11, 5 meter måler Kabangen.
Hook og Nui fra Moken-folkene, samt thailandske Lokang som er longtail-kaptein hjemme i Thailand.
Sjekke detaljene....kun tre!
Runar Wiik med palmeseilet som henger tli tørk.

«Kabang» til Trebåtfestivalen

Torsdag åpner Trebåtfestivalen i Risør. 140 båter er påmeldt, i tillegg tillegg til en 40 fot lang seilbåt som er  laget av en eneste lang tømmerstokk.

Publisert Sist oppdatert

EKSOTISK: Kabangen fra Mergul-øyene i Kristiansand under Tall Ships Race.

Kon-Tiki-museet deltar i sommer med en thailandsk steinalderbåt som seiler langs kysten, og blant alle skutene i Tall Ships Race-havnen i Kristiansand i helgen møtte vi tre thailendere og deres noe spesielle trebåt. Sammen med filmregissør  Runar Wiik holder de stand ved en 11,5 meter lang stokkebåt, eller «kabang», som er det lokale ordet for «båt» på molkenfolkets språk.

17 tresorter

Båten består av én stokk, er lagt av 17 forskjellige tresorter, hvorav de myke delene byttes ut hvert år. Kun stokken er permanent. Seilet består av vevede palmeblader, som må tørkes raskt hver gang de er blitt våte. Man regner med at båtens form har vært mer eller mindre uendret de siste 10.000 årene.

– Vi vil seile så lenge vi kan med det originale palmeseilet, men etterhvert vil vi byttes det ut med norsk ullseil, forklarer Wiik, og bergunner dette med at klimaet for å tørke seilet her i Norge ikke er like bra som i båtens hjemlige farvann. Vanligvis holder palmeseilet én sesong i hjemmefarvannene.

eEd på turen er Hook og Nui fra Mokenfolkene, samt thailandske Lokang som er longtail-kaptein  hjemme i Thailand og som hjelper til med å  oversetter mellom mokenfolkenes språk - thai og engelsk.

Kabangen ble transportert til Stavanger for å seile til Oslo. Det er et arkeologisk eksperiment, da formen på båten er identisk med helleristninger fra norsk bronsealder. Hvis steinalderfolk i Thailand kunne lage en slik stor uthult stokkebåt, så kanskje folk i bronsealder også gjorde det? Målet med turen er å teste om båten er sjødyktig i norske farvann, eller om det kun er en godværsbåt.

Utrydningstruet

– Mokenfolket lever som sjønomader på øygruppen Mergui, utenfor den burmesiske kysten. Området består av 8-900 øyer, hvorav én tilhører Thailand og resten Burma.  Det er via denne ene øya at vi har kommet i kontakt med mokenfolket, forteller Wiik, som lager en film om de  rundt 2000 menneskene som er igjen av dette sjønomadefolk som regnes som lavest på rangstigen blant thaiene.

Siden 2004 har flere og flere mokenfamilier forlatt båtene sine og etablert seg på land. Den moderne verden presser seg på og tekniske hjelpemidler frister mange. Ved å skape interesse for moken i andre deler av verden vil mokenfolket få en ny forståelse av hvor viktig denne flere tusen år gamle kunnskapen de innehar om havet er for resten av verden og vår felles kulturarv.

Risør Trebåtfestival åpner torsdag 4.august. Les om båtene, konsertene og regattaene her