Lette og planende:

DYBDE GIR FART: Kjølbåter kan også benytte bredde, det vil si skrogstabilitet, til en viss grad. Stor bredde gjør det nødvendig med to ror. Hvis kjølen er dyp får den et større rettende moment per. kilo ? og en båt som Pacer 27 kan derfor bygges ...
BREDDE GIR FART: Dragonfly 35 får enorm stabilitet fra bredden og dermed evne til å bære mye seil ? uten at båten behøver en tung blykjøl. Båten seiler derfor fortere enn stort sett alt annet. Den kan også seile på grunt vann. Et columbi egg?
HALVE VEKTEN I KJØLEN: Life 7.5 har hydraulisk kjøl på to meter, doble ror ? og 1000 kilo tilsammen! Halvparten av vekten sitter i kjølen som er 2 meter dyp.
ALLE INGREDIENSER: Doble ror, dyp senkekjøl, bred hekk og massevis av seil. Og selvfølgelig: Lav vekt og høy kjølprosent. Slik er Seascape 27.
RASK OG BEBOELIG: Pogo 30 blir utvilsomt en rask båt. En bredde på 3,70 m gir planegenskaper utenom det vanlige og en stor cockpit. Båten har to ror med rorkult. Den leveres med karbonfibermast. Prisen blir nok forholdsvis høy.
KOMPROMISSLØS: En kompromissløs kunde fikk finske båtbyggere til å strekke seg langt. En 35-foter på 3000 kg med full innredning ble resultatet!

Veien til fart

Kjølbåter er født med et innbygd handikap: Jo mer seil, desto mer stabilitet må de ha i form av kjølvekt. Og større totalvekt hemmer farten. ­Løsningen er å flytte kiloene lengst mulig ned.

Publisert Sist oppdatert

De viktigste parameterene for en seilbåts fartspotensiale er vannlinjelengde, seilareale og vekt. Alt annet er underordnet dette. Vannlinjelengden er stort sett bestemt av hvor lang båten er. Man kan fifle litt med hvordan vannstrømmen slipper båten, hvordan vannlinjelengden påvirkes av krengning og så videre, men det er ikke de store effektene en designer egentlig kan oppnå på dette området. Men nok til at det betyr noe.

De helt store gevinstene må hentes i forholdet mellom vekt og seilareale. Det finnes et teknisk begrep for dette forholdet: SA/D (sail area/deplacement ratio). SA/D er ganske enkelt et uttrykk for kraft per vektenhet. Hvis det var en bil, kunne man dividere hestekreftene med bilens vekt. Jo høyere tall, desto raskere bil.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER