RX II har nådd stillebeltet
Dag 5 - En stille dag i «the doldrums»
Idag våknet jeg til motordur og brennhete. Vinden hadde gitt seg,motoren var igang. Vi er i stillebeltet, eller det Jimmy Cornell kaller «Intertropical Convergence Sone». Dette området har dårlig ryktepå grunn av lite vind, hyppige regn, tordenbyger og sqwalls. Passaten fra den nordligehalvkule møter passaten fra den sørlige og på et merkelig settforsvinner begge to. Heldigvis har vi mye lett duk og litt diesel medoss.
Nattevakten min fra 0100 til 0400 hadde vært en serie av frustrerte handlinger for å gjøre mest mulig ut av den vinden som var. Og idet den døde helt ble seilene rullet inn for å ikke bråke for mye for sovende crew. I løpet av tre timer vakt var det hele 2 timer og 10 minutter seiling med en gjennomsnittsfart på 3,5 knop.
Man kan ikke irritere seg over lite vind idet man seiler inn i dette området. Det er bare å nyte skyshow og den vinden som kommer når den kommer. For skyene her lager et spektakulært show, særlig ved soloppgang og solnedgang. Det er noen fordeler med et skytungt lavtrykk rundt oss til enhver tid. I tillegg byr stille værpå andre aktiviteter ombord. Idag har vi badet, spist lang lunch, spillt brettspill og feiret at vi er halveis over Atlanteren – i et litt raskere tempo en det vi hadde ventet. I tillegg savnet vi Norge litt da vi holdt på å smelte bort i varmen, så det grillpølser med potetstappe med smørbukk til dessert.
Seilføringen vår består av storseil med genakker når vinden kommer aktenfra og fokk og genoa idet den kommer forfra. For det er fint lite konsistens i vindrettning her. Vinden kommer litt herfra og derfra... Det gjelderå være på offensiven når det gjelder seilskift for å gjøre det beste ut av de vindene som er. Det blir litt i ny og ne, men vi prøver å holde skuten seilende... Vi må bare rekke frem før Jul, og det er jo lenge til.