Bestikket:

den_som_skal_brukes_copy_15794
den_som_skal_brukes_copy_15794

Intet er lenger så stille som sne...

Er ikke stillhet noe vi alle søker i blant? Stillhet i skogen, pa vidda - og pa sjøen? Roen, den velsignede roen, som vi alle kan lengte etter, og som vi ma ut av by og bygd for a finne? Den vi finner i et skifar, pa en sti eller nar vi setter kjølvann. Den roen som salver sjelen, men som i disse dager er kommet i fare. For hva er det de tenker pa, Erna og Siv, som vil apne land og vann for støy- ende scootertrafikk? Ikke før har vi fatt en ny regjering, før de lar støy, hvin og fart angripe var ellers sa fredelige natur.

Publisert

Ok, det var Jens som begynte. Det var de rødgrønne som åpnet for å slippe de brølende maskinene løs på naturen, om enn i noe mindre omfang enn det de blåblå har vedtatt.  Det var de rødgrønne som tillot vannscooteren, denne ildsinte, ufordragelige veps, etter mange års forbud.  Farkosten måtte riktignok holde seg 400 meter fra land før det kunne gis full gass, men du enfoldige, hvem hadde tid eller midler til å kontrollere det? Politiet? Ikke narr meg til å le. Deres kapasitet er allerede sprengt når det gjelder å etterforske selv grove vinningsforbrytelser. Regjeringen Stoltenberg hadde knapt gitt sin tillatelse, før vannscooterne skapte ubehag helt opp i strandbeltet.

Det var også de rødgrønne som åpnet for at snøscooteren kunne brukes til ren fornøyelseskjøring. Det skulle være en forsøksordning, ble det sagt, og den skulle bare gjøres gjeldende for høyst 40 kommuner. Dette tallet har de blåblå utvidet til 108, og fortsatt er det bare snakk om en forsøksordning. Bare?  «Forsøket» skal pågå frem til 2018 og deretter evalueres, som det heter. Men er det noen som tror at en slik evaluering ender med at forbudet gjeninnføres? De mest blåøyde av oss, kanskje, men den flodbølge av scootere som det nå – i forsøkets navn – åpnes for, lar seg ikke stanse siden. Det vil ikke minst forhandlerleddet sørge for, sammen med alle nye brukere som innen den tid har investert tusenvis av kroner i de terrengående maskinene. For hvem er alle disse brukerne, annet en velgere, som vil vite å bruke sin stemmekraft ved neste lokalvalg?

Og det er vel her vi er ved sakens politiske kjerne. Det heter så vakkert at scooterkjøring må betraktes som et ledd i arbeidet for å gi kommunene større grad av selvstyre siden det er kommunene, og ikke lenger fylke eller stat, som skal håndheve bestemmelsene. Det er med  med skrekk og gru jeg tenker på hvordan den kommunale selvråderetten har ødslet med våre kystnære områder gjennom misbruk av strandloven, og kommer kommunene til å opptre mer disiplinert når det gjelder  vann- og snøscootere? I dette spillet opptrer for øvrig en hestehandler. Denne hestehandlerens navn er Senterpartiet.  Senterpartiet var en viktig pådriver i den rødgrønne regjeringen, og det er også Senterpartiet som sikrer de blåblå flertall etter at både Venstre og Kristelig Folkeparti betakket seg. For disse såkalte støttepartiene var stillhet en større verdi enn bråk.

Det er først og fremst Fremskrittspartiet som i mange år har vært scooternes frontkjemper, godt sekundert av Senterpartiet. Siden har Høyre og store deler av Arbeiderpartiet latt seg friste. Ved siden av begrunnelsen om lokalt selvstyre hører vi også at Norge var det eneste landet i Europa, ja, så å si i verden, som praktiserte forbud mot vannscootere, og sånn kunne vi ikke ha det, mente EU. Og sånn kunne vi ikke ha det, mente de norske importørene som lenge har ligget i startgropen. Og sånn kunne vi ikke ha det, mente den ivrigste delen av grasrota i bygde-Norge.

Men det er sånn vi vil ha det, viser flere meningsmålinger. Et klart flertall blant oss ønsker stillhet fremfor støy, ro fremfor hvin. Vi vil vite at det finnes områder i dette landet som fortsatt fortjener betegnelsen uberørt natur. Vi vil vite at det ennå finnes pletter der bråk fra motorer som kjører på høye turtall ikke kan trenge inn.

Høyres miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup, forsikrer at reglene for scooterbruk skal utformes slik at bruken ikke skal «være til sjenanse for andre brukere».  Jomen, sa jeg smør. Når hørte han sist lyden fra en snøscooter, eller nesten verre, fra en vannscooter? Og hva slags garantier har han for at snøscooterne holder seg til det som kalles «egne scooterløyper»,  eller at vannscooterne holder seg unna strandbeltet? 

Fornøyelseskjøring med snøscooter har lenge vært tillatt i Sverige. Erfaringene viser at brukerne, og blant dem er det mange nordmenn som tar turen over grensen, i liten grad følger de reglene som gjelder. De håndheves i liten grad, og rapportene om villmannskjøring er mange. Det finnes egne løyper scooterkjørerne stort sett er pålagt å følge, men det er mange eksempler på at de trives best utenfor. Der forstyrrer de hyttefolk, skiløpere og grunneiere, for ikke å snakke om de skader de påfører flora og fauna. Det rapporteres også tilfeller der scooterkjører tar opp jakten på ville dyr, som om det var glefsende hunder snøscooterkjørerne satte på.  

Svenske myndigheter sier  snøscootertrafikken  skal drives «utan at människor, djur, miljø eller egendom skadas eller størs.»   Det har de ikke klart, sier kritikerne.  Har vi grunn til å tro at det blir anderledes i Norge?

Når våren kommer smelter snøen og snøscooterne må settes på stallen. Men fortvil ikke, om det er noen der ute som får abstinens  –  Erna og Siv og hvem den nye lederen i Senterpartiet enn blir, har en løsning også for dem. For nå skal det også bli tillatt å kjøre  firehjulinger, såkalte ATV-er, i åpent lende. Ingen fare det heller, forsikrer Astrup, de får jo bare lov til å kjøre i snøscooternes traséer.  Javel, ja. 

Med vårens komme settes også de første seil. Etter vinterdvalen gjør det godt å strekke duken og lytte til den stille klukkingen fra kjølvannet. Skjønt klukking, den forsvinner jo i brølet når den første vannscooteren suser forbi på en armelengdes avstand eller så.  Og de ferdes sjelden alene slike scootere, som svermer fyller de din led. Sånn har det ikke vært, takket være forbudet. Men sånn vil det bli. Det fikk jeg føling med i farvannet mellom Engelsviken og Rauer straks etter at de rødgrønnes forordning trådte i kraft 1. juli i fjor. Om vannscooterkjørerne som plutselig dukket opp, holdt seg til 400-metersgrensen?  Langt i fra. Så jeg en patruljerende politibåt? 

I vår oppjagede tid er stillhet blitt et stadig sjeldnere gode. Det er jo en av grunnene til at utlendinger flokker til Norge, det er så stille her. De kommer fra travle USA, Japan og det kontinentale Europa, der hamrene slår, døgnet rundt. Det skal også være en av grunnene til at så mange utenlandsnordmenn etter hvert vender hjem, for mer enn noe annet, er det stillheten de savner, stillheten -i norsk natur.

Men nå står altså denne stillheten på spill. Vår nye statsminister lar motorisert ferdsel bre om seg der den ikke fantes tidligere. For en skam for en regjering som sier de vil naturen og oss alle vel.

Enkelte har gitt Sigbjørn Obstfelder æren for å ha skrevet diktet som innledes med strofen: «Der er ingenting i verden så stille som sne.»  Men rett skal være rett, det er den danske dikter Helge Rode som står bak ordene. 

Med scooterdur kimende i ørene er jeg  fristet til å omskrive ham: «Intet er lenger så stille som sne.»

Powered by Labrador CMS