Billig båtliv i medvind
Slitne familiebåter fra 70- og 80-tallet selges for mindre enn en normal månedslønn i dag.
Nylig skrev vi om Nicolai Astrup Wiik som pusser opp 22-kvadratmeteren «Dickie». Båten kjøpte han sammen med broren, Theodor, for én krone. Ved siden av «Dickie» pusses det opp en gammel Drake, som eierne fikk gratis.
Gamle skjønnheter i tre falbys til nevenyttige folk med tid til overs. I det norske overflodssamfunnet er det bruk og kast av møbler, elektronikk og båter. Slitne familiebåter fra 70- og 80-tallet selges for mindre enn en normal månedslønn i dag. Båtlivet er i ferd med å bli en svært rimelig ferieform for dem som ikke trenger det nyeste innen båtutstyr.
Bruktbåtprisene i Norge ligger i dag svært lavt sammenlignet med de fleste andre land. Nå er det med andre ord mulig å gjøre bruktbåtkupp, og særlig når det gjelder seilbåter. Her er det ikke nødvendigvis store motorer og mye elektronikk som må skiftes ut, og mange båter fra slutten av 1900-tallet er solide og godt bygget.
I kontrast til bruktbåtmarkedet er det nesten blikkstille i nybåtmarkedet. I første kvartal i år ble det importert ni seilbåter over 7,5 meter til Norge til en samlet verdi av 8,7 millioner kroner, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Nybåtprisene har føket i været de siste fem årene, samtidig som bruktbåtprisene skraper bunnen.
Gjenbruk har fått vind i seilene den siste tiden blant miljøbevisste mennesker. En ny type seilere kommer på banen – unge mennesker med sans for natur og fornybar energi. Folk som har vokst opp med charterturer til Syden, men som oppdaget Norge som ferieland under pandemien. I denne utgaven av SEILmagasinet kan du blant annet lese om 25 år gamle Kristoffer Staal, som kjøpte en Skipjack 22 for 3000 kroner, og fikk tidenes sommerferie i Skagerrak og Kattegatt.
Med verdens nest lengste kyst, fordelt på verdens vakreste fjorder og mest innbydende skjærgård, er det ingen tvil om at båtlivet i Norge går en lys fremtid i møte. Men det spørs om nybåtsalget noen gang svinger seg opp til gamle høyder. På begynnelsen av 2000-tallet kunne vanlige lønnsmottakere kjøpe familiebåter. Den norske kronen var sterk, og kjøpekraften vår var på verdenstoppen. Slik er det ikke lenger. Staten er riktignok søkkrik, men vi nordmenn kommer ikke til å være verdens rikeste folk i all fremtid.
Vi må nok hale inn skjøtene og belage oss på bidevind i årene som kommer, men motvind er som kjent til for å seile i!