MANNSKAP: Vivi-Ann Sørheim og Tom Erik Holthe fikk seg tur til Karibia som mannskap.
AMEL52: Paret fra Trondheim fikk være med en amerikansk Amel 52 som har vært underveis i 12 år.
SJEF: Ekteparet som eier båten tok avgjørelsene.

Som mannskap over Atlanterhavet

Vivi-Ann Sørheim og Tom Erik Holthe fikk krysset Atlanteren på en amerikansk Amel 52, fordi de hadde etterspurt kompetanse. Her er noen råd for seilere som vil gjøre noe av det samme.

Publisert Sist oppdatert
AMEL52: Paret fra Trondheim fikk være med en amerikansk Amel 52 som har vært underveis i 12 år.

Vivi-Ann Sørheim og Tom Erik Holthe fra Trondheim hadde opprinnelig en plan om å seile ARC eller ARC + men var ikke særlig tilhenger av å måtte seile på en spesifikk dato. Ønsket om å seile mer uavhengig og ut i fra en god langtids værmelding veiet tyngre. Etter en del leting på div. crewfindersider på nettet etter båt som ønsket et kompetent crew, falt valget på «oceancrewlink» hvor de fant et amerikansk ektepar som var på vei hjem etter 12 års jordomseiling. De tok kontakt. «De ønsket et erfarent crew og kunne mot det, tilby et opplegg hvor alle utgifter var betalt.

– Vi skulle kun dekke våre reiseutgifter til og fra båten. Vi fikk imidlertid masse andre tilbud også. Alt ifra barnefamilier på melkerutetur, nyrike østeuropeere med nyinnkjøpt stor båt som trengte kompetent skipper eller instruktør, noen som søkte etter kun «female companionship», ja det er masse folk på tur med mange forskjellige ønsker og behov, forteller langturseilerne til SEILmagasinet.

Båten kastet loss fra Lanzarote 11. desember og ankom Sainte Anne på Martinique den 31.12. De brukte 19 døgn over.

Skipperen bestemmer

– Om man er båteier og skipper på egen skute og skal dra ut på en sånn tur er det viktig å tenke over at: gjør du det, er du ikke lenger skipper, men et mannskap som må gjøre som skipper ombord bestemmer. Så kan man være så uenig man bare vil i skippers gjøren og laden. Ikke ta opp en avgjørelse som man ser på som uklok. Skipper har sin måte å løse problemer på, som du selv har ombord i din båt. Vi opplevde selv noen ganger at vi kanskje ville ha valgt annerledes, men er du mannskap så er du mannskap. Det er egentlig 2 regler som gjelder:

1. Skipper har rett.

2. Om skipper tar feil, se regel 1.

Ulike kostnadsmodeller

Det koster en god slump med penger å delta på ARC som sant nok er en opplevelse i seg selv. Mange båteiere som ønsker mannskap, vil i tillegg ha betalende mannskap. Noen har et «share expences» (S.E) opplegg som i utgangspunktet er greit nok. Det er kanskje lurt å ha en spesifikasjon på hva dette innebærer før man tar en avgjørelse. Andre har en «deltageravgift» med all inclusive på alt i fra rundt 30 dollar pr. dag til flere tusen dollar for hele turen. Ved et tilfelle fikk vi vite at vi måtte betale en egen forsikring mot evt. skade påført båten.

– Vi stusset over akkurat det da vi anser det for rimelig sannsynlig at båt og mannskap må være tilstrekkelig forsikret for å i det hele tatt få seile under ARC flagget, uttrykker Vivi-Ann og Tom Erik.

Inngå avtaler

Det viktigste vil uansett være at alt er avtalt på forhånd, og gjerne skriftlig, slik at uoverenstemmelser unngås midt ute i blåmyra. Så, vårt opplegg ble rimelig og rettferdig i og med at vi sitter på en ønsket kompetanse og motparten har et opplegg som er bra for oss. Hvis vi skulle ha inngått et S.E. opplegg ville det ha kostet oss, med mat, drivstoff, ARC avgiften og det hele, mellom 15 og 17000 kroner. Vi ble også satt krav til, av skipper, at vi måtte gå til innkjøp av redningsvester med minst 270 nm oppdrift, sikkerhetsliner og hver vår bærbare AIS som skulle festes til vesten. Dette skaffet vi oss for egen regning og vi så på det som et bevis på at skipper satte sikkerheten i høysetet. Som skipper sa: «vi vil ikke at dere skal ha dårligere sikkerhetsutstyr enn hva vi har». I tillegg fikk vi tilsendt et «crew agreement» som vi måtte signere. Altså, en kontrakt mellom oss som crew og skipper som ansvarshavende ombord om hva vi måtte forholde oss til under alle omstendeligheter under turen. Dette var veldig bra for alle parter om bord, anbefaler langturseilerne.

Kjemien stemte

– Vi dro ned til Spania og Valencia i mai for å treffe dem og å kjenne på kjemien. Kanskje det viktigste av alt når man skal leve tett sammen under et begrenset areal. Etter 2 dager sammen var det ingen tvil. God kjemi, en sikker og meget godt utstyrt båt, erfaren skipper og 1.mate, et økonomisk opplegg som var til stor fordel for oss, og til slutt masse humor, og sammen, et ønske om et fantastisk atlanterhavskryss, et minne for livet, kunne vi dra hjem og bare glede oss.

– Vi ankom Lanzarote nesten til «dekket bord» den 10. Desember. Vi ble spurt om vi hadde spesielle behov når det gjelder mat og drikke på turen, noe vi hadde. Så vi tok en ekstra tur på supermercadoen og gjorde siste innkjøp før avgang. Vi led overhodet ingen nød og hadde tilgang på alt vi måtte ønske av mat og drikke ombord. Ingen alkohol selvsagt. Vår anbefaling til andre som måtte ønske å leve ut drømmen om en atlanterhavskryss er: Gjør det. 

Kompetanse gir muligheter

Sørg for å ha kompetanse i form av seilerfaring, gjerne en D5(L), en RYA offshore/ Ocean sertifisering, lag en seilcv hvor alle skills er tatt med. Har du ikke noe av dette, men kan dokumentere din «mileage», er det en stor fordel. Også økonomisk. Selv har vi ca 50000 mil med egen og andres båter, gjennom flere tiår. RYA ocean, D5L, erfaring med delivery og charter mellom 2004 til 2007 og følte aldri at det var til ulempe, hverken når det gjelder den økonomiske biten av opplegget vårt, eller det å treffe på «det rette opplegget.» Det er tross alt bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke fikk gjort her i livet.

 

SJEF: Ekteparet som eier båten tok avgjørelsene.
SIKKERHET: De norske seilerne måtte kjøpe seg personlig sikkerhetsutstyr.
KJEMI: Livet blir tett i en båt. Det er viktig at samarbeidet fungerer for en velykket tur.
FREMME: Seilerne med landkjenning på Martinique