Nesten som «Al Capone»

M 34 er vant konkurransen som ny entype båt for Tour De France Voile. Der erstatter båten Farr 30 (Tidligere Mumm 30). Kriteriene var strenge. Båten skulle tåle havseilas. Den måtte kunne trailes, og den måtte kunne gå inn i grunne havner. Disse kriteriene mener jeg at gjør båten til en super regattabåt, også for Norge.

Rendyrket

M 34 er bygget kun for en ting, og det er regatta. Båten er avansert, men verftet har samtidig gjort alt for å holde kostnadene nede. Selve skroget er bygget i glassfiber vakuumstøpt med vinylester. Rammenverket er i kullfiber. Det er også kjølbladet og rorbladet, samt rorstokken. Lav vekt er viktig for transport. Det er også bredden. Båten er akkurat under tre meter, noe som gjør at den ikke blir beregnet som bred last. Vekten gjør at den kan transporteres etter en lett lastebil.

Du finner reglene for tillhengerlast her.

Karbonmasten fra Southern Spars er delt rett over nedre saling, akkurat som en windsurfingmast. Det gjør den enklere å transportere. M 34 var nærmest tom under dekk, men den vil bli levert med minimumsinnredning for havseilas. Det betyr en do og et bluss for å lage mat. Båten vil også få et kartbord og madrasser.

Krever et mannskap

M 34 har mye seil, og skroget gjør ikke særlig mye for stabiliteten. Båten krever folk på ripa, særlig under forholdene vi seilte båten. Selv om vi brukte brøkdelsspinnakeren, og ikke den som går til mastetoppen opplevde vi flere broacher. Båten krever en dyktig mann på storseilskjøte, kicken og spinnakerskjøte. Elan 350 tok faktisk M 34 igjen, fordi den ikke ble seilt riktig. Undervannskroget er nærmest ikke nede i vannet. Hvor lettdrevet skroget er merker man alt ved motorkjøring. Båten har en 20 hk Volvo, og gjør 8,5 knop på full gass. Selv på marsjfart slipper hekken vannet for motor.

Vi hadde over 10 m/s i kastene, og farten lå sjelden under 11 knop. På det meste var den oppe i 14 knop, men det føltes faktisk mye raskere.

På kryss skal båten seile 7,2 knop, men det var ikke jeg mann til å klare. Jeg følte det var for mye duk. Båten er veldig nøytral på roret og krever litt tilvenning. Selv på kryss slipper båten vannet i hekken. Jeg ble ikke ekstremt imponert av farten. Elan hang ikke veldig langt bak, men du verden for en følelse å seile båten. Den store fartsforskjellen vil komme når man skal seile så dypt som mulig. Jeg vil også anta at farten er svært mye bedre enn Elan 350 i lettere vind.

Billigere enn Melges 32

– M 34 er en helt annerledes båt en Melges 32, mener Christophe de Kerdrel, sjefen for Archambault. Prisen er ganske lik, men M 34 er en mye større båt. Den kan også brukes på havet. Det er tenkt at M 34 skal delta i Atlanterhavsregattaer.

– Vi har solgt båter til flere verdensdeler. To båter er alt solgt til Australia, forteller Kerdrel. Han mener at England, Italia, Spania og Australia vil bli de største markedene utenfor Frankrike, men har også tro på å selge båter til Norden.

Vi vil bygge opp en regattaserie i Frankrike. Vi regner med at utenlandske lag vil enten transportere båtene, eller leie båter fra Frankrike for å delta i de større arrangementene, forteller Christophe de Kerdrel.

Triveligere enn Al Capone

M 34 er en miniversjon av Al Capone. Den største forskjellen er at den mangler en grinder i cockpiten, ellers er dekksutstyret meget likt. Selv storseilsfallet som kommer ut av masten under dekke har M34, det er for å gjøre mastekompresjonen mindre.

Innredningsløsningen er heller ikke særlig annerledes, men M 34 er trivligere da den er hvit, ikke sort som Al Capone. Den er heller ikke like våt da mer av linene går over dekk, og ikke under dekket gjennom små hull som Al Capone. Dette gjør det svært fuktig. M 34 har også et fast baugspryd slik som TP 52, noe som gjør båten litt enklere å seile.

Her finner du bilder av GP42 «Al Capone» under dekk her.

Som fluepapir

M 34 er en utrolig tøff båt, samtidig som den ikke koster alt for mye. Klasseklubben vil sette begrensninger på antall seil som kan kjøpes, og også forby de mest kostbare løsningene.

Den spanske Archambault forhandleren spurte seilforeningen i Barcelona om å få med seg noen seilere, og det var ikke noe problem. Båter får de fleste til å få vann i munnen bare å se på den.  Dette er en båt man slipper det man har i hendene for å oppleve.

Seilforeninger i hele landet har problemer med å holde på unge seilere etter at de er ferdige med jolleseilingen. En slik båt kan være løsningen på å holde på de beste seilerene. Hva med om   seilforeninger med god økonomi kjøper slike båter å lager miniversjoner av «Nordsteam» prosjektet. At man har som mål å seile internasjonalt, og tar frem gode storbåtseilere.

Elller kanskje kjøpe inn brukte Farr 30 som heller ikke er noe dårlig båt, selv om den nå er for gammel for Tour De France.