Gjør det fornuftige propellvalget

Å velge en foldepropell er det billigste grepet du kan gjøre for å få båten til å seile bedre, men hvor mye bedre er en 3-bladerspropell enn en 2-bladers? Det ville vi undersøke.

Publisert Sist oppdatert
MOTSTAND: En 17-fots Morgan 5250 bremset båten med ca en knop.
MOTSTAND: En 17-fots Morgan 5250 bremset båten med ca en knop.

Det finnes ingen optimal propell. Hva som er den riktige propellen til din båt, er avhengig av hvordan du bruker båten, hva slags komfort og manøvreringsegenskaper du vil ha, og selvfølgelig prisen. Det er ikke bare snakk om propelltype, men også om størrelsen på propellbladene og om vinkelen på bladene (stigningen).

Vi testet høsten 2011 seks forskjellige propeller på en TwoStar 36, en 11 meter lang båt med vekt på 5 tonn. I båten står det en 21 hk Nanni med fast aksel. Under testen målte vi farten under ulike turtallsområder, testet farten med en 17-fots skjærgårdsjeep hengende akter, målte støy og vibrasjon, sjekket stopp- og akselerasjonstiden, samt dannet oss et bilde av hvordan propellene var å manøvrere med inn i havn.

Vi testet to 2-bladerspropeller og én 3-bladerspropell fra danske Flexofold, en 2-bladers- og en 3-bladerspropell fra Volvo Penta og en 3-bladerspropell fra Kiwiprop.

Med på testen var Jack Skrydstrup, mannen som har utviklet de danske Flexofold-propellene, Rino Olsen fra Volvo Penta-forhandleren Ragnar Ringstad AS i Fredrikstad, og Tom Osa fra Finisterra, som selger Kiwiprop i Norge. Sleipner AS var også invitert til å bli med på testen med Gori-propeller, men kunne ikke stille.

Alle propellene ble testet samme dag i Leangbukta. Bukten ligger beskyttet mot vind og strøm. Lunde Båt AS bistod med løft og skifte av propell.

Krever kunnskap

Å velge propell er ikke lett, men forhandlerne sitter på mye av den kunnskapen som skal til for at din båt skal få optimal fremdrift. Da vi spurte om å få låne propeller til testen, måtte vi svare på en rekke spørsmål. Båtens lengde, bredde og vekt. Motorkraft og type. Akslingstype og dimensjoner. Også girutvekslingen må leverandøren kjenne til for å finne den rette propellen.

Volvo Penta har et program som regner ut hvor fort båten skal gå med ulike propellvalg. Med 2-bladerspropell med 16-toms diameter og 11-toms stigning skulle farten være 7,2 knop, resultatet ble 7,5 knop. Med 3-bladerspropell med samme stigning skulle farten være 8 knop. Oppnådd fart var 7,7 knop.

TWOSTAR 36: Propellene ble testet på flatt vann i november.
TWOSTAR 36: Propellene ble testet på flatt vann i november.
MOTSTAND: Volvo Penta har målt vannmotstanden under seil på sine propeller. Den viser at en 2-bladet foldepropell har marginalt mindre motstand enn 3-bladet foldepropell, mens 3-bladet fastpropell gir mest motstand. Click to add image caption
MOTSTAND: Volvo Penta har målt vannmotstanden under seil på sine propeller. Den viser at en 2-bladet foldepropell har marginalt mindre motstand enn 3-bladet foldepropell, mens 3-bladet fastpropell gir mest motstand. Click to add image caption

Bedre seilegenskaper

Den største fordelen med foldepropeller er at propellene gir minimal friksjon under seiling, da vannmotstanden vil gjøre at bladene klapper sammen. Flexofold hevder at du forbedrer seilegenskapene med 15 prosent med en foldepropell kontra en fast propell. Volvo Penta hevder at du kan seile opptil 1,5 knop raskere med en foldepropell enn med en fast propell.

Flexofold hevder også at en 2-bladers foldepropell har mindre motstand enn en 3-bladers foldepropell. Kiwipropen på testen har ikke foldeblader, men propellblader som vrir seg i fartsretningen når båten seiler. Vi antar at det vil gi litt mer friksjon enn en 2-bladers foldepropell, men at forskjellen kun er interessant for regattaseilere. Vi har ikke testet propellenes motstand under seil, da forskjellene er så små at det er krevende å gjennomføre.

Skal du seile fortest mulig, så velg en 2-bladerspropell.

KIWI: Båten hadde en toppfart på 7,1 knop på 3400 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,2 knop lavere.
KIWI: Båten hadde en toppfart på 7,1 knop på 3400 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,2 knop lavere.
VOLVO PENTA 3 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,7 knop på 3600 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,2 knop lavere.
VOLVO PENTA 3 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,7 knop på 3600 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,2 knop lavere.
FLEXOFOLD 3 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,5 knop på 3300 omdreininger. Med slep var toppfarten en knop lavere.
FLEXOFOLD 3 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,5 knop på 3300 omdreininger. Med slep var toppfarten en knop lavere.
FLEXOFOLD 2 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,7 knop på 3200 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,3 knop lavere.
FLEXOFOLD 2 BLAD: Båten hadde en toppfart på 7,7 knop på 3200 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,3 knop lavere.

Toppfart eller marsjfart

VOLVO PENTA 2 BLADER: Båten hadde en toppfart på 7,5 knop på 3600 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,0 knop lavere.
VOLVO PENTA 2 BLADER: Båten hadde en toppfart på 7,5 knop på 3600 omdreininger. Med slep var toppfarten 1,0 knop lavere.

Motorfabrikanten oppgir motorens toppturtall, og for den ideelle propellen vil man oppgi dette turtallet på maks gasspådrag. Det vil gi den høyeste toppfarten, og propellen vil gi bra med kraft under høy belastning. Propellens blad og stigning kan sammenlignes med et gir på en bil. For stor propell eller for høy stigning vil gjøre at det blir for tungt for motoren, noe som gjør at den ikke når riktig turtall. Å kjøre motoren for tungt er ikke anbefalt.

På lavt turtall vil ikke motoren ha noe problem med å drive båten fremover med en for stor propell. En for stor propell er faktisk en fordel når det er liten belastning. Mange velger å kjøpe en propell som gir optimal fremdrift på marsjfart på flatt vann. Det vil gi en litt lavere toppfart, og det vil også redusere ytelsen mot bølger og vind. Vi benyttet oss av en 17-fots motorbåt som slep for å simulere motstand.

Vi testet to forskjellige bladstørrelser på Flexofolds 2-bladede propeller. Den ene med 17 tommer, den andre med 16 tommer. Begge hadde en stigning på 11 tommer. Toppfarten var lik på begge propeller, 7,7 knop, men med de store bladene sank toppturtallet fra 3500 til 3050. På 2000 omdreininger var farten med den store propellen 0,5 knop raskere.

Kiwi-propellen har symmetriske blad som ikke har samme effekt som bladene til Volvo Penta og Flexofold. Kiwi-propellen klarte ikke å omsette kraften fra den 21 hk kraftige Nanni-motoren til fremdrift, slik konkurrentene klarte. Særlig i marsjfart lider propellen, både med slep akter og uten slep. En fordel med Kiwipropen er at det er mulig å justere propellens stigning, men det bør gjøres av profesjonelle.

OPPFINNER: Jack Skrydstrup har designet Flexofold-propellene og fulgte hele testen. Skrydstrup seiler selv en Luffe 37 med karbonfibermast.
OPPFINNER: Jack Skrydstrup har designet Flexofold-propellene og fulgte hele testen. Skrydstrup seiler selv en Luffe 37 med karbonfibermast.

To eller tre blader

EFFEKT: Flexofold 3-blader sammenlignet med Kiwiprop. Sistnevnte ligger nesten en knop lavere i fart på marsjfart.
EFFEKT: Flexofold 3-blader sammenlignet med Kiwiprop. Sistnevnte ligger nesten en knop lavere i fart på marsjfart.
PLASS: Rino Olsen anbefaler å sjekke hvor stor propell det er plass til under båten før du setter inn en større motor.
PLASS: Rino Olsen anbefaler å sjekke hvor stor propell det er plass til under båten før du setter inn en større motor.

– 2-bladede propeller er mer effektive enn 3-bladede, hevder Jack Skrydstrup, men 3-bladede er mer hensiktsmessig fordi det av praktiske grunner er en begrensning på hvor store bladene kan være. En 3-bladers propell passer derfor bedre for båter med større motorer. Liten avstand mellom propellaksel og skrog gjør at 3-bladerspropeller er en bedre løsning for å få full utnyttelse av motorkraften.

I testbåten, som har en relativt liten motor på ett lettdrevet skrog, viste målingene at det ikke var så mye å hente på å velge en 3-bladerspropell. Faktisk var farten på både Volvo Penta og Flexofold-propeller bedre i marsjfart enn på 3-bladspropellene fra samme leverandør. Med slep var Volvo Pentas 3-bladerspropell marginalt bedre enn Volvo Pentas 2-bladers, mens Flexofolds 2-bladers var bedre enn Flexofolds 3-bladers på marsjfart, og 3-bladeren var litt bedre på toppfart.

2-bladerspropellene skapte imidlertid mye mer vibrasjon enn 3-bladerspropellene. Særlig 2-bladerspropellen fra Flexofold med 17 tommers radius på bladene vibrerte mye. Minst vibrasjon hadde Kiwipropen som har lette blader av kompositt.

– Volvo Pentas nye seilbåtdrev er dypere enn de gamle drevene. Dagens båtkjøpere velger større motor enn tidligere, noe som også krever en større propell. Noen setter inn en stor motor uten å bytte drevet, og da risikerer de å ikke få utnyttet kraften, fordi det ikke er plass til stor nok propell, forteller Rino Olsen.

Volvo Penta anbefaler 2-bladerspropell for motorer fra 5 til 40 hk, 3-bladerspropeller fra 25 til 60 hk og firebladerspropeller fra 55 til 120 hk.

BAKKING: Foldepropeller har sin svakhet under bakking. Skrydstrup mener at det gjelder å tørre å bruke turtallet.
BAKKING: Foldepropeller har sin svakhet under bakking. Skrydstrup mener at det gjelder å tørre å bruke turtallet.

Stopp og bakking

Den største ulempen med foldepropeller er manøvreringsegenskapene, særlig når båten skal bakkes. Årsaken til de reduserte egenskapene er at vridningene på propellbladene gjør at propellen forsøker å klappe seg sammen når motoren går akterover. Vannstrømmen og sentrifugalkraften jobber til propellens fordel, og åpner bladene. I praksis vil propellbladene bli stående i ca. 45 graders vinkel under bakking, noe som reduserer effekten. Særlig sliter foldepropellene med å stoppe båten ved bakking fordi farten fremover vil lukke propellen. I en slik situasjon er det kun sentrifugalkraften som kan åpne propellbladene. Da gjelder det å ha tunge blader, og Flexofold har tyngre blader enn Volvo Penta, noe som skal være en teoretisk fordel.

Vi tok tiden det tar fra å gå i 3 knop fremover til 2 knop akterover. Målingene viste ikke noe entydig svar på at stoppeffekten var bedre på Flexofold-propellene enn på Volvo Penta-propellene. I en stoppsituasjon gjelder det å tørre å bruke motorens turtall for å få slynget ut bladene.

Kiwipropen har alltid bladene stående ute, og den har ikke foldepropellens ulemper ved manøvrering og stoppeffekt. Men Kiwipropen har en meget høy stigning på revers, slik at motoren jobber tung; det vil gi høyt gasspådrag. Mens foldepropellene må kjøres kraftig, skal Kiwi-propen behandles mer varsomt.

Praktisk manøvrering

Vi testet alle propellene på samme måte. En av øvelsene var å bakke inn i en trang bås hvor båten først skulle stoppe, snu, og legges i bakk. Det er umulig å måle denne øvelsen i tall, men vi filmet alle manøvrene for å analysere forskjellene. Videoen viser at øvelse gjør mester, og at det er minimale skiller mellom propellene i praktisk bruk. I strøm og vind ville antagelig Kiwi-propellen ha vist sine fordeler klarere.

Når en propell spinner rundt uten å gi fremdrift, vil båten bli vridd til siden. Tidligere roterte Volvo Penta-motorer mot urviserne om man så båten aktenifra; nå roterer de med urviserne. Dette gjør at båten vil trekke mot babord. Denne sideveiskraften vil øke med tyngre propeller, men dette klarte vi ikke å måle. Vi følte likevel at Kiwipropen vred båten mindre. Dette også på grunn av at turtallet måtte være høyere når vi la foldepropellene i bakk. En erfaren båtbruker bruker sideveiskraften til sin fordel ved manøvrering. Det gjelder å lære seg båtens godside.

MANØVRERING: En del av testen gikk ut på å bakke inn i en trang bås. Det gikk bra med alle propellene, men det gjelder å lære hvordan propellen vrir båten og hvor høyt turtallet må være for å få effekt på propellen.
MANØVRERING: En del av testen gikk ut på å bakke inn i en trang bås. Det gikk bra med alle propellene, men det gjelder å lære hvordan propellen vrir båten og hvor høyt turtallet må være for å få effekt på propellen.

Volvo Penta 2-blader, 17"11

Volvo Penta 2-blader, 17

Volvo Penta kom for noen år siden med en ny propell med bøyde blader, basert på ubåtteknologi. 2-bladerspropellen ga gode tall og var raskere enn Volvos 3-bladspropell i marsjfart, men ikke i toppfart. Med slep var de to propellene temmelig like. 2-bladerspropellen vibrerer mer enn 3-bladeren, men mindre enn Flexofolds 2-bladerspropell. Selv om stigning og diameter er de samme som på Flexofold, virket Volvos propell mindre på målingene. Denne propellen fikk høyere turtall, og lå litt bak Flexofold i fart på alle målinger. Ragnar Ringstad AS traff godt med propellen i forhold til båtens form og motor. 2-bladerspropellene passet TwoStar 36 godt. Volvo Pentas propell hadde mindre vibrasjon, er billigere enn Flexofold og er det mest fornuftige valget for båten.

Størrelse: 17", Stigning: 11", Pris 9 058,-

Pluss

• Lav pris

• Høy effekt

Minus

• Vibrasjon

• Lavere fart på lavt turtall

Flexofold 2-blader, 17"11

Flexofold 2-blader, 17

Jack Skrydstrup fra Flexofold har selv en Luffe 37 med en 21 hk Yanmar-motor, en båt som er smal og lett som TwoStar 36. Han hadde tatt diverse propellblader med på testen, men oppdaget at Nanni-motoren i TwoStaren ikke har like stort dreiemoment som Yanmar på toppfart. 17/11-bladet som han mente skulle egne seg best var litt for stort for testbåten. Motoren fikk bare 3200 omdreininger på maksfart, men det ga en fart på hele 7,7 knop, samme som 3-bladeren fra Volvo. Denne propellen ga lavere toppfart enn 2-bladeren fra Volvo. Tross lik diameter på papiret, så var avstanden mellom skroget og propellen mindre med Flexofold. Det ga mye vibrasjon. 16”11 ga samme toppfart, litt lavere marsjfart og mindre vibrasjon.

Størrelse: 17", Stigning: 11", Pris 10 225,-

Pluss

• Høy effekt

• Høy effekt

Minus

• Vibrasjon

• Dyrere enn Volvo Penta

Volvo Penta 3-blader, 16"11

Volvo Penta 3-blader, 16

Den raskeste propellen, og bare slått av Kiwiprop på vibrasjon. I forhold til Flexofold så var hastigheten litt lavere på marsjfart. Under slep var de to 3-bladers propellene like raske på toppfart, men Flexofold var raskere under marsjfart. I forhold til Volvo Pentas 2-blader, ga 3-bladeren litt mindre effekt uten slep, men hadde bedre skyv med slep. Med 50 prosent høyere pris enn 2-bladerpropellen fra Volvo Penta, så er den billige et mer fornuftig kjøp for testbåten, men 3-bladeren gir mer komfort. Også stoppeffekten var ørlite bedre enn på 2-bladeren. Det er større prisforskjell mellom 2 og 3-bladers propellene fra Volvo.

Størrelse: 16", Stigning: 11", Pris 15 676,-

Pluss

• Høy fart

• lite vibrasjon

Minus

• Høy pris

• Mindre kraft

Flexofold 3-blader, 17"11

Flexofold 3-blader, 17

Denne propellen ga best ytelse under marsjfart, men klarte seg ikke like bra som 2-bladeren med slep. Heller ikke denne propellen nådde fult turtall, bare 3300, men den er et supert valg for å komme lengst mulig på færrest dråper diesel en stille dag. På 2000 omdreininger gikk båten 5,7 knop, og forbruket til Nanni-motoren var kun en liter i timen, noe som vil gi et forbruk på under ni liter fra Oslo til Færder fyr. Propellen vibrerer lite, men Volvo og Kiwiprop var enda et hakk bedre på dette området. Forskjellen mellom denne og 3-bladeren til Volvo er ikke så stor. Alt i alt var dette den beste propellen, og det beste kjøpet av propellene med tre blader.

Størrelse: 16", Stigning: 11", Pris 15 900,-

Pluss

• Høy effekt

• Drivstoffvennelig

Minus

• Dyrere enn Volvo Penta

Kiwiprop

Kiwiprop

Kiwiprop har en modell hvor leverandøren justerer stigningen etter motorens størrelse. Det gjør at du kan beholde propellen om du setter inn en større motor. Propellen har et boss av rustfritt stål og blader av komositt-plast. Både bosset og bladene kan stoffes med vanlig bunnstoff. Propellen er den billigste 3-bladeren, men ytelsen ligger under 2-bladerpropellene når det gjelder fart, men også med tungt slep. Kiwiprop vinner på lav vibrasjon, og har manøvreringsegenskaper mer lik en fastpropell. Kiwiprop egner seg nok bedre på båter med en motor som er kraftig i forhold til skroglengden. Det er et godt valg om manøvrering i havn ligger høyt på prioriteringslisten.

Pris 10 800,-

pluss

• Ingen vibrasjoner

• Kan stoffes

• Stigningen kan justeres

minus

• Lavere fart og effekt

• Dyrere enn Volvo Penta

Bakgrunn for testen

Bakgrunn for testen

Etter å satt inn ny motor i vinter, måtte jeg kjøpe ny propell til min TwoStar 36. Jeg ønsket en 3-bladers propell og valgte den billigste løsningen, en Kiwiprop. Denne propellen hadde fått gode testresultater i forskjellige tester, og tilsvarende propell på en Oceanis 31 hadde vist seg å være en god løsning. Målinger viste nesten den samme farten som en standard fastpropell, og propellen var fin å manøvrere med.

Jeg ble skuffet over farten. Til tross for at motorstørrelsen var økt fra 18 til 21 hk, var ikke toppfarten bedre med den nye motoren og en 3-bladerspropell enn det jeg hadde oppnådd med den gamle motoren med 2-bladers foldepropell. Med den gamle motoren var toppfarten 7,3 knop, med større motor og ny propell var den bare 7,1 knop.

Sommeren 2011 ble farten på min TwoStar 36 med 21 hk Nanni testet mot Oceanis 31 med 21 hk Yanmar. Jeg trodde jeg ville få glede av litt lengre vannlinje, men båtene gikk akkurat likt for motor. Min konklusjon er at dette propellvalget egner seg bedre for Oceanis 31 enn for min TwoStar 36.

I sommer hadde jeg en 9-fots RIB med påhenger på slep. I kraftig motvind og motstrøm gikk jeg kun tre knop over grunnen – til både ergrelse og skuffelse.

Kiwipropen er ikke en foldepropell, men den har vribare blader. Det er en fordel når man skal bakke. Da vil foldepropeller klappe sammen når motoren settes i fri, og for å få bladene ut, trengs det høyt turtall. Det gjør det tregt å få båter med foldepropell når motoren gires akterover. Kiwipropen er super. Ulempen med Kiwipropen er at bladene er rette, og det gir mindre skyvekraft.

Kiwi-propellen var stilt inn med litt tung stigning. Det gjorde at jeg kun fikk 3300 omdreininger i maksfart. Det var så lavt at Engelsviken Slipp, som monterte motoren, rådet meg til ikke å kjøre motoren på maksimal fart. Etter 90 timers gange har maks turtall steget til 3400, og farten har økt med 0,1 knop. Jeg valgte å ikke justere propellen for å få bedre marsjfart på bekostning av toppfart og kraft under påkjenning.

Med ny motor om bord oppdaget jeg at propellvalg er en vitenskap jeg ville finne mer ut av – til glede for Seilas’ lesere.

Jeg ville finne ut hvor viktig propellvalget er for fremdrift og manøvrering.

Powered by Labrador CMS