Tid for riggsjekk

– Riggen bør du i tillegg sjekke selv hvert år, men en proff sjekk av riggen er en billig forsikring med tanke på rigghavari. Selv bør du sjekke riggen flere ganger i året. Frekvensen kommer an på bruk og båttype. Særlig etter harde belastninger i mye vind bør man sjekke riggen. Regattabåter der dimensjonene er minst mulig for å spare vekt, er mer utsatte enn overdimensjonerte langturbåter, sier Magnus Mørk i Norsk Riggservice.

Mørk har mange års erfaring med varierte riggoppgaver, blant annet i America’s Cup og i den internasjonale klassen RC44, men han har også fulgt opp flere av de beste storbåt-lagene i Norge.

– For en solid turbåt anbefaler jeg å ta en grundig sjekk omtrent hvert fjerde år. Det innebærer blant annet å løsne stag og vant for å se etter deformasjoner i stående rigg. Du bør rense og smøre alle bevegelige deler. Sjekk også splintene og erstatt ødelagte splinter med nye, teip skarpe kanter og så videre, råder han.

Havnen i Son, der Magnus Mørk har riggverkstedet sitt, er full av båter på land. Han peker og forklarer på en mast som skal opp om noen dager.

– Noe det syndes mye mot, er gjenbruk av splinter. Metallet i en splint blir svekket når den er bøyd ut og inn igjen. Splinter koster nesten ingen ting. Pass også på at splintene er grundig teipet med elektrikerteip når de er på plass. Da unngår du at seil eller tauverk hekter seg fast og ødelegges.

Sjekk riggen selv

Når du sjekker riggen selv, er det greit å konsentrere inspeksjonen om noen spesielle punkter.

– På selve masterøret bør du se etter sprekker på masten der beslagene er festet, forklarer Magnus, og fortsetter:

– Hvis masten er ren, er det lettere å se skader. Vask og poler masten, så oppdager du eventuelle feil underveis. Hvitt, melaktig støv rundt beslag er tegn på oksidering. Hvis hull og deler er deformert av oksideringen, vil reparasjoner være nødvendig.

– Sjekke at vant og stag er hele. Vaier er satt sammen av flere ståltråder – såkalte kordeler. Se etter rust og tegn til brudd. Hvis du ser at én kordel er røket, må vaieren byttes. Sjekk særlig helt inntil terminaler (innfestingen til vaieren). Det er ofte der vaieren skades først. Sjekk også strekkfiskene. Se at de ikke er bøyd eller deformerte, og at gjengene er hele.

– Gammelt fett på strekkfisker vaskes bort med diesel. Husk alltid å smøre gjengene før du strammer riggen igjen, hvis ikke vil gjengene lett kunne skjære seg.

– Når du sjekker riggen, kan du samtidig sjekke om skroget har skader i tilknytning til riggen. Det kan lett oppstå skader rundt mastefoten og festene til vant og stag. Her er det store punktbelastninger på båten.

Rullesystemet

Rullesystemet er utsatt fordi det er store belastninger og bevegelige deler. Der rullene møter vaieren i forstaget kan det oppstå slitasjeskader. I verste fall vil forstaget ryke og masten falle ned.

– Sjekk at rullesystemet fungerer som det skal. For å sjekke om vaieren er skadet, kan det være nødvendig å demontere rullen nede ved dekket. Slitasje videre oppover kan forekomme ved overgangene mellom hver del i forstagsprofilen. Dette er vanskelig å sjekke. Ved en profesjonell kontroll av riggen vil vi anbefale når forstaget bør skiftes.

Generelt sier man gjerne at levetiden på stag og vant er opp til 15 år. De kan gjerne holde lenger, men da vil materialet være redusert. Ved slitasje kan levetiden selvsagt være kortere.

Vinsjer

Bevegelige deler i vinsjen er satt inn med fett. Etter lang tids bruk blir fettet hardt, og det blandes inn møkk.

– Åpne vinsjen og gjør rent med diesel. Ikke bruk for mye fett når du setter det sammen igjen. Et tynt lag på en av to overflater som møter hverandre, er tilstrekkelig, sier Magnus Mørk.

Ta vare på tauverket

På masten vi inspiserer, er fallene bevokst med grønske. Magnus påpeker at fallene ofte blir mer slitt i havn enn under seiling. Vi beveger oss opp til salingen, og får bekreftet hvorfor. Fall som sjelden brukes, står festet på samme måte hele tiden. Hvis de blir stående å slå, slites de på samme sted hele tiden. På denne aktuelle masten har fallene slått mot salingen, og de er blitt slitt nesten gjennom strømpen.

– Ikke sett fast fallene på samme måte hver gang, råder Magnus.

– Oppdager du slitasje på utsatte steder tidlig nok, kan du øke levetiden ved å kappe en halvmeter, eller snu fallet. Det samme gjelder alle tau som får slitasje på samme sted over lang tid. Det er en god idé å ta fallene av masten når de ikke brukes over lang tid, slik som gjennom vinteren. Bytt dem ut med trekkesnorer, vask dem i varmt, såpefritt vann og oppbevar dem tørt. Gjør du det hvert år, kan levetiden lett dobles. Fallene slites av møkk, salt og sollys – og selvsagt av slitasje. Dyre tau av Dyneema og Spectra strekker seg lite, men tåler mindre enn tau av polyester.

Klatre i rigg

Er du usikker på å klatre i riggen, bør du overlate det til en profesjonell. Det skjer dessverre en del ulykker knyttet til dette. Mange er overraskende uforsiktige når de lar seg heise opp i riggen, synes Magnus, som selv har opplevd en nestenulykke. Her er noen tips.

• Bruk en båtsmannstol som er tilpasset formålet, eventuelt klatresele som er riktig strammet.

• Ikke bruk kroken til fallet. Bind fallet fast med pålestikk.

• Bruk to sikringspunkter. To fall vil være fornuftig.

• Sørg for at den som strammer fallene nede i båten, er fokusert på oppgaven. Han eller hun holder livet ditt i hendene.

• Bruk avlaster og eventuell selvhaler på vinsjen. Bruk så mange tørn på vinsjen du får plass til.

• La fallet bli stående på vinsjen, sikre fallet med både avlaster og dobbelt halvstikk når den som klartrer, er oppe.

• Pass på at tauet ikke glipper av vinsjen når personen skal ned igjen.