Prosjektet Pilegrim i Nord

Pilegrimstur under seil

Vi kjenner pilgrimsferder til fots og på sykkel. Det siste er å gjøre ferden under seil, og da fra Trondenes ved Harstad til Nidaros.

Publisert

– Vi ønsker å markere ei pilegrimslei langs kysten vår, og den beste måten å oppleve den på, må jo være under seil, forteller Bernt Aanonsen, kjent tur- og regattaseilende prest og sentral i Bodø Seilforening.

Dette året har han permisjon fra prestegjerningen i Bodø for å lede Pilegrim i Nord.

Starter 19. juni i Trondenes

– Jeg håper mange seilbåter blir med på deler av eller hele ferden til Nidaros. Vi åpner pilegrimsleden med en markering og start i Trondenes 19. juni. Derfra seiler vi sørover med markering i Kabelvåg i forbindelse med Vestfjordseilasen og markedsdagene i Kabelvåg. Vi skal også gjøre stopp i Bodø og Landsstevne for Forbundet Kysten 14.–17. juli.

– Etter stevnet er det mulighet for samseiling mot Nidaros. Der vil seilasen ende opp sammen med pilegrimene som har gått mot Nidaros fra Oslo eller Sverige, når Olsok skal feires med Olsok-vake i Nidarosdomen 28. juli ved midnatt, sier Bernt Aanonsen.

Pilegrimstur og seilkurs

Hvert år holder den samme Bernt seilkurs for nybegynnere i Bodø Seilforening. Det overrasker derfor ikke at han i tilknytning til pilegrimsferden også arbeider for å få til en stor moderne seilbåt som kan tilby plasser til pilgrimer som ikke har egen båt. Tilbudet vil bli som et seilkurs som skal gjøre alle om bord i stand til å bidra i seilasen mot Nidaros.

– Vi har også en avtale med Kystlaget Salta om å bruke hundreåringen «Faxen» som pilegrimsbåt. Den skal seile 20.–28. juli fra Bodø til Nidaros, legger han til.

Søker offisiell status

Prosjektleder Aanonsen forteller at prosjektets hovedmål er å få leia fra Trondenes til Nidaros godkjent som offentlig pilegrimsled på linje med Oslo-Nidaros. Det vil bety at den får nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Pilegrimsreiser og reiser som gir opplevelser er nemlig det hurtigst voksende marked innenfor reiseliv. Leia vil en også kunne sykle, gå og så kombinere dette med offentlig transport.

– Vi vil med prosjektet Pilegrim i Nord forene krefter langs leia for å gi folk som ferdes her et enda bedre tilbud. Et godt eksempel på dette er Malin Arntsen i Rødøy og det hun har skapt rundt Klokkergården. Hun tilbyr aktiviteter og opplevelser i all slags vær og en av disse er en åpen kirke, forteller prosjektlederen.

En lang historie

Pilegrimene fulgte fra gammelt av hovedleia sørover, og gjerne med jektene som fraktet tørrfisken. Det er mye historie å hente i leia. Vi liker gjerne å si at vår lei langs nordlandskysten er den flotteste i landet, kanskje verdens fineste. Det er lett å la seg bergta av Lofotveggen, Landego, Bolga, Rødøyløva, Hestmannen, Dønnamannen, Syv Søstre og Torghatten. Til hver av dem knytter det seg anekdoter og sagn. Og vi har kirker fra middelalderen på Trondenes, i Steigen, Bodin, Gildeskål, Dønnes, Herøy, Alstahaug og Brønnøy. Dessuten museer og historiske handelssted – minnesmerker som er med på å gi turen både opplevelse og innhold.

– Og vi har flotte kirkegårder nedover kysten. Gå på disse så får du en opplevelse av livene som er blitt levd. Spill gjerne også Moddis «Kirkegård ved havet» og du får en hel opplevelse. I det hele tatt så tror vi dette prosjektet kan bety noe for mange på vår kyst, sier Bernt Aanonsen.

Prosjektet er satt i gang av Sør Hålogaland Bispedømme og er støttet av fylket gjennom regionale utviklingsmidler.

BEGYNNELSEN

Det begynte med irske munker i båt. Når ordet pilegrim nevnes, tenker vi på en vandrer med stav i hånden. Men de første som fikk navnet pelegrinos, var faktisk irske munker som dro ut i det fremmede, og da ofte i båt på lykke og fromme. De lot seg drive av sted og noen av dem endte opp på norskekysten. De første nordmennene som dro i pilegrim, seilte i båt, spesielt de som kom fra våre kanter.

En pilegrim i dag er en som på sin reise ønsker å se og oppleve, men også ettertenke det han ser og opplever, finne mening i det og la seg forandre av det. Kirker har vært rom for ettertanke og er plassert på sentrale steder nedover leia. Alle har de en historie å fortelle om stedet og folket som hører til kirken og så strekker de seg mot en høyere forståelse av livet og sammenhengene som vi står i.