Mot Grønland

Etter mer enn 10 døgn i sjøen var det på tide å igjen prøve våre sjøbein på «Terra Firma».

Vi trengte påfyll av vann og litt fersk proviant. Muligheten for en dusj og litt sammenhengende søvn lokket jo også. Østkysten av Baffin Island har ikke mange bebodde områder å velge mellom; her er ikke mye folk. Vårt valg falt derfor på denne kystens største tettsted, et lite «community» ved navn Clyde River.

Clyde River er et veldig genuint sted der inuittkulturen er godt bevart. Selvfølgelig bor alle nå i tradisjonelle små hus, med en snøscooter og en firehjuling på utsiden. Men i tillegg har de også hunder og sleder. Og mange gikk i tradisjonelle klesdrakter. Kvinnene gikk med barna i en pose på ryggen, slik man ellers bare ser på bilder i museum. Her livnærer de seg stort sett av jakt og fiske. Engelsk er 2. språket.

Det første som møter oss i det vi får tampen i land er en kar med et stort smil og en like stor sjørøye. Han skal ikke ha noe for den, det er en velkomstgave!

Vann går det greit å få tak i, og i den lille butikken har de egg og bacon, og litt hermetikk.

Vi hiver håndklær og rent undertøy i en sekk og vandrer gjennom «byen» på jakt etter et sted å få oss en dusj. Folk kommer ut av husene sine og bort til oss for å høre hvem vi er og hvor vi er fra. At vi har kommet med egen båt vet alle selv om vi bare har vært der i knapt to timer.

På trappa opp til «Community Center» møter vi et par lærere fra Toronto som ber oss hjem til dem på kaffe, kaker og dusj. Det er et tilbud vi ikke kan si nei til! Vi blir også invitert på middag senere på dagen, sammen med resten av lærerstaben, hele fem stykker. Virkelig koselig!

Tidlig neste morgen, da vi gjør løs tampen, står karen med det store smilet der igjen. Nok en gang med en like stor fisk til oss. – Avskjedsgave, sier han.

Nå er vi ute i rom sjø igjen, med kursen tvers over Baffin Bay mot Grønland. Iskartene viser noen forekomster av is, og grib-filene sier stedvis ganske mye vind. Men vi gjør en «S-sving», og håper med det å unngå det meste av vanskeligheter. Forberedelser og planlegging er alfa og omega i disse farvannene.

Håper å være fremme i Nuuk (Godthåb) sånn ca lørdag.

I mellomtiden nyter vi havdønningene som forteller oss at isen i hvert fall er et stykke unna.