Klatrekurset vel gjennomført - alle mann til topps!

Klatrekurset vel gjennomført - alle mann til topps!

Etter først en runde i klatrevegg for alle 13 deltagere, ble to høye master entret på vannet. Alle klatrere til topps - helt alene!

Publisert Sist oppdatert

Klatremester Kjetil Ingeberg gjennomførte et svært vellykket klatrekurs for 13 ihuga soloseilere, eller seilere som ønsker å klare seg alene dersom den eller de andre sover eller gjør annet ombord.

Første samling ble gjennomført først med teori så i klatrevegg med sele, Gri-gri, Jumar og diverse karabikroker. Teknikken ble demonstrert og så var det bare å prøve seg...

Ikke så enkelt de første gangene, da en gjerne ville forsøke å mer dra i tauet enn å bare skyve med foten. Etterhvert satt teknikken og de fleste kunne banke i taket. Stolte klatrere/ seilere hadde bevist at de klarer dette også alene. Og for en befrielse å henge høyt der oppe og ikke være nervøs for hva de på dekk skulle finne på når de skulle senke. Nå var det bare å trippe Jumaren, og skli rolig ned tauet med Gri-gri`en som en liten gasspedal. I en virkelig situasjon, selv om det er mannskap i båten, kan klatrerne ta seg av mastearbeidet på en svært så enkel måte, og ikke belaste de andre, som da kan gjøre helt andre ting.

Neste kveld var det ut på brygga for å entre en First 40,5 og en SunFast 35. Takk for lånet Audun og Ole Gunnar! Her opplevde de fleste at det å gå fra en klatrevegg til en mast i en seilbåt, er to helt forskjellige ting. Igjen startet vi med breafing av klatemester Kjetil. Så var det bare å prøve seg. Det går greit til første saling, men deretter vil kroppen gjerne samme vei som mastetoppen peker - bakover! Så her er det å finne tenkikken ved å feste seg til et fast fall med en karabin, heise seg i ett fall (forsøkte to, men det var ikke så greit) og deretter bar det til topps for de fleste her også.

Takk til klatremester Kjetil for et kjempebra og instruktivt kurs, nå bærer det til topps for inspeksjon og utbedring oftere enn før, men da helst ved brygga... Og vi kom vel egentlig frem til at det viktigste vi lærte - var at nå vet vi at det er andre vi skal sende opp i masta når det er behov - der ute!