Bli abonnent Nyhetsbrev Annonser hos oss

Velger frivillig registrering

Fordelen ved å få fastslått at man er rette eiere av båten gjør at flere tar seg bryet med å registrere båten i skipsregisteret, særlig hvis båten er kjøpt i utlandet.

Publisert

HUNTER LEGENDE: Øyvind D. Hemb og samboeren kjøpte sin Hunter Legend 41 i Frankrike i 2010. Foto: privat.

Øyvind D. Hemb og samboeren kjøpte sin Hunter Legend 41 i Frankrike i 2010. Båten hadde ligget ute for salg en stund, og da prisen ble senket dro de ned for å se på den. Bud ble lagt inn samme dag, men med to klare forutsetninger:

Det første var at vi krevde en uavhengig undersøkelse av den, med mulighet til å heve kjøpet hvis det ble funnet store feil eller mangler. Krav nummer to var at selger og megler skaffe alle nødvendige dokumenter for registrering i Norge. Eiere av båter under 15 meter er ikke pliktige å registrere disse i skipsregisteret NOR, men trønderparet ønsket likevel å gjøre dette.

 

– Først etter å ha fått tilslag på båten kom det frem at det var et gjentak med Bank of Scotland som selger. Dette sto det ingenting om i annonsen, og megler var heller ikke klar over dette.

 

Første eier var ikke særlig glad for at banken hadde tatt båten i pant og solgt den videre. og var helle ikke behjelpelig med å utlevere de originale papirene han satt på. Dokumenter som Bill of sale, CE-sertifikat, byggesertifikat, sletting fra det engelske skipsregisteret med mer måtte innhentes på nytt, inkludert notoriussignatur  og apostillestempel.

– Ancosta, som vi kjøpte båten gjennom, gjorde en kjempejobb og skaffet alt, slik vi hadde satt som betingelse før signering, forteller Hemp. Det eneste de måtte betale 20 Pund ekstra for var dokumentet som bekreftet av Notarius at banken hadde rett til å ta båten i pant som følge av mislighold av lån.

 

Anbefaler registrering

Det tok seks måneder før alle papirer var innhentet med de rette stempler og underskrifter, og båten endelig kunne registrere i det norske skipsregisteret. At båten de hadde kjøpt hadde vært et bankgjentak understreket behovet for alle formaliteter i orden.

– All den tid vi ikke har et felles register over stjålne båter eller båter det er tatt pant i som ligger ute for salg ser vi det  som ekstra viktig å ha dokumentasjon på at vi er rette eiere av båten. Selv om det tok tid er vi veldig glade for å ha tatt oss bryet med dette, sier Hunter-eieren fra Steinkjær, som mener at en tilsvarende utstyrt båt ville kostet rundt 400 000 kroner mer hvis de skulle kjøpt den i Norge. Av disse er rundt 80 000 kroner som følge av lav pundkurs, i tillegg til at de ventet med å by på båten til prisen var redusert fra 120 000 til 90 000 kroner.

 

To charterbåter

Også Friedmann Starck, som har kjøpt brukte charterbåter i utlandet to ganger, har registrert sin Sun Fast 37 i skipsregister i Norge.

– Vi kjøpte i 2010 en Bavaria 32 AC fra en tysk familiebedrift som skulle selge en av sine charterbåter i Østersjøen. Disse båtene leies ut til forsiktige, eldre tyske ektepar, og slites dermed ikke så mye som charterbåtene andre steder i verden, forteller tyskfødte Friedmann Starck, som bor i Fana utenfor Bergen. Han gikk selv over båten uten takstmann - noe som viste seg å være vellykket. Prosessen med papirer og fortolling gikk greit, men båten viste seg å være for liten for en trebarnsfamilie, samt at familien ønsket seg en mer sporty seilbåt.

Les mer om kjøp av båt i utlandet i Seilas 9, som er i butikken nå, og mer om Time Management-kjøp av charterbåt i Seilas 1 2012.