Kuling fra nord
Nå har vi fått oss en real smekk over fingrene for å ha tatt lett på dette havet. Om vi tidligere har kalt Karahavet for ensformig, kjedelig og myrbrunt i fargen, ønsker vi nå og trekke det tilbake. For vi er blitt staffet for vår arroganse av en fullvoksen kuling fra nord, som nå har pisket oss i 12 timer.
Et halvt døgn med knappe tre grader i luften og voksende sjø på 20 meters dypt vann. Det er ikke lenger like behagelig om bord, men vi klarer oss ganske greit. Selv om det krever sin mann og innta brødskiver med makrell i tomat når du ikke kan legge fra deg noe som helst uten at det forsvinner i skottet tvers overfor byssa.
Trond er litt lei seg for at hanken brakk på termokoppen hans. Nå går det ikke lenger an å henge den fra seg på den faste plassen, og den har en lei tendens til og rulle rundt på dørken.
Når det gjelder seilføringen kjører vi så sikkert som mulig. Fullt rev i storseilet og kun en liten flik av rullegenuan ute. Og om det skulle bli værre, har vi muligheten til å legge bi med kryssfokka på kutterstaget. Men slik det er nå, greier vi 6 mil i timen i riktig retning. RX`n er heldigvis av det gode gamle, solide slaget. Langkjølet og tung havseiler. Vi tilgir henne lett de litt dårlige surfe-egenskapene!
I et vær som dette er vi veldig takknemlige for at Regatta.no utstyrte oss alle tre med de beste seildressene. Disse har dessuten integrerte vester i jakka, om noen skulle reagere på at det på bildene kan se ut som vi går på dekk uten. Med ull og fleece under holder vi greit varmen på vakt. Det ER virkelig forskjell på bra og dårlig seiltøy.
Vi har respekt for Karahavet nå.