KIRKENE PÅ KYSTEN: Kirkene langs kysten spilte en viktig rolle i kystsamfunnene og de rommer alle hver sin interessante historie.

Veivisere i dobbel forstand

Kirkene langs kysten har ikke bare vært gudshus for troende. Mange av dem har også vært viktige seilingsmerker for sjøfarende. Nå er det kommet en gedigen bok om dem.

Publisert Sist oppdatert

Journalist og fotograf Trond J. Hansen, som tør være kjent for mange av SEILmagasinets årelange lesere, har latt seg fascinere av disse spesielle byggverkene som det fins så mange av – også langs kysten. For den har han valfartet.

– Nesten uansett hvor jeg dro, stod det en kirke der – enten det var på småøyene ytterst i havgapet eller inne i de trangeste fjordene – ofte på steder uten bilvei, uten rutebåtforbindelse og uten fastboende. Små kirker i store landskap, gjerne på det som kan kalles utsatte steder, skriver han i forordet.

Og han undret seg: Hvorfor står de der egentlig og hva er historien som ligger bak?Trond J. Hansen begynte å grave i dette, og resultatet er blitt en gedigen bok på over 400 sider.

– Nysgjerrigheten tok meg på en reise langs nesten hele norskekysten – en kirkeferd, en dannelsesreise i kirke og kyst, skriver han.

Formidler norgeshistorie

Trond J. Hansen er neppe den eneste som har lagt merke til kirkene langs kysten som man kan støte på på de underligste steder. Små og store. De er med på å fortelle en viktig del av landets historie, og de er med på å dokumentere samfunnsutviklingen i kyst-Norge i over 1000 år.

For de første kirkene kom der kystfolket var – og kystfolket var der fisken var. Og med små båter som ble rodd og seilt, betød det at de bodde i små og store fiskevær ute i skjærgården der det var kort vei til matfatet. Livet på sjøen var slett ikke ufarlig, og mange følte behov for å støtte seg til høyere makter. En kirke var det i nesten et hvert fiskevær.

Men da fiskeflåten ble motorisert og båtene ble større, skjedde det noe. Båtene fikk lengre rekkevidde og de ble rett og slett for store eller for dyptgående til å komme inn i fiskeværene.

Folket flyttet lengre inn på kysten – og kirkene med dem. Når man leser Trond J. Hansens bok, vil man forundres over hvor ufattelig mange kirker som er plukket ned, flyttet og reist opp igjen på et nytt sted. Man vil også forbauses over hvor mange kirker som rett og slett har blåst ned – eller brent opp – som følge av uvær eller uhell. Hver eneste kirke har sin helt spesielle historie. Noen er dramatiske, noen preges av slit og armod, mens andre er prydelige midtpunkt i sitt lokalsamfunn.

Seilingsmerker

Interessant er det også å lese om hvor mange av kirkene som er blitt plassert slik til at de faktisk også skal fungere som seilingsmerker og méd. Flere av dem er med hensikt plassert slik at de skal kunne være veivisere for sjøfarende.

På samme måte som man leser havnebøker som ikke bare inneholder teknisk informasjon om dybder og havneforhold, men som også forteller litt om stedenes historie, severdigheter og tilbud, bør «Kirkene på kysten», som boken heter, kunne være en naturlig del av bokhyllen om bord. For hvem blir ikke nysgjerrig på alle disse særegne byggene som dukker opp over alt på kysten. Og for å få svar kan det være morsomt og interessant å slå opp i Trond J. Hansens bok og lese om dem. Boken tar ikke for seg hele kysten. Forfatteren har konsentrert seg om Nord-Norge og Vestlandet.

Ved siden av å formidle kirkenes ulike historie og bakgrunn i tekst, er Trond J. Hansen en svært dyktig fotograf. Det betyr at boken er illustrert med et vell av flotte bilder. Mange av dem er noe langt mer enn avbildninger av kirkebygg; det er bilder som ville ha kunnet hevde seg i enhver fotokonkurranse.

For noen år siden ga Trond J. Hansen en bok om kystens mange naust og deres historie, og nå er han i gang med enda en bok som skal bidra til at vi kan lese om alt det spennende vi ser langs kysten der vi seiler forbi.

– Temaet handler mye stein og betong, sier han.

«Kirkene på kysten» er gitt ut på Jæren Forlag. Veiledende pris er 479 kroner