Vakker hjemmhavn i Son.
Britannia på vei inn til Son tirdag natt. Foto: Magne Klann
Stort ankerspill i galvanisert stål
Redningsskøyta lå stand by og overlot slepet til veteranen.
Mange møtte frem for å se den stolte skuta.
Knut von Trepka synes beslaget er for spinkelt.
Slept til bøya av Colin Archer.
Vakker avslutning med fotrekke i mahogni.
Rorstammen kommer opp i dekk.
Kappen og vakte skylights i mahogni.
Navigasjonsrommet er moderne utstyrt
Rederlugar akter.
Stort pentry med mannskapsmesse til babord.
Staselig i salongen
Knut von Trepka, Sigurd Coates og Thoralf Qvale.
Stort: Masten er på tilsammen 50 meter
Fornøyd: Båteier Sigurd Coates endelig i hjemmehavn

«Britannia» endelig i mål

Etter syv års byggetid ved trebåtverftet i Arkangels i Russland og endeløse rettsaker kunne byggherren og eieren Sigurd Coates endelig fortøye sin fantastiske «Britannia» til kai i hjemmehavnen Son sent tirsdag natt.

Publisert Sist oppdatert

Det ble en uendelig lang tur for motor fra Arkhangels til Son med replikaen av kong Edwards berømte seilyacht «Britannia» fra 1893. Hovedrmasten på 33 meter var på plass, men den 17 meter lange toppmasten og resten av riggen lå stuet på dekk. Bare et lite forseiil var huket på forstaget som hjelpeseil om motoren skulle svikte.

Colin Archer

-Det ble en drøy etappe fra Lindesnes til Son i sterk motstrøm og bare fem knops fart over bunn, forteller en lykkelig Sigurd Coates til Seilas tidlig onsdag morgen. Mange seilinteresserte var samlet ved bryggen midt i Son for å ta båten i øyensyn og gratulere Coutes med endelig å ha fått skuta sjøsatt og fri fra de russiske forsøkene på å stjele klenodiet. Blant de fremmøtte var skipperne på R/S «Colin Archer» og «Venus», Knut von Trepka og Thoralf Qvale, begge blant våre fremste eksperter på eldre seilfartøyer. De var imponert over nybygget og hva Coates hadde fått til i Russland. Og de hadde mange gode og nyttige råd å gi Coates når det gjaldt det videre arbeidet med å gjøre båten klar for neste års regatta- og chertersesong.

Februar

- Selv om vi endelig kom oss vekk fra Arkhangels, gjenstår det mye arbeid før alt er slik jeg vil ha det, understreker Coates. Båten vil nå ligge et halvt år i Norge, og vi skal skape en elegant yacht av denne skuta! Alt det elektriske skal skiftes, nye dørker lages, riggen finpusses og monteres. I salongen skal det komme nye møbler i skinn og hele båten skal forvandles fra en solid og velbygget skute til en elegant. kongelig seilyacht. 

- I februar neste skal alt være klart for første seiltur ut fra son. Et mannskap på 35 personer skal trenes opp for regattadeltagelse og 10 - 12 personer for chartervirksomheten. I mai legger vi kursen over Nordsjøen til Cowes. Der håper vi å kunne komme for fulle seil inn i den kjente havnen - og der vil dåpen finne sted.  Dronning Elisabeth har gitt sittskriftlige samtykke til at Coates får overta det kongelige «Britannia»-navnet.  Båten blir registrert i Gibraltar og skal seile under britisk flagg.

-Vi venter at båten skal vekke stor oppsikt i England der originalen jo var blant de beste gjennom to generasjoner.  Ingen britisk båt har vunnet så mange regattaer som nettopp «Britannia», forteller Coates.

Til Cowes

I Cowes skal «Britannia» delta i sin første regatta, «Westward Jubilee Race», der alt som teller innen klassiske seilyachter er ventet å delta. Senere vil Coates ta båten ned til Middelhavet der de mange, store kllassiske regattaene finner sted. Da må det 35 mann store mannskapet ha lært å beherske de enorme kreftene om bord i kjempebåten. Den 50 meter høye Marconi-riggen med gaffelseil stiller store krav til pressisjon og riktig timing. Ikke minst skal skipperen vite hva han gjør, for «Britannia» vil gjøre 16 knops fart i bare 6 sekundmeters vindstyrke!  Det langkjølte skroget med 5 meters dypgående lar seg heller ikke manøvrere på jollemanér akkurat.

Manøver

Innredningen består av fire doble lugarer akter, tre forut. En stor salong får nå montert peis og nye møbler. Dørkene skal også fornyes. Forut er det et stort pantry, mannskapsmesse og -lugarer. Dieseltankene tar 6,3 tonn og vanntanken fire tonn.

Med fare for at båten ville bli liggende på grunn til kai i Son, ble det rekvirert assistanse fra Redningsselskapet for å flytte skuta ut til den store bøya ute i havnebassenget. Mannskapet på redningsskøyta ble invitert om bord og fikk bese vidunderet. Men Knut von Trepka syntes jobben med å taue «Britannia» ut fra kai burde overlates til «Colin Archer». Redningsselskapets stolthet og byggenummer 1 av seilskøytene hadde løst vanskeligere jobber i sin levetid, selv om enkelte mente det måtte en kraftig motor til for å forhale seilyachten.  Men gamle Colin, bygget i 1893 - samme år som «Britannia»-originalen bler sjøsatt i Glasgow, klarte brasene uten problemer. Redningsskøyta måtte nøye seg med å ligge stand by og bivåne «Colins» elegante manøver.