Seiling - en ren glede...

Som årene går, må jeg vel omsider innrømme det: Jeg har etter hvert funnet større glede i å seile romt enn spisst. Før var det jo omvendt, for hva kunne hamle opp med en frisk bidevind, hva kunne måle seg mot kryss i sjø som gikk hvit, som flekket den tenner? Ikke noe, ville jeg ha svart. Men ikke nå, for motvinden er ikke lenger min beste venn, det er medvinden som er kompis.

Jeg merker det når jeg med en frisk vind i hekken møter seilbåter som skal motsatt vei. Jeg kjenner hvor glad jeg er for at det ikke er jeg som må bakse i lo, med den ene rasmus etter den andre sprutende inn over dekk og cockpit, og med kropp og hode pakket inn i ull og oljehyre for å unngå å bli våt og kald. Nei, bedre da, å seile nedover, med samme fart som vinden, en vind som ikke herjer, men tvert om kjæler. En vind som stryker meg med hårene, en vind som gleder.