De gamle mastene gikk over bord ved kollisjonen i Nederland. Nå får Mohawk helt nye rundholt.
ørstemann om bord etter sjøsettingen gjør klar fortøyningen
Sjefen selv på Isegran, Knut Sørensen, fikk mange grattulasjoner og lovord for godt arbeide med «Mohawk».
Under klappsalver tok «Mohawk» vannet like etter startskuddet for sjøsettingen gikk lørdag 8. mai.

«Mohawk» på vannet igjen

Det var rene 17. maistemningen på Isegran i Fredrikstad da sjøspeidernes gamle flaggskip, «Mohawk», nå totalrestaurert,  ble sjøsatt lørdag 8. mai seks år etter at båten ble rent i senk utenfor Nederland.

Publisert Sist oppdatert

Den nesten sortgrønne «Mohawk» er blitt en hvit svane! Både skrog og dekk er nå å betrakte som nytt. Båten har fått et elegant offwhite fribord i beste yachtstil. Det meste av den gamle klassiske yachtinnredningen overlevde havariet og er nå finpusset og også det som nytt. Fagfolkene ved Isegran Maritime kultursenter har gjort en formidabel jobb med den gamle, engelske seilskuta. «Mohawk» er med sine 81 tonn ingen lettvekter, og det er svære og grove dimensjoner i alt om bord.

Men også sjøspeiderne selv og deres ledere har nedlagt et imponerende dugnadsarbeide med båten. Over 30.000 dugnadstimer skal det ha gått med siden «Mohawk» kom hjem som vrak fra Nederland og til hun nå ble sjøsatt på den solide, gamle slippen på Isegran. Økonomisk har dugnadsarbeidet og gaver fra mange hold til sammen bidratt med 5 – 6 millioner kroner. Erstatningen fra Nederland ga bare 1,5 millioner, men Sjøkorpset selv har skutt inn fem millioner som stiftelsen tok opp som lån. Sent i fjor kom Oslo kommune inn med tre millioner som var nødvendig for å fullføre arbeidet på Isegran. Så rundt 15 millioner kroner har det koset å bringe skoleskipet tilbake i sjødyktig stand.

Før den gamle slipptrallen begynte å trille sakte og forsiktig ned mot vannet, var det mange taler og gratulasjoner fra ulike hold. Erik Berg, styreleder i stiftelsen Mohawk og prosjektleder for gjennoppbyggingen på Isegran, takket verftet for en imponerende jobb. Og Fredrikstads ordfører takket for at Sjøkorpset valgte Isegran maritime kultursenter til å reparere skuta.

Det har trolig aldri vært så mange mennesker samlet ute på det gamle verftsområdet der Bjarne Aas gjennom en hel generasjon bygget så mange vakre seilbåter. Nå har en stor del av våre klassiske trebåter og enda flere seilskøyter og gamle bruksbåter fast vinterhavn på Isegran. Her får båteierne god faglig hjelp, men de kan også jobbe selv på båtene. Blant tilskuerne til sjøsettingen var mange tidligere befal og elever fra «Mohawk», blant dem også to av besetningen som seilte båten over fra England for 47 år siden.

Tett som en potte

Presis klokken 14.00 smalt det i en saluttkanon nederst på slippen og den svære trallen med «Mohawk» solid fortøyd, gled forsiktig ned mot vannet. Det var som alltid med gamle trebåter, spennende om båten var tett, eller om den måtte trekkes opp på slippen igjen. Tett som en potte var den og den fløt så høyt og lett at man skulle tro vannlinjen var satt helt feil. Men alene masten og riggen til «Mohawk» veier over et tonn, og flere tonn kommer også om bord før båten er seilklar igjen. Så vannlinjen er nok riktig beregnet.

Trebåtbyggerne på Isegran har ikke bare tettet det svære hullet i skroget og reparert de andre skadene etter kollisjonen med den nederlandske fiskebåten; de har også klart å gjenskape båtens originale, fine spring. Akterskipet er løftet og linjene er nå slik hun var som «Sylvia», som hun den gang het da hun forlot Stowe & Son-verftet i England vinteren 1904. 

Det gjenstår ennå en god del arbeide ved verftet før «Mohawk» kan heise seil og vende tilbake til sin gamle hjemmhavn i Oslo. Men 6. juni er allerede fastsatt som dagen da skuta skal klappe til kai utenfor Akershus. Da blir det enda mer festivitas og hyldest før «Mohawk» igjen kan legge ut på tokt med nye ivrige sjøspeidere som skal lære seg seilingens kunst og en god porsjon nyttig sjømannsskap.