VAKUUM: Stadig flere båter støpes ved at luften suges ut av en plastfilm som presser laminatet sammen. Her fra Beneteau som bygger Figaro.
ONESHOT: Bindemiddelet på vei til å nå ut i laminatet på en Diva 34 SC. Båten støpes i en omgang, også med bunnforsterkningene. Det gir en homogen konstruksjon.
4 GAMMELDAGS: Få verft innreder båten etter at dekket er montert slik som Hallberg-Rassy. Det krever flere arbeidstimer.
METALL: Noen båter har en avstivingsramme av metall. X-Yachts var pionerer på området. Nå blir dette erstattet av karbon.
FORARBEID: Skum og glassfiber legges i formen tørt før det plastes inn og bindemiddelet tilsettes. Det gir en bedre arbeidsdag med minimalt av søl og lukt.
LETTERE: Noen verft bygger skott av sandwich som lamineres fast, og dekkes av finer. Det øker styrken, og reduserer vekten.
TRANSPARANT: Båter støpt med vakuum er ofte uten gelcoat under vannlinjen. Det gir bedre kontroll på resultatet.
STRUKTUR: Nye Figaro 3, bygget av Beneteau har skott en viktig del av båtens avstiving. Alt er bygget i sandwich, støpt med vakuum, og laminert sammen.
Figaro 2
INNERLINER: De fleste turseilere har en avstivings- ramme limt mot skroget. Det fungerer så lenge rammen blir plassert med presisjon.

Slik bygges moderne seilbåter

I brosjyrer dreier det seg om puter, farger og tekstiler, men det er hvordan båten er bygget som avgjør pris og kvalitet. Vi vil her forsøke å forklare forskjellene på ulike båter, og si noe om fordeler og ulemper.

Publisert Sist oppdatert

Plastskrogene kan se ganske like ut, men flere verft har tatt i bruk avansert produksjonsteknologi for å produsere mer effektivt, ta miljøhensyn, eller for å høyne kvaliteten. SEILmagasinet har samlet informasjon fra de største båtprodusentene og gransket hvordan skrogene blir bygget.

Et seilbåtskrog utsettes for store krefter. De største kreftene kommer i området rundt kjølen og riggen. Jo tyngre kjøl, og jo mer seil, jo mer krefter vil båten bli påført. Moderne båter har gjerne mer stabilitet i kraft av skrogets bredde. Det tillater en lettere kjøl, som igjen krever mindre styrke i skroget, noe som gjør båten lettere og billigere. Dessverre har flere produsenter sluttet med å oppgi kjølvekt, data som i stor grad forteller om båtens kvalitet.

PLUSS-ARTIKKEL - KREVER INNLOGGING

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Digitalt månedsabonnement

79,-

pr. måned

BESTILL HER

Digitalt
årsabonnement

699,-

pr. år

BESTILL HER

Gullabonnement
Blad og digital

899,-

pr. år – 6 utgaver + Norske Gjestehavner

BESTILL HER