Fra arkivet: Jean Marie Finot og Pascal Conq

Jean Marie Finot viser Seilas tegningene av den nye 40 fots turbåten.
Jean Marie Finot viser Seilas tegningene av den nye 40 fots turbåten.

Fremtiden er fransk

Vi hadde ventet å treffe to av verdens mest innovative seilbåt­konstruktører i et maritimt kontor med utsyn over Atlanterhavet, eller i et moderne kontorbygg som reflekterer den nytenkning som har brakt Jean-Marie Finot og Pascal Conq i front når det gjelder design og materialvalg for moderne havseilere. Litt overraskende var det derfor å finne Groupe Finot i et tannlegekontor midt inne i den lille landsbyen Aradon, uten så mye som et skilt på døren.

Publisert Sist oppdatert

Fra utgave 1-2004 Seilas: en tidløs artikkel som nå har blitt tilgjengelig digitalt. Jean-Marie Finot og Pascal Conq var på dette øyeblikket akkurat i gang med å utvikle Pogo 40, før Class40 var etablert.

Seilas besøkt de to konstruktørene som etter å ha ledet an i utviklingen av båter til ekstremkappseiling på havet, nå vil bruke kunnskapene fra soloseilaser som Vendée Globe og Transat til å gi oss fremtidens turbåter. At mye av teknologien som i utgangspunktet er utviklet for ekstreme kappseilingsbåter etter hvert tilflyter «vanlige» seilbåter, ser vi stadig eksempler på. Nå vil Groupe Finot gå ett skritt videre. De vil gi oss turbåter med tilnærmet de samme seilegenskaper som jorden rundt-racerne.

–Nøkkelord for utviklingen er lav vekt og høy stabilitet, sier nestor i laget Jean-Marie Finot. –Det er forutsetningen for å skape en rask båt. Fart gir både trygghet og seilerglede. Går farten utover sikkerhet eller om bevegelsene i båten blir ubehagelige, er det bare å bremse litt, sier Finot.

<p>Mike Goldings «Group 4» viser den spesielle riggen utviklet av Finot.<br></p><p><br></p>

Mike Goldings «Group 4» viser den spesielle riggen utviklet av Finot.


Egentlig arkitekt

At Finot ble båtkonstruktør skyldes tilfeldigheter. Han vokste opp i fjellene ved Strasbourg og er utdannet arkitekt. Det var i prefabrikerte hus han så fremtiden, men et samarbeidsprosjekt med sin gamle skolekamerat båtkonstruktøren Philippe Harlé om utvikling av byggeteknikk for båter åpnet nye veier. Jean-Marie Finots første egne konstruksjon kom i 1967, et oppdrag for en venn som trengte en båt til dagsturer.

ANNERLEDES: «Revolusion» var langt forut for sin tid, og deltok i fire Admiral's Cup. Men ingen kopierte Finots linjer.
ANNERLEDES: «Revolusion» var langt forut for sin tid, og deltok i fire Admiral's Cup. Men ingen kopierte Finots linjer.

Året etter kom «Ecume de Mer», en mini havseiler på 7.6 meter som skulle bli Finots store gjennombrudd. Hele 1300 båter ble bygget og klassen spredte seg helt til Japan og Australia. Etter to seire i Quarter Ton Cup i 1970 og 72 fulgte entonneren «Revolusion», en utradisjonell båt som vant hver eneste seilas hun stilte opp i fra 1976 til 1979. Men Finot likte ikke måleregler og da han så hvordan IOR-regelen utviklet seg, sa han stopp.

–Når en regel blir for dum, kan jeg ikke bygge båter etter den. Havet er sannheten. Jeg vil lage båter for havet og ikke for måleregler, sa han på sitt franske filosofiske vis.

Dermed ble det produksjons- og entypebåter for Beneteau som han i dag har tegnet nærmere 35 forskjellige båter for. For det meste turbåter som er populære i chartermarkedet, men også regattabåter vi kjenner godt her hjemme, som First Class 8 og nå senest Årets Båt i 2002 First 27.3. I alt er ca. 30.000 båter bygget etter Groupe Finots tegninger. Det gjør firmaet til et av de mest benyttede i verden.

I 1985 ansatte Finot Pascal Conq, også han arkitekt og en som kom til å sette ytterligere fart i firmaets evne til nytenkning. Conq ble raskt partner i firmaet og fikk Finot til igjen å se på utviklingsbåter.

I førstedivisjon

Etter tre mindre vellykte trimaraner i Formula 40-klassen fikk Groupe Finot full klaff med sine Mini Transat 6.5, og deres båter vant den populære soloseilasen i 1989, 91 og 95. Da Alain Gautier skulle seile i det første Vendée Globe med en Open 60 gikk han til Finot som tegnet båten for ham. Denne hadde imidlertid riggproblemer og ble ikke bedre enn nr. 6. i regattaen. Men Gautier kom tilbake, og sammen med Christophe Auguin og senere Yves Parlier tok han båtene fra Groupe Finot til topps i alt som var av solo- og tomannsseilaser fra 1990 til 2002. (Se neste side!)

Elume du Mer, Finots første og største kommersielle suksess.
Elume du Mer, Finots første og største kommersielle suksess.

Ingen andre designere kan vise til en lignende merittliste innenfor dette området, og ingen har som Groupe Finot påvirket utviklingen av Open 60 og 50-klassene.

Før Vendée Globe-seilasen i 2000 utstyrte Finot sine 60-fotere med vridbar vingmast slik man hadde sett på trimaranene, og for å holde den sprederløse masten oppe lot man vantene strekke til en bom på hver side av skroget (se bildet over). Desjoyeaux vant som vi vil huske regattaen i hard kamp mot Ellen MacArthur, mens Yves Parlier på mirakuløst vis klarte å bygge opp karbonmasten på egenhånd etter mastebrekk i Sydishavet.

Jean Marie Finot og partneren Pascal Conq.
Jean Marie Finot og partneren Pascal Conq.

Pust i nakken

Naturlig nok måtte Finots hegemoni på ett eller annet tidspunkt bli utfordret. Engelske konstruktører som Rob Humphries og Merf Owen er etter hvert kommet på banen, og med Volvo Ocean Race i sikte har også Bruce Farr laget en Open 60 «Virbac» som i fjorårets Transat Jacques Vabre la alle konkurrentene bak seg. Likevel er det overraskende at ikke Finot var med da den nye regelen for Volvo 70 som jo er basert på «Open»-teknologien, ble utviklet, og firmaet har så langt ikke mottatt forespørsler om å levere tegninger til Volvo Ocean Race i 2005. Både Finot og Conq later til å ta dette med ro. Med nye bestillinger fra Beneteau, lanseringen av en 40-fots cruiser/racer og den spennende Open 6.5 som vi omtaler behørig på annet sted i bladet, har arkitektene nok å henge fingrene i.

Skissen viser hvordan bølgen bryter ved tradisjonelt skrog (øverst) og open type.
Skissen viser hvordan bølgen bryter ved tradisjonelt skrog (øverst) og open type.
Finots skisse viser våt flate ved tradisjonelt skrog (t.v.) og open type (t.h.). Open type har symmetriske flater, en tradisjonell båt «banan». Det gjør den logirig ved krengning.
Finots skisse viser våt flate ved tradisjonelt skrog (t.v.) og open type (t.h.). Open type har symmetriske flater, en tradisjonell båt «banan». Det gjør den logirig ved krengning.

Designfilosofi

Som nevnt beskriver Jean-Marie Finot lavt deplasement og høy stabilitet som grunnleggende faktorer. Groupe Finots brede båter har stabilitet og egenskaper nesten som en katamaran. Han sier videre at midtseksjonen er utgangspunktet for båtens design.

–Vannlinjeplanet skal være mest mulig symmetrisk og ikke formet som en banan, sier han. Det oppnås ved at linjene akterover skal være «i familie», uten brå endringer i løpet. Vannet skal endre retning minst mulig.

–Det gjør båten lettere å styre ved krengning uten at den blir logirig, sier Conq. Derfor studeres diagonalene nøye. Tverrseksjonene skal være minst mulig bøyde, men jevnt avrundet. Et fullt forskip gir større dynamisk stabilitet og en mer stabil båt, ikke minst unna været. Spisst forskip kutter bølgene bedre, gir mykere gange og er bedre på kryss, men gjør båten vanskelig å seile, særlig unna været, og stiller større krav til mannskapet. Linjene i baugen bør være rette og ikke negative. En bredere båt har mer kraft. For å krysse bra trenger man kraft og spiss.

–Utfordringen ligger i kompromisset mellom disse, sier Finot og Conq som er samstemte i at dette er selve grunntanken i deres designfilosofi.

–Lett konstruksjon gir lavt tyngdepunkt, sier Pascal Conq. –Dyp kjøl med liten bulb er bedre enn grunn båt med stor bulb, det gir lavere totalvekt.

«Loire Atlantic» ble nummer 9 i årets Jacques Vabre.
«Loire Atlantic» ble nummer 9 i årets Jacques Vabre.

Karbon blir enerådende

GROUPE FINOTS MERITTER

Fra 1990 til 2002 var Groupe Finot fullstendig dominerende øverst på restultatlistene for solo- og tomannsseilaser:

Boc Challenge 90/91

1. Christophe Auguin «Groupe Sceta»

2. Alain Gautier «Générali Concorde»

Vendée Globe 92/93

1. Alain Gautier «Bagages Supérior»

4. Yves Parlier «Cacolac d'Aquitaine»

6. Jose Luis de Ugarte «Eskadi Europa»

Boc Challenge 94/95

1. Christophe Auguin «Sceta Calberson»

Vendée Globe 96/97

1. Christophe Auguin «Geodis»

2. Marc Thiercelin «Credit Immobilier de France»

4. Eric Dumonton «Casino d'Etretat»

Around Alone 98/99

1. Giovanni Soldini «FILA» (class I)

2. Marc Thiercelin «Somewhere» (class I)

1. J.P. Mouligné «CCP Cray Valley» (class II)

2. Mike Garside «Magellan» (class II)

Vendée Globe 2000

1. Michel Desjoyeaux «PRB»

4. Marc Thiercelin «Active Wear»

La Baule-Dakar 91

1st Alain Gautier «Bagages supérior»

Europe 1 Star 92

1. Yves Parlier «Cacolac D'Aquitaine»

Route du Café 93

1. Yves Parlier «Cacolac D'Aquitaine»

Route du Rhum 94

1. Yves Parlier «Cacolac D'Aquitaine»

2. Alain Gautier «Bagages Supérior»

TransBoc 94

1. Yves Parlier «Cacolac D'Aquitaine»

Europe 1 Star 96

1. Gerry Roof «Groupe LG»

Route du Café 97

1. Yves Parlier «Aquitaine Innovations»

Route du Rhum 98

1. Thomas Coville «Aquitaine Innovations»

Course de l'Europe 99

1. Yves Parlier «Aquitaine Innovations»

Transat Europe1-Newman star 2000

3. Mike Golding «Team Group 4»

Transat Jacques Vabre 2001

2. Mike Golding/Marcus Hutchinson «Ecover»

Route du Rhum 2002

2. Mike Golding «Ecover»

3. Joe Seeten «Arcelor Dunkerque»

1. Nick Moloney «Ashfield Healthcare»

Begge er overbevist om at karbon er fremtidens materiale, ikke minst når det gjelder rigg. Lav vekt høyt oppe betyr mye for stabiliteten. Moderne ekstruderingmetoder kommer til å bringe kostnadene ned slik at karbonmaster om noen år kommer til å bli enerådende. Ekstrudering betyr imidlertid at profilen blir lik oppe og nede. Dermed blir den lite fleksibel og trimbar for bøy. Isteden vil man vri masten slik at den følger inngangen til storseilet. En lett og stiv mast muliggjør også enklere bardunering. Fremtidens rigg er utstyrt med fokkestag og to enkle vant, gjerne av tau (aramid) med sterk visning akter, inntil 40 grader. Uten akterstag oppnår man større akterliksbue i storseilet som gir betydelig flexing i toppen.

Vi nærmer oss drømmebåten i Jean-Marie Finots øyne. Fikk han det som han ville, ble alle båter fra Beneteau også utstyrt med ballasttanker omgående – immediatement!

–Svingkjøl er for komplisert for turbåter, mener Finot. Ballasttankene kompenserer for kjøttvekt på rekka og med tanker både for, akter og i borde har man mange muligheter for å trimme båten. Den kan seiles som en Laser der man trimmer forover for å redusere våt flate og opprettholde tyngden i motsjø og lite vind, akterover i mye vind og unna været. Ellers kan man velge å seile med tomme eller fulle tanker etter behov. Optimal krengning for «Open» båtene er 22 grader. Hvis man med utgangspunkt i denne krengningen går fra tomme til fulle ballasttanker i lo, øker farten med hele 10 prosent. Reduseres krengningen til 15 grader med fulle ballasttanker, øker farten bare med 6 prosent i forhold til 22 grader krengning uten ballast. Med 15 graders krengning øker komforten betydelig for turseilas.

Vi spør Jean-Marie Finot hvilken båt han er mest stolt over av alle han har skapt i årenes løp.

–Det er umulig for meg å svare på. Jeg har fem barn og jeg er like glad i dem alle.

Nyskapende 40 foter

Jean-Marie Finot, Pascal Conq og tredjemann i designteamet, David de Premorell, arbeider nå med en 40 fots turbåt der mye av kunnskapen fra Open-klassene kommer til uttrykk. Båten skal være konkurransedyktig på pris og koste rundt NOK 1.5 mill uten seil. Denne er bygget i glassfiber, men har karbonmast og vannballasttanker. Båten vil være overlegen det turbåter i dag kan by på av fart og spenning. 40 fot er etter designernes mening en optimal størrelse, tatt hensyn til pris, vedlikehold og bruksområde. Dette er også en størrelse der det er mulig å håndtere seil alene, eller med begrenset eller utrenet mannskap. Pascal Conq påpeker også at evnen til å håndtere en båt med fysisk styrke henger sammen med båtens deplasement. Derfor er en båt som veier fem tonn mye enklere å håndtere enn en tradisjonell 40 foter på åtte tonn eller mer. Også når det gjelder rigg og dekksarrangement er dette enklere enn hva man er vant med. Akterbarduner eller lensetakler er unødvendig og fordi bommen peker sterkt oppover og trimmes hovedsaklig ved skjøteskinnen lengst akter, trengs heller ingen bomvang. Fordi båten har to ror er den lett og styre også ved krengning. Pogo 40 skal kunne oppnå over 20 knop på en frisk slør, men vil likevel være trygg og sjødyktig.

Båtens data: LOA 12.18 m, Bredde 4.40 m, Dypg. max 3.00 m. Vekt 5 tonn, Storseil 61-72 kvm. Genua 42 kvm, Spinnaker 152/167 kvm To lugarer, 8 køyer
Båtens data: LOA 12.18 m, Bredde 4.40 m, Dypg. max 3.00 m. Vekt 5 tonn, Storseil 61-72 kvm. Genua 42 kvm, Spinnaker 152/167 kvm To lugarer, 8 køyer