Fartsdoktorens hemmeligheter

– Jeg tar opp flere hundre båter hvert år, men det er svært få av disse som har et optimalt undervannskrog. De som har det, er gjerne de du ser på toppen av resultatlisten i regattaer, fortsetter han. SEILmagasinet snakker med guruen i det han er i gang med å optimalisere en Sun Fast 3300, som kommer direkte fra fabrikken. På vannet er en eldre Sun Fast 3200 akkurat blitt ferdig, og fått et bedre ror og kjølprofil.

– Det er mye å hente på detaljene. 49er-jollene ble tidligere levert med en elendig finish. Et forskningsprosjekt regnet ut at en slik jolle i optimalisert utgave vil passere 150 meter foran over målstreken i en olympisk regatta. Der er grunnen til at 49er jollene som skal delta i OL i Tokyo har vært innom Nærsnes. Da vi besøkte verkstedet var det også to Finn-joller, den ene tilhører Anders Pedersen. Nå vil også storbåtseilerne ha det lille ekstra som jolleseilerne har vært opptatt av lenge.

– Det jeg gjør er ingen hemmelighet, og det meste kan folk gjøre selv, forteller han ærlig. Men det krever innsats. Simen Løvgren hadde sin tidligere Sun Fast 3200 hos Ferskaug, og fikk en ny båt etter behandlingen.

– Jeg kan legge på ti prosent fart på hele polardiagrammet, var hans tilbakemelding etter jobben ble gjort.

Eira Naustvik har også en slik båt, og sliter med å holde følge med søsterbåtene som har vært hos doktoren. Selv splitter nye båter, rett fra verftet kan gjøres raskere.

Start forfra

– Det er mer å hente på å gjøre en jobb på undervannskroget enn å kjøpe de dyreste seilene, mener Ferskaug. Det er også billigere. Jobben kan betales inn bare ved hjelp av sparte drivstoffkostnader.

– I utgangspunktet må gammelt bunnstoff og primer skrapes vekk, anbefaler eksperten. Han skraper vekk det gamle bunnstoffet med en god skrape, og starter fra baugen.

– Det er mest å hente på et glatt forskip, og jobben er så tung at ikke alle kommer i mål. Derfor er det smart å begynne der det gir mest nytte, mener eksperten.

Når bunnen er skrapt ren, kan oppbyggingen av grunning og bunnstoff starte.

Sandpapir og tynner

– Sliping mellom lagene, og pene strøk med grunning og stoffing er hemmeligheten. Det er samme oppskrift som å få bestemors salongbord pent, mener Ferskaug.

For hvert lag som legges blir det topper og daler, og dette må slettes ut før neste lag påføres. Resultatet blir bedre om det legges flere tynne lag, enn færre tykke lag. Både bunnstoff og grunning kan tynnes før pålegging. Ferskaug bruker noen ganger sprøyte for optimalt resultat, men det blir bra med en fin mohair rulle også.

Bunnen kan gjerne pusses med grovt papir i starten, ned mot 60 korning. Sandpapir montert på en plate med et kosteskaft er effektivt.

Han tegner kruseduller på flaten med blyant, og kan på den måten følge med på hvordan slipingen jobber seg ned i overflaten.

– Med fortynnet maling flyter den sammen før det herder, og danner en jevn og fin overflate, erfarer eksperten.

Mellom grunningsstrøkene kan finere papir som 230 korning brukes. På siste bunnstofflag er 800 papir bra.

Hardt bunnstoff gir bedre resultat enn selvpolerende. Selvpolerende kan også slipes, men er så mykt at det må slipes svært varsomt.

Han ser fordel i hvitt bunnstoff fordi det da blir det enklere å oppdage båtens groe, men det gror også mer på hvite flater. Hardt bunnstoff er mindre effektivt, men kan reaktiveres med en lett runde med sandpapir før høstsesongen.

Strømledende bunnstoff

– Den største feilen mange gjør, er at de ikke leser bruksanvisningen på boksen. Særlig utfordrende er VC17. Den er i utgangspunktet så flytende at den ikke skal tynnes, men løsningsmiddelet i malingen er så kraftig at det løser opp herdet VC17. En rull brukt med VC17 kan brukes mange ganger, tørket bunnstoff på rullen vil bli rennende igjen.

Det gjør også at det ikke nytter å male over VC17 flere ganger. Strøkene må starte under, og rulles oppover, forklarer Ferskaug.

Han mener man må være svært forsiktig med å pusse på et skrog med VC17, fordi laget er så tynt.

– En annen feil er at folk legger VC17 helt opp til roret. Det gir uheldige følger, mener eksperten. Kobberet i bunnstoffet er strømledende, og reagerer med aluminium på rorhylsen og rorakslingen. Det gjør at aluminiumen blir en offeranode og tærer.

Bedre profiler

– De fleste båtene har mye å hente på en bedre finish på kjøl og ror. Særlig båter med jernkjøl bør behandle kjølen, ikke bare for å redusere motstanden, men også som behandling mot rust, forteller Ferskaug. Både ror og kjøl er bygget på en kosteffektiv måte. Det er tidkrevende arbeid å få dette perfekt.

Han bruker billig IR-lampe for å tørke ut overflaten skikkelig før behandling. Dette trikset er også en av hans hemmeligheter.

– Mange turseilere har også en stor glippe mellom roret og skroget, og ved å redusere glippen, vil roret få bedre grep, mener eksperten. Han har gjort slike jobber hvor båteieren har opplevd at båten blir enklere å holde på kurs. Også denne jobben kan de fleste klare selv, mens båten henger på skroget.

Også overgangen mellom kjøl og skrog kan gjøres mer elegant. Her brukes det en fleksibel fuge. Det som stikker ut kappes vekk, og overgangen bygges opp på ny med sikaflex eller tilsvarende fugemasse.

– Finn det stedet roret er nærmest skroget, bruk billig pakketape på skroget på dette stedet, sett roret tilbake, og fyll sprekken med epoxysparkel, forklarer Ferskaug.

Han forteller at også at det er mye å hente på å gjøre akterkanten av kjøl og ror skarpere, men at en skarp kant, også krever vedlikehold.

På Sun Fast båtene fester han kryssfinerplater på baksiden av kjølen etter at de er slipt godt inn til metallet som en anleggsflate. Her bygges kjølens akterkant opp med glassfiber og epoxy. Kjølens nye skarpere kjølblad gjør kjølen litt bredere, og det vil gi båten bedre grep etter et slag. Båter med lange og smale kjøler trenger fart for at kjølen griper, og kan ende opp å drive sidelangs om båten ikke seiles optimalt. Kjølbladet på Sun fast 32000 er bygget ut med 70 mm.

– Forkant av ror og kjøl er også viktig, og er avgjørende for vannets laminære strøm langs profilet, forklarer eksperten. Forkanten skal ha en jevn og fin avrunding.

– Om roret vibrerer og lager ulyder, så er ikke profilen optimal, og fart går tapt, mener eksperten.

Ferskaug er ikke den eneste som utfører slik optimalisering. Et italiensk J/70 lag ble tatt for å optimalisere kjølen, og det er forbudt i klasseregelen. De fleste klassene har en regel om hvordan undervannskroget kan optimaliseres, men under Nor Rating er det ingen tilleggstid for å gjøre båten raskere. •

Per Ferskaug

Per Ferskaug startet sin seilkarriere som Tornado-seiler og seilte for Norge i klassen i 1984 sammen med Halvor Smith. I 1994 konstruerte og bygde han «XOZ» en banebrytende F28, en båt som vant det meste. Han støpte både skrog og dekk på sideskrogene i samme form. Og båten var den første med rett baug. Ferskaug er utdannet flyteknikker, men driver nå Amundsen Båtslipp på Nærsnes i Asker.