Raskere, større og enklere

Kåringen av Årets Båt i Europa gir en god anledning å se på trender i seilbåtmarkedet. Noen retninger skiller seg ut. Brede båter er kommet for å bli, og smale hekker vil aldri komme tilbake.

Sesongens største opptur var å seile Lite XP sammen med konstruktøren Sam Manuard. Båten opphever fysiske lover. Det enormt effektive skroget sammen med den enkle riggen gir seiling nye dimensjoner. Konseptet kan skaleres både opp og ned.

Raskere turseilere

Det var interessant å seile nye Oceanis 46.1 sammen med konstruktøren Pascal Conq. Han har også tegnet vinnerbåten i 2011, den gamle Oceanis. Det var en revolusjonerende båt den gang – en turseiler med sporty seilegenskaper. Den nye 46-foteren er en ytterligere forbedring. Conq forteller at de har klart å skape et skrog med lavere motstand gjennom vannet, men som samtidig har økt stabilitet og mer plass under dekk. Båten var en fryd å seile, og jeg opplevde den som en performance cruiser. Skillet mellom klassiske familieturseilere og performance cruisere er i ferd med å viskes ut, særlig når Oceanis leveres i First-utgave.

Nye Grand Soleil 48 var en fantastisk båt. Den er bygget for å gjøre det bra i VM til neste år, og vi seilte den med racingseilene. Eieren var med under prøveseilasen og var redd for det meste om bord. Det ødela mye av seilgleden. Uten sleider i masten eller rulleforstag var det mye jobb å få båten inn og ut av havn.

Båten var et tog på kryss, og vi hadde 12–13 knop på slør med gennaker i frisk vind. Men like høy fart hadde vi med robåten Lite XP i mindre vind, og opplevelsen av fart var den doble. Grand Soleil 48 er bygget for ORCi-reglen. Den skal vinne på pølsebane. Måle­tallet er avgjørende for suksess, og da må den ikke bli for rask. En Pogo 12.50 ville seilt rundt båten på slør, og Pogo er bygget for turseiling. Det er gøy å se at det er flere båter som Pogo med på ARC. Lette og raske turseilere er en trend, selv om slike båter ikke er representert i årets regatta.

ORCi gjør at eldre båter skal være konkurransedyktige mot nye. Hensikten er også at disse båtene skal kunne brukes til tur. Men nå er vi kommet til et punkt hvor turbåter har fått et mer optimalisert skrog enn regattabåter. Måleregelen kan gjøre moderne performancebåter kjedelige.

Økt bredde tillater lettere kjøler som krever færre forsterkninger. Kjølvekt er en viktig spesifikasjon som det virker som produsentene helst ikke vil fortelle om.

To ror er også en trend, men løsningen har ikke bare fordeler. Av 15 enskrogsbåter har fem doble ror.

Flate rulleseil

Det er stadig flere som utstyrer testbåtene med Code 0-seil. Moderne rigger med små forseil krever større seil på slør når det er lite vind. Under testen i Spania var det forventet lite vind. Med store flate sløreseil er det mulig å oppnå god fart på skarp slør i lett vind. Gennaker krever litt mer jobb, men har en fordel på rommere kurs. Jeg observerte at mange beholdt Code 0-seilet oppe, også på kryss. Det øker ikke bare slitasje og soleksponering, det ødelegger også kryssegenskapene. Seilet lager turbulens foran fokkas forstag. Lusene i seilene henger ikke med, og høyden reduseres med minst fem grader.

Men det er praktisk med disse flate sløreseilene som brukes som erstatning for genua i lett vind, og som også kan spris på lens. Vanligvis rulles seilet inn i jibben. Ulempen er at det tar litt mer tid å sette opp systemet enn å hive opp en gennaker. Når seilet rulles inn, blir det også mer jobb.

Alle vinsjer akter

Noen båter har i dag bare to vinsjer som standard. Fall og reveliner er trukket bak til rormannen. Ideen er at det skal bli enklere å seile shorthanded. Samtidig blir båtene enklere utstyrt. Med selvslående fokk fungerer dette greit. For aktiv seiling er et tradisjonelt oppsett bedre. Dagens båter er store, og det er sterke krefter i sving. Alle båter over 40 fot har i dag elvinsjer, i hvert fall én. Det er ofte trangt rundt vinsjen, og når den i tillegg er plassert lavt, er det tungt å vinsje inn. Om to vinsjer skal gjøre alt, bør de være elektriske. Ved tunge vinsjejobber, som ved reving av storseilet, er det bedre å stå i forkant av cockpiten, godt beskyttet av sprayhooden.

Rette vinkler

Produsentene utvikler ikke bare nye modeller for å gjøre dem bedre. Det er også et mål å gjøre produksjonen mer rasjonell. Den stilen vi opplever som fresh og moderne i dagens båter, er også en innredning som er billigere å produsere. Båtene har blitt mer voluminøse, og det er lett å sløse med plassen. Volumet trenger ikke å utnyttes like effektivt, og det har gitt rom for billigere produksjonsløsninger: Flere 90-graders vinkler, færre avrundinger og dårligere utnyttelse av hulrom.

Vi vil også ha mer utstyr. Dette krever mer volum. Rom som kunne ha vært brukt til stueplass er stappet fulle av tekniske løsninger.

Eik er dagens trend, men når alle kommer etter, finner italienerne gjerne på noe nytt. Grand Soleil 48 har store hvitmalte flater. Benkeplaten på byssa er en stålplate der vaskekummene er presset ut av samme stykke. Båten har ingen komfyr, men induksjonsplater som kun kan brukes når båten ikke krenger.

Kartbord har stadig fått mindre plass, men nå ser det ut som trenden er snudd. Franskmenn klarer seg ikke uten dette bordet, og både Jeanneau og Beneteau har bord hvor navigatøren sitter i riktig retning.

Flerskrog kommer

De fleste kjøper båt for å feriere på sjøen. Få er like opptatt av selve seilgleden som det jeg er. Båten brukes mest for å komme seg fra A til B. Jeg har vokst opp med HobieCat, og forventer at båter med flere skrog skal gi noen fantastiske opplevelser under seil. Det gjør de ikke, men du verden for noen turbåter. Turkatamaraner er moderne motorseilere eller husbåter.

Problemet med turkatamaraner er at de koster mye. Konseptet fungerer best fra 40 fot og oppover, og da kjøper man en båt som kan sammenlignes med en enskrogsbåt på 55 eller 60 fot.

Aventura 34 er en prisgunstig katamaran på 34-fot. Prisen starter på bare 159 000 euro uten moms. Båten blir bygget i Tunisia. Det er en seilende boks – like høy som bred – og bredden er nesten som lengden. Da jeg skulle prøveseile båten var det for mye vind. Det blåste 10–12 meter per sekund og det sier sitt. Noen god seilbåt er Aventura 34 ikke, men som flytende hjem er den et røverkjøp.

Det er lettere å føle seg hjemme i en trimaran. Det blir som en enskrogsbåt med støttehjul. Astus 20.5 er en kul båt. Båten er tegnet av arkitektene VPLP, de samme som står bak «Macif» og «Banque Populaire». Astus bygger billig. 20-foteren starter på 21 600 euro uten moms, eller under 300 000 kroner for en trailbar flerskrogsbåt med overnattingsmuligheter. Min erfaring med flerskrogsbåter er at jo mindre de er, jo morsommere er de å seile. Men turseiling i en slik båt krever en sporty innstilling.

Elmotor kommer

Jeg har sett elmotor brukt på mindre seilbåter i over 10 år. En Torqeedo på hekken er også et symbol på at man henger med i tiden. Elmotor har til nå vært et kostbart alternativ. Nå så vi løsninger hvor elmotor er konkurransedyktig på pris. Astus var den eneste av de små med bensinpåhenger. Da jeg skulle seile, ville ikke motoren starte. Resultatet var at vi ble slept ut av 20-fots Aira med elmotor. Denne prisgunstige dagseileren leveres med egenutviklet elmotorløsning som koster bare 20 000 ekstra. Motoren hadde ingen problemer med å slepe trimaranen, riktignok i vindstille.

30-fots Domani har en Torqeedo-pod under skroget. Installasjonen er et hull i skroget. Selv om elmotor og batteri koster mer enn en liten diesel blir totalprisen billigere fordi installasjonen er så mye mer effektiv.

Den tredje av årets båter med elmotor er RS21. Også denne hadde en Torqeedo pop-løsning. RS21 markedsføres også som en mer miljøvennlig båt. Skumkjernen i sandwichlaminatet er av resirkulert plast. Båten er utforet slik at flere kan stables inn i en container. Det neste må bli båter som enkelt kan resirkuleres. På dette området er aluminium suverent.