Sol, delfiner og push-ups på dekk

Vi skriver fra 23 50 N, 23 10 W, klokka er 1100 UTC. Stemningen blir bare mer og mer positiv nå som vi har lært å mestre Hjerterdronningen. I natt hadde vi en spennende seilas med fulle seil og en toppfart på i underkant av 10 knop. Sjøen var urolig og vi måtte jibbe en del ganger for å holde vår kurs.

LEKNE DELFINER. I morges hørte man noen hyle. Heldigvis var det ikke "kvinne over bord", kun en stor flokk av delfiner. Alle damene kastet seg ut på dekk og fikk med seg bilder av minst 20 lekne delfiner som svømte lynraskt og elegant under, foran og ved siden av båten vår. For en opplevelse! Vi var alle ute av oss selv. Denne gangen ble ikke undertegnede tatt på senga uten kamera!

Innimellom skimter vi fortsatt andre ARC-båter i horisonten og tror vi har seilt forbi en del av dem etter at vi har begynt å bli kjent med båten og tør å ha litt større seilareal ute om natta.

I natt møtte vi for øvrig det aller første skipet, MV NIPHANAREE, som hadde motsatt retning og skled i vannet cirka tre nautiske mil fra oss. Godt å ha AIS (Automatic Identification System) om bord, men det er uunnværlig å holde utkikk for å identifisere andre fritidsbåter.

AVSLAPNING MELLOM VAKTENE. To personer om gangen har nattevakt i 3 timer. Ved hvert vaktskifte fører vi loggbok og dagen etterpå legger vi alt inn på kartet. I går tilbakela vi 130 n mil, men det ble antakeligvis mange flere i og med at vi seilte sikk sakk. Vi fikk nemlig ikke plottet N og W koordinatene ved hver jibbing. Katamaranen fungerer dårlig på platt lens, men på rom slør og slør suser den forbi de fleste andre båter.

Lagene er ikke faste, slik at alle kan bli bedre kjent med alle om bord. I hvert lag har Siri plassert én person som har mer seilerfaring og én som har mindre.

Underholdningen om bord kommer av seg selv. Jenter er glad i å sole seg på nettingene, og de fleste av oss trenger å slappe av og stresse ned etter en spesielt travel høst. I går og i dag fikk vi nyte de første ekte sommerdagene i ARCen.

Sola og de lange bølgene, som vugger i et rolig tempo, innbyr til fantasering og taler direkte til det underbevisste. Det er en naturlig og menneskelig rytme i havets bevegelser. Den regenererer og kurerer sinnet.

Vi leser, lytter til musikk, snakker med hverandre og tenker at denne adventtiden blir den mest avslappede i hele vårt liv. Noen har til og med klart å drive med push-ups, sit-ups og uttøyningsøvelser på dekk.

BURSDAG OM BORD. Susys 52-årsdag ble foreviget i går kveld med en "kongelig" middag og sjokoladekake. To små lys, formet som tallet 52, ble plassert i sjokoladekaka i aktersalongen, som for første gang ble brukt til en middag.

IKKE ALLE FÅR FISK. Våre venner, "knektene" fra båten MEADOW og fra BLUESETTE skrev mail til oss i går og fortalte at alt er bra med dem, selv om de måtte kaste en del råtten mat på sjøen. MEADOW-gutta fikk heldigvis reparert spinnakerbommen. Med humoristiske vendinger forteller de om sine forsøk på å fiske.

- Det eneste vi fikk tak i var sluken til den andre fiskestanga, sa de.

Svenskene fra BLUESETTE beretter om en doradofangst på 25 kilo. De kommer til å spise fisk i flere dager nå!

Her på QUEEN OF HEARTS har vi ennå ikke våget å fiske. Jentene blir tankefulle når de hører om hvor tung fangsten kan være i Atlanteren. Foreløpig har vi hatt nok med å bli kjent med båten og komme inn i vaktrutinene.