

– Vår forening er basert på frivillighet. Det er en vanskelig oppgave. Det viktige er å få inn folk som vil noe i styrearbeidet. Vilje, engasjement, evne til samarbeid og ikke minst gjennomføring av planer man har – det er oppskriften. I Bundefjorden Seilforening er vil heldige, for det er mange som vil bidra.

– Bjørn, du har tydeligvis brent for seilforeningen i disse årene, men hva nå, blir det mer tid til egen seiling?

– Ja, det blir det jo. Jeg seiler Express og det er kjempegøy! Sammen med medeier Stefano og mannskapet, går det sånn passe. Men det er underordnet. Ett mål er å slå Siela Experience, som er foreningens ungdomsbåt. Men i år har datteren min med team fått disponere den. Så jeg tviler på at vi klarer det i år! Uansett vil jeg nok finne saker å bidra med i foreningen fremover også, selv utenfor styret.

Vi sender en stor takk til en mann som har bidratt mye uten å fremheve sin egen person, og vi kommer til å savne Bjørn i styret.

Vi ønsker lykke til med årets Express-sesong.