260 TONN: Tilsammen 260 tonn båtvrak ble samlet inn i Oslofjorden i 2020. I år er målet å heise på land 400 tonn.
260 TONN: Tilsammen 260 tonn båtvrak ble samlet inn i Oslofjorden i 2020. I år er målet å heise på land 400 tonn.

260 tonn «bare toppen av isfjellet»

I fjor hentet Kambo Marina ut 260 tonn vrakgods fra Indre Oslofjord. «Dette viser at systemet svikter», sier Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond.

Publisert Sist oppdatert

– Disse båtene ble samlet inn kun i indre Oslofjord. Det sier oss at det må finnes veldig mange tonn utrangerte plastbåter langs hele den norske kystlinja. Vi har bare sett en liten flik av dette plastproblemet, sier prosjektforvalter Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond til SEILmagasinet.

Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond
Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond

Én million i støtte

Handelens Miljøfond støttet i fjor sommer og høst Kambo-prosjektet med i overkant av én million kroner. Fondets midler kommer fra en kontingent på 50 øre per plastbærepose som kjøpes eller selges i Norge.

– Vi så for oss at vi skulle samle inn joller og kajakker med en totalvekt på rundt 90 tonn, men det viste seg at flertallet av båtene var store. Snitt-vekten på båtene har vært 1,3 tonn, sier Kjetil Svelland i Kambo Marina.

– Egentlig burde jeg ikke være overrasket. Etter at vrakpantordningen kom på plass i 2017, med utbetaling av 1000 kroner til den som tar med båten til en gjenvinningsstasjon, så er jo det en grei ordning for folk som kan dra båtvraket med seg på en henger. Men, det er et stort men her, legger han til;

– Maksvekten på båten er tre tonn, og de store båtene blir ikke fanget opp av denne løsningen. Og hva skjer da? Jo da er det mye enklere – og billigere - å glemme båten, og la den sakte med sikker forsvinne fra vannskorpa. Dermed er hele problemet overlatt til det offentlige, sier han.

– Det er ca. 900 000 fritidsbåter i Norge og hvert år selges det mellom 5 000 og 10 000 nye båter. Da sier det seg selv at mange gamle båter blir etterlatt, sier Eckhoff i Miljøfondet.

– Hva er en bedre løsninger?

– Statlige ordninger må på plass også når det gjelder destruksjon av større båter. Og et sentralt båtregister ville gjøre det enklere å spore tidligere eiere.

«Hvorfor så vanskelig»

– Handelens Miljøfond ønsker sterkt at et båtregister kommer på plass. Som privatperson og båtmann fatter jeg egentlig ikke hvorfor dette skal være så vanskelig. En annen ting er jo alle kostbare redningsaksjoner som blir satt i gang fordi det ikke er mulig å spore eieren av en båt på avveie, sier Eckhoff.

– Etterlatte båter er et enormt problem for plast i havet. Plastskrog er laget av materialer som aldri forsvinner, sier Terje Eckhoff

I dag har Handelens Miljøfond to prosjekter som dreier seg om båtinnsamling. Det blir i år en videreføring av Kamboprosjektet. Da skal også Ytre Oslofjord med. Ambisjonen er innsamling av 400 tonn vrakgods. I tillegg har fondet et prosjekt i Boknafjorden, der bedriften Ecofiber skal gjøre det samme som Kambo gjør i Oslofjorden.

– Hvor hast er det med å få kontroll på dette forurensningsproblemet?

– Dette er akutt. Jo lengre vi venter, jo mer plast får vi i havet. Disse båtene går sakte, men sikkert i oppløsning, og da er det for sent, sier Terje Eckhoff.

LETTVINT: Lettere å overlate vraket til det offentlige enn å håndtere det selv, sier en oppgitt Kjetil Svelland i Kambo Marine som i 2020 samlet inn 260 tonn båtvrak fra Oslofjorden.
LETTVINT: Lettere å overlate vraket til det offentlige enn å håndtere det selv, sier en oppgitt Kjetil Svelland i Kambo Marine som i 2020 samlet inn 260 tonn båtvrak fra Oslofjorden.
Powered by Labrador CMS