Utkikken

For fulle seil inn i et nytt år

Høsten 1979 seilte jeg fra Norge til California med «Christian Radich». Den gangen var fullriggeren yrkesskole, og vi var 90 skoleskipsgutter om bord.

Publisert

De fleste skulle seile videre ut i verden i handelsflåten, som den gangen fortsatt sysselsatte titusener av nordmenn.

Når jeg senere har besøkt USA, pleier jeg å fortelle at jeg første gang kom til landet med seilskip. Og man forstår jo at årene går, når folk ikke en gang virker overrasket over at det var slik jeg tok meg over Atlanterhavet første gang.

I årets første utgave av SEILmagasinet tar Einar Matre oss med på nye tokt med seilskipet, som ble bygget på Framnes Verft i 1937. Matre var også skoleskipsgutt som 15-åring på tokt til USA, men han seilte mer nylig som styrmann på tokt med ungdommer til Kanariøyene.

Norge har flotte seilskip i drift: Barken «Statsraad Lehmkuhl» og fullriggerne «Christian Radich» og «Sørlandet» krysser fortsatt verdenshavene.

90-åringen «Sørlandet» er nå en flytende høyskole (World Academy) som gir videregående utdannelse og unik livserfaring til skoleungdom i tenårene. I skrivende stund nærmer «Sørlandet» seg Brasil i en fart av 6,8 knop. Du kan følge skipets seilas i Google Map på «Sørlandet»s hjemmeside.

– Alle kan seile med «Christian Radich», er slagordet som kommer opp når du googler den 207 fot lange fullriggeren. «Christian Radich» har satt opp en rekke tokt i år fra påske og gjennom hele sommeren. Her kan du være med til Sunnmøre i april for å kombinere seiling og skikjøring. Flere spennende destinasjoner står på programmet til sommeren, og det er også mulig å leie det staselige skipet.

Størst av alle seilskipene er barken «Statsraad Lehmkuhl», populært kalt Statsraaden. Neste år legger Statsraaden ut på jordomseiling under «One Ocean»-prosjektet, og flere etapper blir tilgjengelige for publikum. Da blir det mulig å runde Kapp Horn med en ekte skværrigger og således bli medlem av den svært eksklusive Kapp Horn-klubben.

I SEILmagasinet synes vi det er flott at vi i Norge klarer å holde liv i seilskipene. Det er viktig kulturhistorie, men først og fremst er det en enestående anledning til å oppleve seiling på en annen måte. For et par år siden tok jeg med min sønn som da var 12 år på tok med Statsraaden fra Bergen til Turku i Finland. Det ble en fantastisk fin opplevelse med to generasjoner ved siden av hverandre i hengekøye og 99 medseilere av begge kjønn, fra ulike land, og i alder fra 12 til 83 år.

Det er utrolig hvor fort vennskap knyttes når man beslår seil sammen på rærne, styrer det store skipet på hver sin side av rattet, synger shanties sammen på stordekket og sover skulder ved skulder i hengekøyene.

Du føler nesten at du flyr når du står oppe i riggen og seilene folder seg ut under deg, og skuta setter seg i bevegelse med vinden. Det er en opplevelse å stagvende når kilometer av tauverk løpet ut i det skipet passerer vindøyet, og et tyvetalls seil skifter halser. Og det er et eventyr å komme til nye havner sammen med medseilere etter å ha krysset små eller store hav.

Et tokt med seilskip kan anbefales til sosiale og eventyrlystne mennesker i alle aldre.