En genial, planende plan

Noen ganger er det spesielt spennende å ha denne jobben. Spesielt de dagene det blåser mellom 10 og 14 m/sek og man sitter i reportasje-RIBen på vei til Nærsnes for å seile en båt som Seascape 27. Da kribler det mer enn litt.

Det har lenge vært forventinger til Seascape 27. Helt siden en av initiativtagerne til båten, Andraž Mihelin, luftet idéen om en større søster til Seascape 18, har man ant at dette vil være noe som trigger de «fartsgale». Og det har de lyktes med.

Bak en båt som Seascape 27 ligger det en plan. På mange plan, faktisk. Båten skal være familie- og shorthanded-vennlig, den skal være rå og adrenalinskapende og den skal være enkel å håndtere under de fleste forhold. Et kinderegg som ikke er så enkelt å fylle.

– Den passer for sånne som meg, som vil seile litt shorthanderegatta, litt mannskapsregatta – og gjøre det fort. Og gjerne på andre steder enn der hvor båten ligger til vanlig, sier importør Tor Hove til SEILmagasinet.

– I tillegg er den interessant for en stor gruppe som aldri seiler regatta, men som seiler for å ha det gøy. Det er ikke så mange som prater om dem, men de er der ute. Jeg tror halvparten av de som har en Elan 37 i dag, ikke seiler regatta, men seiler for å ha det gøy, sier han.

– Men den største gruppen, tror jeg, er de som i dag har en båt de seiler regatta med, men på grunn av et ikke like stort engasjement hjemme blir ikke båten brukt til for eksempel turseiling. Disse overnatter sjelden i båten og de tror jeg det er mange av.

Hove mener også at det finnes potensielle kjøpere i de som ønsker seg en ekstrabåt.

– Si at fire stykker har hver sin turbåt. Om disse fire toner ned kostnadene til å seile regatta i båtene sine og i stedet bruker pengene på en Seascape 27, kan de seile tur med sin egen og seile regatta i en «gøybåt», mener han.

Om markedet for en slik båt er segmentert på den måten importøren skisserer, kan ikke vi stå inn for, men «gøybåt» – dét kan vi være med på.

Gasspedal

Vi starter prøveseilingen fra Nærsnes i Indre Oslofjord. Det blåser opp mot 13 m/sek fra sydvest. Bukten ved Nærsnes gir oss god le til å sette storseil og rulle ut hardværsfokken, som er satt på et indre forstag. Bukten er slik at det blåser lite der inne, men rundt neset kan man se det går hvitt. Det er supre «moroforhold». Selv inne i bukten kjenner vi at det akselererer. Vi opplever en skikkelig gasspedal-følelse.

– Dette planer jo bare for storseilet, sies det om bord, med dårlig skjult entusiasme.

Vi setter gennakeren på 72 m2 før vi er ute i fjorden i fri vind – og venter. Smiler og venter. Så tar vinden tak og fyller gennakeren der ute på baugsprydet. Hihaaa! 12 knop. 15 knop. Du verden! Dette går fort. For fort: Fjorden er knapt lang nok og minutter på vei nedover blir nesten til timer på vei oppover igjen...

Men nå er vi imponerte. Det blåser stivt, men vi har fullstendig kontroll. Selv når vi provoserer henne på det grådigste, har vi 100 % rorgrep. Når vi ligger nesten tvers på sjøene og ønsker å falle av er det nødvendig med kun et lite drag med rorpinnen og tivoliet begynner. Vi raser over bølgene i rene Volvo Ocean race-stil. Vannet fosser over dekk og knopsmåleren forteller oss ting vi nesten ikke tror på: Over 20 knop! Superlativene blander seg med adrenalin om bord. Smilet sitter løst, dette er en helt spesiell båt.

Men etter den søte kløe, kommer den sure svie. Vi skal oppover igjen. Mot vinden. Først enkeltheten: tre–fire armdrag og vips er gennakeren kontrollert nede på dekk. Vi vrenger rundt og møter de samme bølgene som har gitt oss så mye moro på vei nedover. Ok – her måtte det litt justeringer og fintrimming til: fathead-storseilet er stort og uten akterstag er man avhengig av å trimme dette riktig for å få et tilstrekkelig stramt forstag, og hardværsfokken må man trimme hardt nok og finne riktig posisjon på innhalet. Etter litt føling sitter trimmen riktig og vi gjør 6,3-6,4-6,5 knop på bidevind.

Rorene er dype, faktisk dypere enn rorene på en Elan 350. Dette gir en ekstrem rorkontroll, det eneste negative som også importøren kommenterte, er rorutslaget. Dette er for dårlig, men ifølge Hove er det noe som blir løst på produksjonsmodellene som skal påbegynnes i januar neste år.

Når man først er inne på negative elementer, er det ikke helt forenlig med letthåndterlighet og å ha taulik på storseilet.

– Jeg vil nok anbefale sleider på masten, sier Hove.

– Og en bom som ikke dropper i dekket uten at storseilet er oppe. En skikkelig kick som holder bommen oppe, er et must, mener han.

Mot

Det vil være å lyve om det var like moro oppover som nedover, men det er slett ikke så galt. For Seascape 27 har masse stabilitet og den er svært lettdreven slik at du er fort igang igjen om du må pine litt ekstra gjennom rossene.

– Det første som slo meg, var nettopp stivheten på båten. Som sammenligning bør det nevnes at hardværsfokken på Seascape 27 er på 14 m2, mens den samme type fokk på min Elan 350 er på 19 m2, sier Tor Hove, som var med oss ut på prøveseilingen.

– I de forholdene som vi var ute i tåler båtene omtrent det samme, og da snakker vi om en båt som veier en fjerdedel av Elan 350-en, forteller han.

Cockpiten i Seascape 27 er stor. Den fungerer også godt i slagene når mannskapet skal flytte seg fra side til side. Vi opplevde det som litt trangt for rormannen når båten krenger på kryssen, i tillegg til at fotstøttene var litt for langt ut i borde. Nå er dét riktignok erfart med en rormann på 192 høydecentimter, men litt trangt føltes det.

Det aller meste av liner er sentrert rundt luken og plasseringen er enhver lukemanns drøm. Dekksutstyret er komplett og tilpasset båten, lett og dimensjonert slik at det ikke er for tungt å jobbe for mannskapet. Vekt er nettopp et nøkkelord når det kommer til Seascape 27. Skal man lage en båt som dette, må designerne hele tiden tenke vekt. Og det bærer også båten preg av. Det er ikke mye ekstra om bord her, for å si det enkelt.

Den er bygd i vinylester og rigg, spredere, bom og baugspryd er i karbonfiber. I stedet for en tung innenbordsdiesel har Seascape kommet opp med en løsning hvor en påhengsmotor har fått plass midt i båten – ifølge verftet skal dette fungere tilfredstillende, samtidig som det sparer vekt og kostnader.

Downhill-regatta

Tor Hove hadde også høye forventinger til båten og var like spent som oss denne vindfulle ettermiddagen i september.

– Forventingene mine var høye, ja. Mest imponert er jeg av hvor brukervennlig båten er. Den har svært god stabilitet og her er det muligheter for «grisekjøring» også for dem som ønsker å seile alene, sier han.

– Med denne vil jeg ikke være engstelig om ungene vil suse avgårde på egenhånd, heller. Selv med kun hardværsfokken går dette veldig fort.

– Med litt sunt vett, selvfølgelig, legger han til.

Etter prøveseilingen diskuterte vi internt i redaksjonen om hvor vidt alle er tjent med senkekjølløsningen; om ikke noen kunne vært tjent med en fast kjøl for å slippe kjølkassen under dekk og få ekstra salongplass. Dette er importøren uenig i.

– Kjølen er litt av opplegget. Det er et salgsargument enkelt å kunne sette båten på en henger og ta den dit du ønsker. Men du trenger et BE-sertifikat for å kunne kjøre den lovlig på tilhenger.

– Jeg har også ambisjoner om å arrangere «downhill-seiling». Det er så ekstrem forskjell på kryss og lens, folk vil jo stort sett seile lens, at en regatta langs sørlandskysten for eksempel, hvor kryss-returen skjer på tilhenger, skal man ikke se bort fra, sier Hove.

Under dekk

Under dekk er det ikke all verdens fasiliteter, men mer enn man skulle tro. Helt fremme i baugen er det to lange køyer som gjør jobben sin og i «salongen» er det to benker som også fungerer som hver sin køye. I skutesidene har designerne satt inn glassflater som gir både lys inn og fint utsyn. To luker i dekket og lyse overflater gjør også sitt til at det blir lyst under dekk.

Mellom «salongen» og forpiggen finner du toalettet på styrbord side og plass til seil på babord. Seascape har montert en «klaffedør» som kan lukke mot forpiggen og en som kan lukke mot salongen. I skottet har man lagt et lag med tynn metallfilm slik at dørene lukkes magnetisk.

Undertegnede har god erfaring fra ferieseilas med familien i en J/92. Boforholdene er ikke helt ulike, men det som gjør det levelig i J/en er varmeapparatet. Vi bruker ikke det så mye når vi er under dekk, men etter en lang, og gjerne våt seildag, er det et must å kunne skru på 3,9 kW og blåse ut all fuktighet. Det trenger du også i en Seascape 27 om du planlegger noen overnattingsturer på våre breddegrader.

Seascape 27 har tre trykktest­ede tanker som skal sørge for at det ikke er mulig å gå ned med flagget til topps. De to tankene i akterskipet gjør også sitt til at du får ekstra lange kistebenker under dekk.

Konklusjon

Med SeasScape 27 har man vært tro mot planen om å lage en fartsfylt båt. Det er ikke gjort store kompromisser i forhold til vektbesparelse, samtidig som man har greid å holde seg borte fra kostnadsdrivende materialer. Dette gjør at båten er relativt billig og dermed oppnåelig for mange.

Summen av alle inntrykkene vi satt igjen med etter prøveseilingen, var svært positive. Smilene i reportasjebåten på vei hjem var bredere enn da vi kom – og da er jo mye gjort, ikke sant?