Skjermbildet fra programvaren til EmpirBus.
Skjermbildet fra programvaren til EmpirBus.

Avansert styring av elektronikken

Snart blir sikringer og brytere avleggs. Det er det i min båt. CanBus-system er på plass.

Publisert Sist oppdatert

I vinter har min gamle Twostar 36 fra 1986 fått nytt elektrisk annlegg. Jobben vil bli en serie på åtte deler på seilas.no.

Det har blitt et omfatende opplegg i båten, og Isbåter har brukt mange timer om bord. Stoffet har jeg valgt å dele inn i ni deler, inkludert denne, hvor det vil bli publisert en ny sak hver lørdag i tiden fremover. Dette er sakene som kommer:

Det skjedde for ti år siden i bilindustrien, og nå er det i ferd med å skje i båter også. Elektronikken blir styrt av et bus-system som gjør koblingen enklere, og utstyret mer robust. Bakdelen er at du trenger en PC for å finne feilene, og ikke et voltmeter.

Skjermbildet fra programvaren til EmpirBus.
Skjermbildet fra programvaren til EmpirBus.
Her er hjernen. I større båter har man flere slike bokser rundt om i båten
Her er hjernen. I større båter har man flere slike bokser rundt om i båten

Avansert strømstyring

For å styre forbrukstrømmen har jeg fått installert et anlegg fra EmpirBus. Dette er et system som er basert på NMEA 2000, hvor man programerer med en PC hvordan elektronikken styres.

Strømmen fra batteriene går inn i en boks med muligheter for å koble til åtte innenheter, og åtte utenheter. Boksen programmeres fra en PC via USB-kabel. Du styrer boksen via et touch-panel.

Fordelen med systemet er at du kan bygge avanserte løsninger uten å trekke så mye kabel. I en større båt kan man spare mye vekt, og installeringen blir enklere. Om jeg vil kan jeg sette på brytere for lanterner i cockpiten, eller å styre elektronikken med en iPhone.

Mange produsenter er skeptiske for å benytte CanBus teknologi i båter. Systemet gjør at man må kunne mer om data enn å koble ledninger for å få det til å fungere. Alle de store båtelektronikkleverandørene kommer med slike systemer, og ingen er like. Det vil derfor gå noen år før folk blir kjent med den nye teknologien. Svenske EmpirBus var tidlig ute, og blir i dag brukt av bla. Hallberg-Rassy, Nimbus og Faurby.

Fronten på el-panlet. USB-kontaktener mellom Touch-panelet og styringen av kjøleboksen.
Fronten på el-panlet. USB-kontaktener mellom Touch-panelet og styringen av kjøleboksen.
Baksiden på el-panlet
Baksiden på el-panlet

Ikke helt smertefritt

Jeg valgte EmpirBus fordi det er spennende å prøve ut nye ting. Men det var noen dager jeg angret. Palli slet med å få kontakt med systemet som ikke fungerer med siste Windows som han hadde, og heller ikke med min Mac. Palli lastet ned ny programvare, og nye drivere, uten at det hjalp. Det viste seg at det va en motstand som hadde løsnet, og hadde ingen til med PC å gjøre. Etter et par uker sluttet systemet å fungere igjen. Jeg forsøkte å få kontakt via PC, men uten hell. Det blinker noen røde lys, men jeg finner ikke ut av hva det er. Å få hjelp er heller ikke lett nå rett før ferien.

Litt dyrere, men enklere for verftene

Det er langt mer å spare for verftene enn for meg å benytte seg av den nye teknologien. Programering av boksen kan gjøres kun en gang, på prototypen, og programmet kan kopieres over på alle produksjonsbåtene. Selv om systemet er litt dyrere, blir det færre kabler og enklere installering. På en 40-fots seilbåt med det man gjerne har av elektronikk om bord kan man spare flere hundere kilo kun i kabler med dette systemet.

EmpirBus systemet i enkleste form har åtte knapper. Jeg trengte flere, og fikk derfor også installert et sikringspanel fra Bep hvor jeg har koblet til dimbart lys i salongen, varmeapparat og radio,

På touch-panelet på EmpirBusen har jeg seillanterner, motorlanterner, ankerlanterne, lys i salongen, pumpe til trykkvann, lensepumpe samt en re-sett knapp.

EmpirBus-systemet i min båt koster ca 10.000,- Det består av en kontrollboks til 6000, en enhet for tilkobling av PC til og touchpanelet til 4000,-

Vi har brukt koblingsbokser rundt i båten.
Vi har brukt koblingsbokser rundt i båten.
Systemet snakker sammen med PC via USB-kabel. For å få vanlig USB utgang i front måtte vi lage to spesailkabler som begge er lik i begge ender.
Systemet snakker sammen med PC via USB-kabel. For å få vanlig USB utgang i front måtte vi lage to spesailkabler som begge er lik i begge ender.

Gode kabler

For å spare noen kroner brukte vi vanlige kobberkabler mellom el-panelet og lys og lanterner. Fortinnete kabler ville vært bedre, men dyrere. X-Yachts og Delphia er noen av de få produsentene som bruker fortinnede kabler om bord. Jeg hadde lagt opp nye ledninger og nye lanterner i fjor, kjøpt på Maritim, men dette var ikke bra nok, tross at de var fortinnede. Isolasjonen holdt ikke mål.

Mellom hovedbrytere og EmpirBus er 25 mm2 ledning, 35 mm2 til batterier fra dynamo. Alle kabler til komponenter er dobbel isolerte 2x2,5 mm2 av kvalitets kopperblanding. Vaselinspray er brukt på alle kontakter og i alle skjøtepunkter og vanntett koblingsboks brukt der mulig er. Panelfront er koblet med frakoblingsbare kontakter til enklere servisearbeid.

En enkel formel for kabeldimensjonering på et 12 volts anlegge er:

Kabelmeter x ampere x 0,2 = kabeltykkelesen.

Vet du hva enheten trekker av strøm i watt kan du bruke formelen:

Watt : volt = ampere

Fra batteriene

Jeg har lagt opp en ny hovedstrømsbryter rett ved batteriene. Batteriene står i motorkassen. Palli har anbefalt meg å lage et avtrekk fra motorkassen med lufting mot dynamoen. Dette vil gjøre dynamoen mer effektiv, samt at eventuelle farlig knallgass fra batteriene vil forsvinne ut av båten. Batteriene i motorkassen er ingen optimal løsning, men det er ikke så mange alternativer om bord.

Palli beregnet å bruke 24 timer på svakstrømsopplegget. Da byttet han av lense og trykkvannpumpe, programmering av Empirbus, kobling av batterier, dynamo osv.

På koblingsboksen til lanternene har vi montert nattbelysning.
På koblingsboksen til lanternene har vi montert nattbelysning.
Jeg har en liten inverter som gir maks 150 watt. Når jeg lader min Mac trekkker den 5,7 amp.
Jeg har en liten inverter som gir maks 150 watt. Når jeg lader min Mac trekkker den 5,7 amp.

Hva bruker utstyret

Med ampermåler på el-panlet kan jeg hele tiden se hvor mye strøm som går inn på batteriene, og hva som går ut. Jeg ser også hvor mye kapasitet batteribanken har.

Dette er målingene jeg har gjort på utstyret. Ganger du ampertallet med 12 volt får du enerigen i watt.

Radio. Fra 0,6 amp til 4 amp på full styrke. Å spille digital musikk trekker omtrent den samme energien som radio.

Kjøleboks: Fra 6 amp på full effekt til 0,5 når temperaturen er kald nok.

Varmeapparat: Trekker opp mot 10 amp i en kort periode under oppstart, men ligger på 1 amp når den er skikkelig i gang.

6 Watts LED lys i bysse: 0,8 amp

4 watts LED på badet: 0,6 amp.

Seil lanterner (Tricolor i mastetoppen, ikke LED): 1,4 amp

Motor (Led foran og bak, men ikke i masten): 1,8 amp

Trykkvannspumpe: 6 amp

Mobillader: 0,4 amp

Garmin 620 plotter: 0,7 amp

Inverter med lading av min MacBook: 5,7 amp

Dimbare lys i salongen: Fra 0,6 på maks til 0,2 på min lysstyrke.

El anlegget er montert i en TwoStar 36 fra 1986.
El anlegget er montert i en TwoStar 36 fra 1986.