Praktisk stoff fra arkivet: ankring
Sikker ankring på svai
Hvis du vil unngå bråket og trengselen i mange gjeste- og uthavner – og samtidig ønsker å finne fredelige steder hvor du kanskje kan overnatte for deg selv: Da skal du ligge på svai.
Publisert
Sist oppdatert
Seilmagasinet henter frem tidløse saker fra arkivet. Denne gangen har vi hentet frem en artikkel om ankring skrevet av Terje Bølstad i 2007. Saken er gratis i 1 uke deretter tilgjengelig for pluss-abonnenter.
Mange tror at det er en usikker måte å ankre på – og muligens har de også kjedelige erfaringer som bekrefter det. Men med godt utstyr, den rette teknikken – og så lenge det er hold i bunnen - er dette en av de sikreste måtene å ankre på.
De første årene jeg hadde båt, fortøyde vi til land – som de fleste andre på tur – med baugen inn og ett eller to ankre akter. Men etter gjentatte ganger å ha opplevd at vinden ofte snur om natten – med det til resultat at båten ofte hogg i steinene eller fjellet på land fordi ankeret akter ikke holdt, begynte vi mer og mer å ligge på svai i stedet. Vi opplever det som langt sikrere.
Da kan båten svinge fritt etter vinden. Dessuten kan man slippe å overnatte i de mest overfylte havnene, enten det gjelder gjestehavner eller uthavner.
I andre land enn Norge, som for eksempel i Danmark, finnes det ofte ikke uthavner slik vi kjenner dem. Da kan det være greit å «ligge på reden» – gjerne rett utenfor eller i nærheten av en gjestehavn. Billigere blir det også.
Nå sover jeg bare godt i båten om natten når jeg ligger på svai.
HVILKET ANKER?
Noen ankere holder best i bløt sand, andre er best i tang – og så videre. «Velg anker etter bunnforholdene» står det i enkelte lærebøker. Det er ikke alltid så enkelt, når man i små båter ofte ikke har stueplass for mer enn ett anker. Derfor er det viktig å velge et godt all-round anker. Så får du heller unngå ankringsplasser med uegnede bunnforhold.
Alle slags ankertyper kan brukes for ankring på svai – selv om noen er bedre egnet enn andre. Bruce og plogankere som CQR er de mest vanlige, men på grunn av formen krever de mye stueplass. Derfor er det mest vanlig å se dem montert permanent i egne ankerfester/holdere.
DYBDE OG LENGDE
Den vanligste feilen mange gjør ved ankring på svai, er at de legger ut for lite kjetting eller tau. Fordi draget på ankeret bør være mest mulig parallelt med bunnen, må tau eller kjetting være tilstrekkelig langt. Siden kjetting er tyngre, kan den være kortere enn et tau.
For ankring i vanlig vær bør en kjetting være 3 ganger dybden eller mer. Et tau bør være minst 5 ganger dybden. Disse lengdene må økes i dårlig vær. Selv om du bruker tau, bør de nærmeste 4–5 metrene nærmest ankeret likevel være kjetting.
For at du skal vite hvor mye tau eller kjetting du har lagt ut, må det merkes – for eksempel for hver 5. meter. På kjetting kan du male eller bruke tape. På tau kan du sy inn fargede tråder – eller kanskje bruke tape. Bruk gjerne forskjellige farger som du selv har oversikt over.
De som ligger mye på svai, bruker som regel kjetting. På grunn av tyngden er det da greit å ha et ankerspill til å trekke den opp igjen med. En av fordelene med å bruke tau, er at det er lettere å få opp igjen. Ankerkjettingen i en turbåt av noe størrelse bør minst være 50 meter lang. Et tau bør være lenger, og det må være et synketau. Tykkelsen på tau eller kjetting må tilpasses båtens størrelse og/ eller vekt. Se tabellen under, som er hentet fra forsikringsselskapet Gjensidiges anbefalinger for ankring på utsatte steder.
Flere ankerspill er bare lagd for tau. Da kan eventuelt blytau være et alternativ. Det er tau med en innlagt streng av bly. Lengden man bør bruke av denne type tau, avhenger av tauets tyngde. Ofte vil lengden kunne ligge et sted mellom kjetting og vanlig tau.
Dimensjoner
| Båtlengde | Vekt | Kjetting | Tau | Ankervekt |
| under 6 m | 1000 kg | 6 mm | 10 mm | 2 kg |
| 6-8 m | 2500 kg | 7 mm | 12 mm | 5 kg |
| 8-10 m | 5000 kg | 8 mm | 14 mm | 10 kg |
| 10-12 m | 9000 kg | 8-10 mm | 14-16 mm | 15 kg |
| 12-14 m | 13000 kg | 10 mm | 16 mm | 20 kg |
| 14-16 m | 16000 kg | 10 mm | 18 mm | 25 kg |
| 16.18 m | 20000 kg | 12 mm | 20 mm | 30 kg |
Anbefalte dimensjoner for anker, tau og kjetting, i forhold til båtens vekt. Ankervekten er for moderne ankre med god gripekraft. Tabellen er oppdatert, og er ikke lenger lik som i artikkelen som stod publisert i 2007 hvor dimensjonene var langt grovere.
DAUMANN
Lengden av tau eller kjetting kan eventuelt gjøres noe kortere ved å senke ned en større vekt – en såkalt daumann – på kjettingen eller tauet. Det kan være en hjemmestøpt sylinder av for eksempel bly, men de fåes også kjøpt ferdige.
Daumannen må sjakles til/rundt anker-kjettingen eller tauet, og den må ha en egen line for nedsenkning og opphaling. Poenget med den ekstra vekten, er å trekke ankerlinen ned nærmere bunnen, for å gi en mer optimal vinkel for trekkaften på ankeret.
Jeg har aldri brydd meg om å bruke en slik daumann, men det kan være nyttig, spesielt på steder hvor det er dårlig svingeplass.
LIGG TRYGT
Selv har jeg ligget på svai i liten kuling i en stor, åpen bukt på Østlandet – uten problemer. Bunnen bestod av leire, og selv med en kjetting på bare 4 ganger dybden, lå vi sikkert og trygt. På en bunn av løst mudder – som man ofte finner i Danmark – pleier jeg å legge ut 40 meter kjetting på 3 meters dybde – hvis det er svingeplass nok. Da ligger vi relativt trygt, selv om dette egentlig er en meget dårlig ankringsbunn.
VALG AV ANKERPLASS
Stedet du vil overnatte på, bør først og fremst velges ut fra forhold vedrørende bunntype, dybde og beskyttelse mot sjø og vind. Bunnforholdene kan du ofte finne informasjon om i kartet. En ideell ankerbunn består av leire, men sand gir også godt ankerfeste.
Unngå å ankre på steinbunn. For det første vet du aldri hvor godt ankeret egentlig sitter, og for det andre kan det være vanskelig å få det opp igjen hvis det har kilt seg fast. Dybden bør være mer enn 3 meter, men av praktiske grunner mindre enn 10. Har du ikke en dybdemåler eller et ekkolodd, bør du lage en loddline (en line med et lodd eller noe tungt i enden) som du kan måle dybden med før du ankrer. Ankringsplassen bør være best mulig beskyttet mot bølger. Helst også mot vind, men det betyr ikke så mye når du ligger på svai. Ofte kan du ikke sikre deg mot vinden i noe fall.
Dessuten må det være svinge- plass nok. Hvis du ankret på 10 meters dyp med tau, må du legge ut minst 50 meter. Det betyr at du kommer til å svinge rundt ankeret ditt i en sirkel med en radius på 50 meter! Da er det viktig at du beregner riktig stedet der du dropper ankeret, slik at du unn- går kontakt med land – og andre båter. Husk at de andre båtene på svai også svinger.
De færreste legger ut en ankerbøye, så du vet ofte ikke hvor ankeret deres ligger. Du kjenner heller ikke til hvor langt ankertau de bruker. Da må du forsøke å gjette deg til det ut fra vindretning, og plassere eget anker slik at din båt ikke skal kunne treffe de andre båtene.
Selv om du finner en ankringsplass for deg selv – hvor du håper å kunne ligge alene – må du regne med at det snart kommer flere som ankrer rett ved deg. De kommer fordi de ser deg ligge der, og de regner med at du er en spesialist i ankring – som vet hva du gjør. Mange av dem vil ikke skjønne hva den røde ankringsbøyen din er, og de vil heller ikke forstå hvor mye du (og de) vil svinge – og at de derfor burde ankre opp lenger unna enn det de ofte gjør.
DEN ENDELIGE TESTEN
Det er naivt å kaste ut ankeret og håpe på det beste – slik mange gjør. Du kan ikke ta ankerdrammen før du har forsikret deg om at ankeret sitter så godt som du ønsker. Etter at du har latt ankeret gå, skal du først bakke opp forsiktig til å begynne med, slik at ankerlinen blir stram, og ankeret får satt seg. Deretter skal du teste hvor godt det sitter.
Som alt annet må du øve litt på dette for å få erfaring. Med min 10 tonns båt kan jeg på leirbunn gi bånn pinne akterover uten at båten dregger. På andre – mindre gunstige bunntyper – vet jeg omtrent hvor mye jeg skal gi på akter før jeg kan forvente at båten begynner å dregge. Ved å ta peiling på to steder på land, langs en og samme siktlinje, kan du finne ut når båten ikke lenger beveger seg akterover. Når det nærmeste stedet ikke lenger beveger seg i for- hold til det lengst unna, ligger ankeret (og båten) fast.
Er du opptatt av hvilken trekk-kraft på ankeret motoren gir, kan du forsøke å beregne eller måle hva dine forskjellige pådrag akter tilsvarer i kraft, og ved hvilke vindstyrker en like stor kraft vil virke på ankeret.
Så lenge du ligger for anker skal du regelmessig ta peiling på flere steder på land, for å forsikre deg om at båten ligger på omtrent samme stedet. Du må naturligvis ta hensyn til at den vil svinge med vinden.
Du skal aldri forlate en båt som ligger for anker. Minst en person bør alltid bli igjen i båten – som ankervakt. Den personen må være i stand til å heve ankeret og redde båten hvis noe uforutsett skulle skje.
Normalt ligger båter på svai med baugen mot ankeret (og vinden). Men det er ingen lov som sier at det må være slik.
Bruker du kjetting, bør du da passe på at den ikke riper opp og skader båten.
Når du skal ha opp ankeret igjen, går du forsiktig og sakte mot ankeret med motor, mens kjettingen (eller tauet) tas opp manuelt – eller med ankerspillet.
VIS AT DU HAR ANKRET OPP
En båt som ankrer på et sted som ikke er sikret som båtplass – eller et sted der den kan komme i veien for andre båter under fart – skal føre en ankerlanterne om natten. Det gjelder alle slags båter; motor og seil.
Lanternen skal kunne ses på en avstand av minst 2 nmil. Det er en hvit, rundtlysende lampe. Fartøy på over 50 meter skal ha to ankerlys. Om dagen skal en oppankret båt heise en figur som ser ut som en rund, sort ball. Ankerlanterne og/eller dagmerke er det på langt nær alle som ligger på svai som bruker, men du bør gjøre det – for din egen sikkerhets skyld.
.
