X-362
Regattabåten som funker for tur
Stiv, trygg og velseilende. Niels Jeppesen gjorde det meste riktig da 36-foteren ble utviklet.
X-362 Sport
| Lengde: | 10,73 m |
| Bredde: | 3,48 m |
| Dybde: | 2,05 m |
| Vekt: | 4900 kg |
| Ballast: | 2150 kg |
| Storseil: | 37,4 kvm |
| Genua: | 40,6 kvm |
| Spinnaker: | 91,0 kvm |
| Motor: | 18-28 hk |
Styrker
- Stiv og trygg
- Gode kryssegenskaper
- Solid bygget
Svakheter
- Trange lugarer
- Krever flere forseil
- Ratt som sperrer
X-362 er kjent for god stabilitet og fantastiske kryssegenskaper, og ble godt mottatt da den kom i 1993. X-Yachts var kjent for å gjøre rent bord på regattabanen på 80-tallet under IOR-reglen, og 36-foteren var verftets andre modell under den nye IMS-regelen som ble dominerende på 90-tallet.
IMS-regelen tillot en gunstigere skrogform som gjorde båtene enklere å styre, og raskere, spesielt på slør og lens. Baugen ble rettere og akterskipet bredere, som ga mer volum under dekk. X-362 ble starten på en bølge med «Performance Cruisere» som også ble populære blant turseilere.
– Vi har hatt både tyske, franske og svenske seilbåter og har et godt sammenligningsgrunnlag. Sammenlagt er hun den beste og morsomste seilbåten vi har hatt, og den oppleves fortsatt som moderne sammenlignet med nye seilbåter, som vi fortsatt seiler fra, forteller Knut A. Fjerdingstad fra Bærum.
«En fornøyelse å seile og et tiltalende indre – X-362 fremstår sannelig som en imponerende representant for den nye IMS-inspirerte generasjonen av turbåter. Dette er kort og godt en godt gjennomtenkt båt», skrev vi i 1994. Da kostet den 942 000 kroner, men tippet over millionen med litt av utstyr. En brukt båt omsettes for rundt 700 000 kroner.
I 11 år
De første årene hadde X-362 mastheadrigg, og kunne leveres med klassisk og moderne innredning. Den moderne innredningen har langsgående bysse, mens den klassiske har to benker og L-byssa akter.
I 1998 kom X-362 Sport med brøkdelsrigg. Dette var en mer sporty utgave, 700 kilo lettere og med mer duk, dypere ror og lettere kjøl. Den tyngre versjonen med mastheadrigg ble videre solgt som «Classic». Sport-versjonen kom da seilbåtmarkedet kom tilbake i Norge, og det var denne som solgte best, men det er også noen med originalriggen i Norge. Sport-versjonen hadde rorkult som standard, men de fleste ble levert med ratt.
De fleste båtene i Norge er fra 1998 til 2003, og de toppet resultatlistene på starten av 2000-tallet. Modellen fikk et langt liv og ble produsert i 11 år, erstattet av X-37 først i 2004.
Thomas Capitani fra Aarhus i Danmark valgte bevisst en Classic da han oppgraderte fra en X-99, fordi han visste at han ville bruke båten til turseiling.
– Vi stod mellom First 40.7 og X-362, men valgte X-Yachts, sier Capitani.
– X-Yachts er meget etterspurt i Danmark, og det garanterer god annenhåndsverdi. Den har også en grunnere kjøl, som er viktig for dansker, mener han. Capitanis båt er fra 1996, og han har eid den siden 2014.
– Da jeg var på jakt etter å bytte ut min Nessy 94 CR/R ville jeg ha en båt som var solid bygget. Den skulle være stiv og enkelt kunne seiles shorthanded. Den skulle være bygget at et større verft, slik at jeg kunne få deler og utstyr, helt annerledes enn min gamle Nessy, forteller Ove Bessesen fra Kristiansand.
Han søkte etter en båt mellom 34 og 37 fot, og vurderte Bavaria Match, First 36.7, J/109, X-332 og X-35.
– X-362 Sport var den beste kandidaten. En liten håndfull båter ble sjekket ut på finn.no over en periode, og valget falt på en tidlig utgave fra 1999, greit utstyrt med seil og med mye elektronikk fra B&G. Båten ble kjøpt og overtatt sommeren 2008. Det gamle teamet fra Nessy'en ble med over på ny båt og vi var i gang, inkludert to–tre nye medseilere, forteller Bessesen.
Tåler kuling
Bavaria Match 35
Bavarias forsøk på performance-båter var bra. Ikke noen kommersiell suksess, men i Norge ble det solgt en del 35-fotere. Bavariaen har litt lavere måletall og litt lavere bruktpris enn X-362, til tross for at konstruksjonen er 10 år yngre. Bavaria har også klassisk innredning med to lugarer.
First 36.7
First 36.7 er litt raskere enn X-362 Sport i lett vind, men ikke på kryss i mye vind. First 36.7 har tre lugarer og er en litt større båt. Det er også en nyere konstruksjon. Bruktprisene ligger omtrent på samme nivå, eller under som X-362 Sport.
J/109
J/Boats første europeiske modell, en båt som kombinerte tur og regatta på en bedre måte. J/109 ble lansert i 2001, samtidig som First 36,7, men har utskyvbart baugspryd og asymmetrisk spinnaker. J/109 har en tradisjonell innredningsløsning med to lugarer. Bruktprisen vil ligge på nivå med X-362 Sport.
X-362 har både godt med ballast, en stiv konstruksjon med en bunnramme av stål, og rodvant. Det gjør at gode seil kan trimmes hardt i mye vind. Dette er egenskaper både tur- og regattaseilere ønsker.
– X-362 Sport er en særledes stiv båt som tåler mye før seilføringen bør reduseres. Båten er temmelig smal. Den har dyp helsparklet L-kjøl med blybulb og tilsvarende dypt rorblad, noe som gir usedvanlig gode kryss-egeneskaper, både med flat tung genua 1 og kryssfokk. Den føles trygg å seile i mye vind med spinnaker, og kan om det kniper gå svært høyt med spinnaker uten at en broach bør komme som en direkte overraskelse, erfarer Bessesen.
– Vi har hatt vår andel kinesere, som regel et resultat av at spinnakeren ble stående da kulingen dro seg til. Båtens svakeste side regattamessig på NOR Rating/LYS er lite vind. Den seiler fremdeles greit i lette forhold, men sliter med å seile opp til ratingen i under seks knops vind. Båten sliter også med å komme ut av vannet i unnavind, og vil ikke plane før det blir skikkelig vilt, forteller Bessesen.
– Vi seiler nesten alltid med 130 prosent genua og fullt storseil, som vi kan føre opp til 10–13 meter per sekund, forteller Capitani. Han mener at båten er enkel å håndtere, også når det blåser friskt.
Man ser sjelden en X-362 med revet storseil. Oppskriften for å vinne regatta er å bytte forseil og bare trimme storseilet flatt. Lett 150 prosent i lite vind, kraftigere duk når det blåser opp, og så bytte til fokk. Ingen holder følger med X-362 Sport med fullt storseil og firer. For turseiling er en 106 prosent fokk på rull ideelt. En 3er med vertikale spiler er også en god shorthandedløsning.
Tradisjonell cockpit
«Det er sjelden vi seiler en båt med ratt med så direkte styring», skrev vi i 1994. Den gode balansen skriver seg fra ror- og kjølprofilene. Dette er Ove Bessesen enig i.
– Med vår seilføring var båten som oftest temmelig nøytral på roret, og krevde dermed en våken rormann for å yte maksimalt. Rattet er stort og gjør at man kan sitte oppe i lo og styre. Overføringen er svært direkte. Båten er svært mottagelig for seiltrim, og det tar en del tid å få den til å gå optimalt, erfarer Bessesen.
X-362 Sport ble solgt med rorkult som standard, men alle båtene solgt i Norge ble oppgradert til ratt-styring. Men rorstammen stikker opp i cockpiten, så det er svært enkelt å konvertere båten fra ratt til rorkult om det er ønskelig. Det gjør cockpiten mer åpen, og bedre egnet for shorthandedseiling.
– Rattet er stort og vanskelig å komme forbi når cockpitkalesjen er oppe, forteller Bessesen.
«Cockpitbenkene er komfortable og har riktig avstand, slik at det er mulig med spenntak fra le side. Men lengden på benkene kunne gjerne vært lengre», skrev vi i 1994. En av grunnene til at Bessesen valgte X-362 fremfor X-332, var at 36-foteren hadde større cockpit.
Også Thomas Capitani er fornøyd med cockpiten og sier:
– Cockpiten er stor og velfungerende, faktisk like stor som X-382, men benkene er litt korte for å ligge ned under seilas. Her kommer beina i konflikt med løygangen og storseilskjøtet. En løsning er å bygge en tyskerskjøteløsning, men det krever et ekstra sett vinsjer, noe som kun er på sport-utgaven.
Rulle under dekk
X-362 har forstagsrulla plassert under dekk, før utstyrsprodusenetene hadde egen løsning for dette. X-Yachts løste dette ved å ha en stor åpning i ankerbrønnen. Dette gjør at det samler seg vann. Rulla under dekk gjør at forseilet kommer helt ned i dekk, og lukker glippen. Regattaseilerne utstyrte båten med et lettere «tuff luff».
Båten vi seilte i 1994 hadde hydraulisk akterstagstrammer og SparCraft-mast. Sportversjonen har akterstagstrammer med liner ført i dreneringen fra cockpiten og mast fra John Mast. Begge har rod-vant.
– Mastesporet på alle utenom de sist produserte båtene er svært smalt for å kunne bruke boltrope-storseil som tres i masten. Føringen er trang og alt for lavt plassert. Det gjør det tungvint å få heist seilet. Sleider som passer i sporet er det også en pest og plage å få tak i, erfarer Bessesen.
– Alt dekksutstyr er godt dimensjonert. Alle innfestninger er gjennomtenkte og sterke. Vi holdt kontinuerlig dekksutstyr og så videre under oppsyn og fikk byttet det meste før det havarerte, forteller Kristiansand-seileren. Han opplevde at strekkfisken på mellomvantet røk midt i Nordsjøen, men uten å miste riggen.
– Innfestning til forstaget er en svakhet, flere X-362- eiere har rapportert om brudd her. Vi mistet forstaget i rolig sjø og 12–13 knop på kryss, heldigvis var rormannen våken og fikk falt av mens genuaen holdt masten. Da vi bestilte ny del fra John Mast fikk vi et modifisert beslag, vesentlig sterkere enn det originale fra 1999, forteller Bessesen. Han forteller også at det er vanskelig å holde båten tett, og at det kommer litt vann inn gjennom masten, men at vannet havner i kjølsvinet – som er dypt og greit å lense.
To lugarer
Testbåten i 1994 hadde moderne innredning med langsgående bysse. Den gangen var det også mulig å få båten med tre lugarer, men de aller fleste har klassisk innredning med to lugarer. Testbåten var innredet i rødbeiset Sapelli-mahogni, som ble erstattet av teak, men igjen Khaya-mahogni da Sport-utgaven ble lansert i 1998. Det er god ståhøyde bortsett fra i forpiggen.
– Vi har brukt båten mest til regatta, men også for tur. Vi opplevde båten som trang til å være 36 fot, forklarer Bessesen. Båten har fire gode sjøkøyer.
Thomas Capitani bruker sin X-362 til tur.
– Båten passer perfekt til tre. Vår sønn er snart tenåring, og da er det bra med egen lugar. Båten har en stor og velfungerende bysse og bad. I salongen er det god plass til seks personer. Ulempen er at begge lugarene er trange. Forpiggen er smal for to voksne, og akterlugaren litt klaustrofobisk, mener Capitani, og legger til at den trange innredningen er et resultat av båtens gode seilegenskaper.
– Det er mye stueplass, både under køyer, under forpigg og i akterrom. På vår tolugars-versjon er det et 2–3 kubikkmeter stuerom på babord side i cockpit, her fikk for eksempel gummibåt, påhengsmotor og diverse stoler grei plass, forteller Bessesen.
– X-362 er komfortabel å bo i for fire personer over lang tid og hun har et design som er tidløst og praktisk. Hun er passe stor og lett å manøvrere i havner, mener Fjerdingstad.
Tåler mye
Båten er meget godt bygget, det er tydelig at det ligger mye erfaring i valg av løsninger og materialer. Det elektriske anlegget er ryddig lagt opp, det samme gjelder gjennomføringer. Men båtene er jo over 20 år gamle og krever selvsagt oppsyn og vedlikehold.
X-362 har en jernramme fra kjølen som tar opp kreftene fra riggen. Jernrammen gjør også bunnen sterkere. Classic-versjonen har grunn kjøl på 1,9 meter som er en fordel i Danmark. Sport-versjonen stikker 2,1 meter.
– Konstruksjonen gjør at en grunnstøting i høy fart ikke gir annet enn kosmetiske skader og et lite sår på stoltheten, mener Capitani.
Båtens gode kjølprofil er også en ulempe.
– Helsparklet kjøl er fint for regatta, men om man får bare en liten berøring må den sparkles opp igjen. Verd å tenke på om man for eksempel fortøyer i uthavn ved høyvann og våkner om morgenen av at båten ligger og rugger på en liten stein, erfarer Bessesen.
Krevende farge
Originalmotoren, en Volvo Penta 2020 på 18 hk, sitter fremdeles i båten til Capitani, som kunne ønsket seg litt mer krefter. Det er fristende å gå raskt for motor, og da blir det mye støy og vibrasjoner med den lille motoren.
Også Bessesen har originalmotor, men denne er en 30 hk Yanmar.
– Yanmar-motoren er traust og god, og fungerer fint om den får stell, olje og diesel. På en retur fra Skagen et år ble det et ørelite hull på eksosbendet og motoren ble i noen timer dusjet i saltvann. Eksosbendet ble byttet, men vi fikk senere havari på både starter og dynamo som resultat av dette. 28 hk Yanmar er en god match på båten. Båten er relativt smal, spiss og lett og går effektivt i motsjø. Marsjfart på flatt vann var cirka 7,0–7,2 knop med 80 % belastning på motor, forteller Bessesen.
Ove Bessesen hadde en blå X-362, og det krevde mye jobb. Den var kun blank og fin i noen uker etter polering. Han forsøkte det meste, inkludert vannsliping, uten varig godt resultat. Han vurderte lakkering, men brukte heller pengene på seil. Bessesen advarer mot teakdekk og mener at gammel teak ikke er gøy.
