Bestikket

To pilsnere i en snor

Publisert Sist oppdatert

Høstmørket er over oss. Av sommerens seilaser står bare minnene igjen. Gode minner, håper jeg, for de fleste av oss. Selv minnes jeg ferden over til Skagen, jeg vet ikke for hvilken gang i mitt liv som seiler, men er det ikke sånn, at for seileren er hver gang en ny gang siden den beste seilturen alltid er den du sist la ut på? Men ved ankomst til Skagen falt minnet også på et dansk dikt – eller en romantisk drikkevise om rett skal være rett, den om «to pilsnere i en snor.»

Den om skipperen som våkner til en soloppgang anløpet av sølv og halvt oppreist roper på øl. Hostende tørner han ut, våken til dåd – med to pilsnere hengende i en snor etter sin «båd».

Om fokka og storseilet som snart er fylt, og om hvor en bajer for skipperen er både skjønn, grønn og forgyldt, og der første rasjon snart får sin dåp, kjølig og våt, mens de to pilsnere fortsatt henger etter hans båt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 795 kroner per år

Bestill her

Powered by Labrador CMS