Søk i arkivet

LED lanterner skal holde strømforbruket lavt.
LED lanterner skal holde strømforbruket lavt.
Strømmåleren vite at batteriets kapasietet var på 105 prosent selv etter en del bruk. Strømmåleren er laget for blybatterier.
Strømmåleren vite at batteriets kapasietet var på 105 prosent selv etter en del bruk. Strømmåleren er laget for blybatterier.
En Iskra dynamo gir 70 A, nesten tre ganger så mye som den orginale.
En Iskra dynamo gir 70 A, nesten tre ganger så mye som den orginale.
Bruktbåten klar for ny seiltur, nå med full kontroll på srømmen.
Bruktbåten klar for ny seiltur, nå med full kontroll på srømmen.

Test av Litiumbatterier har startet

Morgendagens batterier er på plass i vår gamle testbåt. Helgens tur ga positiv resultat.

Store bildet: Et 110 Ah batteri blir erstattet av et moderne Litiumsbatteri. Dette batteriet veier halvparten av blybatteriet, og Altitec som leverer det påstår at effekten er tre ganger så høy. Foto: Vetle Børresen.

Seilas bruker en Twostar 36 fra 1986 som testbenk for nytt utstyr og ideer. Dette er en båt som vi skal pusse opp med enkle midler, og en arena for å invitere forskjellige eksperter for å gi råd. I siste Seilas var strømekspert Palli Gardarsson om bord. Han mente det elektriske anlegget burde skiftes, og rådet oss også å bytte til en mer effektiv dynamo.

Forfulgt av strømproblemer
Så langt har den gamle seilbåten blitt forfulgt av strømproblemer. Jomfruturen i mai gikk til Oscarsborg, og før mørke kom var forbruksbatteriet tomt. Svakt gult lys fra lampene var alt vi fikk. Selv etter å ha skrudd av hovedbryteren falt spenningen. Vi rev ut to bæreposer med gammel morro av ledninger. Båten har hatt autopilot, varmeapparat og diverse elektroniske hjelpemidler som senere er fjernet, men ikke kablingen.
    Den største strømtyven var ledningen opp til lanternene i masten, så den ble kappet, men jeg var uten navigasjonslys.

Død motor
Noen dager sener var motoren helt død. Det vil si motorpanalet var dødt. Dette skjedde under seiltur i frisk vind, men båten er lettmanøvrert og den viste seg like enkle å seile inn til brygga som en jolle.
    For å ikke ødelegge en flott helg i pinsen tjuvkoblet jeg motoren for å få den til å starte. Dette førte til at dynamoen tok kvelden, noe som ikke spilte noen rolle. Ny dynamo stod høyt på ønskelisten.

Feilkoblet dynamo
I hu og hast før første seiltur i slutten av juni ble dynamoen montert. Denne var annerledes enn den originale, og noe gikk tydeligvis feil. I det vi skulle kappe fortøyningene viste det seg at forbruksbatteriet var helt flatt, faktisk dødt. Vi kjøpte et nytt batteri, og dro av sted. Det gamle batteriet fikk jeg med båten, og jeg kunne ikke historikken. Det nye batteriet hadde dobbel kapasitet. Men snart var også det nye batteriet tomt  for strøm.

Du kan lese mer om dynamoen her.

Søkte feil
En korrodert ølboks i kjølsvinet ga bekymring. Jeg trodde det var ledningen til den elektriske pumpen som stjal strømmen, så den ble koblet ut. Den mekaniske pumpen var dessuten mye mer effektiv. Det nye batteriet var flatt og ville ikke ta i mot strøm med min enkle lader. Nytt batteri ble kjøpt.
    Men problemet stoppet ikke. Spenningsmålinger viste  at dynamoen var koblet feil. Startbatteriet fikk for høy spenning, mens forbruksbatteriet fikk for lite. Strømmen må ha bli sugd ut av batteriet, ikke matet inn under motorkjøring.
    Vi kappet kabelen til forbruksbatteriet og brukte startkabler fra startbatteriet til forbruksbatteriet når motoren var i gang. Det løste problemet, og siste del av seilturen var uten strømproblemer.

Kontroll på strømmen
Vi har nå montert et strømovervåkningsinstrument for å ha bedre kontroll på batteriet. Det viser spenningen og hvor mye av kapasiteten som er igjen av batteriet. Det skal også vise forbruket. Hvor mye som går inn i batteriet, og hvor mye som går ut.. Det gjenstår litt studering av manualen før denne funksjonen er i gang tydeligvis. Jeg har også montert en bryter som skiller mellom start og forbruksbatteriet. Bryteren står på når jeg lader, men av når motoren er av, slik at jeg kun tapper forbruksbatteriet.
Jeg har også montert LED lanterner og tester ut LED-pærer som interiørlys.

Morgendagens batteri om bord
Rett før helgen fikk jeg om bord morgendagens batterier. Jeg har fått ombord et LiFePo4-batteri. Teknologien bak dette batteriet er spådd å bli løsningen for el-bilene. Dette er en type litiumbatteri, men skal være mye tryggere enn de batteriene som er i dagens mobiltelefoner og PCer.
    Batteriet som er montert i båten er satt samen av fire små 20 Ah batterier til ett batteri på 80 Ah. Prisen på denne pakken er heftige 10 000 kroner, ti ganger mer enn ett rimelig fritidsbatteri med samme kapasitet.

Du kan lese mer om batteriene her.


Overbeviser
Etter montering viste det nye batteriet en spenning på 14,3 volt. Etter noen dagers bruk falt det til 13,6 volt. Mitt nye instrument fortalte at batteriets kapasitet var på 105 prosent. Jeg hadde jo  tappet det en del, og ønsket å toppe det med min enkle Ctek lader, men laderen viste at batteriet var fult. Lørdag ble det åtte timers seiling med maks 15 minutters motorgange. Seilinstrumeter og også kjølboksen var på, men spenningen falt ikke.
    Søndag ble motoren kjørt i over en time, og med det var spenningen på de nye batteriene på 14,3 volt.
    For meg var helgens seiltur en helt ny verden når det gjelder strøm om bord. Jeg har vært forsiktig med  bruke strøm, men jeg vil etter hvert presse det mer. På torsdag settes kursen mot Gillelie på Skjelland i Danmark for sommerens andre seiltur. Båten er nå bedre enn noen gang.

Benktest
Utprøvingen av LiFePo4 vil foregå både som en praktisk test hvor vi prøver å finne positive og negative sider med teknologien. Vi vil også forsøke med en test i benk med avansert måleutstyr for å finne tall på hvor mye mer effektive batteriene er.
    Så langt virker det som at batteriene nærmest har utømmelig mengder energi, og mottar ladning meget effektivt. Batteriene som testes er mindre og lettere enn blybatterier. De skal være raskere å lade, og kan kjøres lengre ned. Kun 50 prosent  av energien i et blybatteri bør utnyttes. Kjøres det mer ned enn 50 prosent kan det bli skadet. Blybatteriet tar lang tid å topplade. I praksis får man sjelden ladet batteriet til mer enn 80 prosent av kapasiteten. Det betyr at man ikke får brukt mer enn 30 prosent av kapasiteten mot 80-90 prosent av kapasiteten på det moderne batteriet. Mitt batteri vil dermed gi samme effekt som tre 80 Ah batterier.
    Levetiden er forventet bedre, selvutladningen er minimal og batteriet tar ingen skade av å stå flatt.


Batteriet på plass i bruktbåten. Det kan plasseres alle veier. Vi måtte legge det ned for at de korte kablene skulle nå batteripolene. En svakhet med batteriløsningen om bord er at batteripolene står meget nær hverandre. Foto: Vetle Børresen.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

Få oppdaterte nyheter om seiling helt gratis på mail to ganger i uka.

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Axel Nissen-Lie.

Gå til toppen