Brukt eleganse

SEILmagasinet har testet utallige nye båter gjennom årene. Mange av disse er i dag populære bruktbåter. I en ny artikkelserie tar vi frem gamle tester og snakker med eierne om deres erfaringer. Først ut er Beneteau Oceanis 40, en populær fransk båt som ble lansert i 2007.

Lekre linjer og hytte på vannet

For ti år siden skrev vi at med Oceanis 40 har Beneteau ytterligere befestet posisjonen som produsent av kvalitetsbåter for turseilere. Prisen står seg godt i forhold til kvalitet. Båten er tegnet av Berret Racoupeau med interiør fra italienske Nauta. Den er linjelekker og viste uventede gode seilegenskaper under den delen av testen som foregikk i lett vind. Båten skilte seg positivt ut designmessig den gangen med blant annet to ratt.

Flere av eierne vi har snakket med sier at designet, linjene og romslig cockpit er noe av årsaken til at de falt for denne båten.

Paul Chr. Paulsen fra Bergen, som har eid sin båt i mer enn ti år, sier dette:

– Båten har fungert utmerket i 12 sesonger. Det har ikke vært noe å utsette på funksjonaliteten, så lenge den blir brukt som hytte på sjøen. Og det er en fantastisk hytte vil jeg si: 28 meters strandlinje fordelt på to langsider og akter med badebrygge, tre dusjer, to toaletter, seks sengeplasser og en cockpit og kabin som innbyr til et godt liv om bord.

Testseilingen

I testen skrev vi dette om seilingen: Når det blåste hadde båten noe avdrift, og den hadde tjent på en tyngre og dypere kjøl. Styringen er temmelig direkte og små bevegelser med rattet gir store utslag, men til tross for to ratt er båten relativt lett på roret. Seilføringen er lett justerbar, men båten er rank og oppmuntrer ikke til havseilas.

Til denne kommentaren sier Trond fra Sandefjord at han selv ikke opplever sin båt som rank, men at den i hard sjø kan virke lealaus og ha etterskjelvinger. Trond forteller videre at han opplevde liten storm med båten under en seilas til Danmark. Alt fungerte fint når det ble revet tilstrekkelig. Alle følte seg trygge. Riggen fungerte greit og det samme gjorde vinsjene.

– Det er jo viktig å reve i tide, sier han.

Trond har ikke baugpropell på båten, men den er allikevel grei å manøvrere i havn, sier han. Den drar stødig til den ene siden ved bakk og oppleves som lettmanøvrerbar.

For ti år siden skrev vi at testbåtene RM 1200, Beneteau Oceanis 40 og Bavaria 39 overrasket positivt. Oceanis 40 hadde standard seil som var klart enklere enn Hanses, Bavarias og Sun Odysseys, men den klarte likevel å bite seg fast i feltet, i hvert fall så lenge det var lett vind. Når det blåste opp derimot, bar Oceanisen preg av at den hadde for lite vekt i kjølen.

Trond har kun hatt originalseilene i hele båtens levetid. Paul Chr. Paulsen skriver om båtens seilegenskaper at han har forsøkt å seile regatta, men at det fort ble slutt på det.

– Båten er underrigget for normal seilas innaskjærs, for treg i akselerasjonen, og som på mange båter i samme kategori er det vanskelig å trimme storseilet, sier Paul.

Dekk og cockpit

I 2007 skrev vi at det var god fremkommelighet på dekk og fin ankerbrønn. Rigg og dekksutstyr er i god kvalitet med to Harken skjøtevinsjer og to vinsjer på hyttetaket til fall og liner. Standardseilene var av rimelig, men ikke spesielt høy kvalitet. Det er meget bra cockpit-komfort for mannskapet, noe mindre bra for rormannen. Båten fikk pluss for stuerom og plassering av kartplotter og betjeningsfunksjonene til motoren. Du må også frem til hytta for å justere storseilskjøtet. Oceanis og Sun Odyssey har alle store, moderne cockpiter.

Kristen Thorsen forteller at kona falt for cockpiten med det store og faste bordet.

Trond Ryen fra Sandefjord brukte ordet «partybåt», fordi den store cockpiten innbød til samling av venner under de sosiale stundene i havn.

Fransk eleganse under dekk

Vi skrev også i testen at interiøret, med lekre tekstiler og tre-finish, var nær de beste. Kjøperne hadde valget mellom én eller to akterlugarer. Begge har to bad. Versjonen med én akterlugar har dobbeltkøya på tvers, ett toalett og bysse i vinkel samt sofa på babord side, vis-a-vis spiseavdelingen, men må klare seg uten kartbord. Med to akterlugarer ligger byssa langsgående på babord side, og båten har to toaletter og et stort kartbord. Akterkøyene er 2,10 meter lange med 2,10 meters ståhøyde ved inngangen til lugarene. Det er godt med lys gjennom vinduene i skutesiden, og salongen er rommelig.

Forlugaren på Oceanis 40 har eget toalett. I salongen er det plass til syv–åtte personer rundt bordet. Aktertoalettet er støpt i én form og har tilstøtende dusj. Selve klosettet er tverrskips. Forpiggen er rederlugaren med eget bad. Badet tar litt mye av plassen. Gjennom­gående scorer båten høyt hos testseilerne for innredningen som den beste av mellomeuropeerne.

Styrker og svakheter

– Rorinnfestingen er ikke noe bra på denne båttypen, sier Trond. 50 000 kroner kostet det å rette dette i den andre sesongen etter at båten var ny. Det kan virke som om rorinnfestingen er underdimensjonert og at det under seiling er for store krefter i sving i forhold til avstiving. Det kom en fiks fra fabrikken, men den løsnet. Resultater var at jeg fikk delaminering i rorrøret. Jeg merket det hver gang båten rullet over en bølge.

– Siden bommen på båten er høyt over dekk, er det et kunststykke å få seilet lagt i lazybagen og få lukket glidelåsen. Jeg monterte noen faste stigtrinn, som delvis bli brukt som håndtak, for å komme høyere opp på masten, men alle er skjult under lazybagen. Nå må det sies at jeg hadde et oppgradert Elvstrøm-seil, som nok var stivere enn det originale jeg ikke har noen erfaring med. Men selv om lazybagen var utvidet, var det litt slitsomt, sier Paul.

Han sier videre at noe av det første han gjorde da han fikk sin nye båt, var å isolere slangene til varmeapparatet. Først da ga det tilfredstillende varme i forkabinen og på toalettet fremme, hvor jeg måtte lage ny tilførsel. Båten har vært brukt på Vestlandet, som vanligvis ikke har landets varmeste somre.

Av andre ting som måtte byttes, sier Paul at pakningene på pumpen til styringen måtte skiftes etter fem år, da den begynte å lekke veske.

Dessuten er ikke badestigens originale øvre feste det smarteste hvis en er alene om bord.

– For skulle jeg være så uheldig å falle over bord eller ta meg et bad uten å huske å løsne det først, får jeg ikke badestigen ned i vannet.

Kristen, som akkurat har kjøpt sin båt, trekker frem som et minus at det er få skuffer om bord, kun én til bestikk. Samtidig mener han at for den fingernemme ville det være en smal sak å lage flere skuffer.

Motor og det elektriske

– Min motor, som har gått ca 1500 timer, har ikke hatt et feilslag, sier Paul. Motorens forbruk er i snitt 3,5 liter per time på gjennomsnittskjøring og 5 liter per time ved 2800 omdreininger over lengre tid. Båten har seilt cirka 8000 nautiske mil.

– Angående det elektriske har det fungert hundre prosent i alle år, sier Paul Chr. Paulsen. Pumper, kjøleskap, ett el-toalett og lys. På navigasjonssiden er alt skiftet, inklusive ledningsnett. Litt fordi den originale plotteren tok kvelden, men også på grunn av ønsket om å få to nye multidisplayer. VHF-radioen tok også kvelden da den tok inn vann gjennom antennen i masten og det fant veien inn i radioen.

Hvorfor de valgte Oceanis 40?

Trond forteller at han egentlig tittet på en Dufour 385, men den så ut til å være litt dårligere seilmessig. Til sist var det cockpiten og plassen nede i salongen som gjorde at de valgte Beneteau Oceanis 40. Trond sier at de så vidt var innom Beneteau Oceanis 37, men at den ble for liten. Båten de hadde før dette kjøpet var en seilbåt på 31 fot. Trond ville egentlig hente en ny to-kabinersbåt i Frankrike, men for å få båt samme sesong, valgte han en overligger i Son.

Kristen hadde en Beneteau Oceanis 323 før han byttet til Oceanis 40.

– I alle år er det jeg som har stått for innkjøp av båtene, sier Kristen. Men denne gangen var det en betingelse at kona fikk være med å bestemme, og for henne var det avgjørende at det var plass til barn og barnebarn. Vi falt veldig for denne Oceanis 40 etter å vært om bord i en tre-kabiner. Nede var det en stor og romslig, lys salong med vinduer i skrogsiden og flere takluker. Også i alle lugarene var det skrogvindu, og det er takluker og sidevindu til cockpiten som kan åpnes for å lufte ut. En enorm stor kjøleboks med fryser var også fint. Kona så også at det var gode madrasser i lugarene, selv om det lå overmadrasser på.

– Vi kjøpte Oceanis 40 i høst, og så langt er vi storfornøyde med båten, sier Per Erik Berg. Den har god plass, seiler bra, og prisene holder seg godt. Og så er den veldig fin i linjene.

– Doble ratt gjør at det blir bedre plass rundt bordet og det er lettere når en skal ut på badeplattformen. Ikke minst får du bedre oversikt over fokk eller gennaker og du ser lusa bedre under seiling, sier Kristen Thorsen.

Elegant billigbåt?

OCEANIS 40

 

LOA:	12,17 m
Bredde:	3,96 m
Dybde:	1,95/1,60 m
Vekt:	7,7 tonn
Ballast:	2,5 tonn
Seilareal:	78,4 kvm
Motor:	40 hk
Vann:	360 liter
Diesel:	200 liter
Pris:	1,4 mill (2007)
Bruktpris:	0,9-1,1 mill

 

Båtene fra testen, som var Bavaria, Hanse, Sun Odyssey og Oceanis, var priset fra 1,0 til 1,4 millioner kroner. Prismessig lå Oceanis 40 over midten på cirka 1,4 millioner kroner avhengig av utstyrsnivå.

Trond Ryen fra Sandefjord kjøpte en slik båt sammen med kona i 2008. De la til ankervinsj akter, foldepropell og cockpittelt og litt annet, og endte med en totalpris levert Son på 1 585 000 kroner i 2008.

Kristen Thorsen, som kjøpte en brukt Oceanis 40 høsten 2018, opplyser at han ga 910 000 kroner. Med på kjøpet var det gennaker, genua 1 og stormfokk, og en del annet utstyr utover standard. Motoren på denne båten hadde gått 365 timer, og servicehefte fulgte med.

En annen eier av Oceanis 40, som nå skal selge, sier han vil legge båten på finn.no for 950 000 kroner.

I skrivende stund ligger det ingen båter av denne typen til salgs på finn.no. Det er derfor vanskelig å lage statistikk over båtens generelle prisnivå. Men tatt i betraktning at båten opprinnelig ble solgt for cirka 1,4 millioner kroner, kan det se ut som den i kroneverdi har sunket 400 000–500 000, eller en gjennomsnittlig årlig avskriving på 40 000 til 50 000 kroner fra den var ny.

Trond Ryen sier at det koster 40 000 kroner per år for ham drifte denne båten med båtplass, forsikring og vedlikehold.

Paul Chr. Paulsen har akkurat solgt sin båt, og forteller dette om salget:

– Båten ble lagt ut for salg i juni 2018 en søndag kveld. Påfølgende mandag ble den solgt for prisforlangende. Det betyr en årlig avskrivning på 50 000 fra nypris, oppgraderinger holdt utenom. De først årene var avskrivningen stor, men de siste fem årene har bruktprisen på Finn stort sett ligget rundt 1 million kroner for disse båtene etter det jeg har erfart.

En uhøytidelig konklusjon kan derfor være at den som kjøpte ny båt for ti år siden, har måttet punge ut med mellom fem og syv tusen kroner måneden for moroa – året rundt – siden båten var ny.

ALTERNATIVER