Naturspa
Den blå lagune
Idag har vi badet i fire timer i kroppstemperert melk med en mild eim av fordøyde egg.
Nå er det sosialt ombord. Faren til Andreas har beæret oss med et besøk, sammenfallende med at min venninne Karoline og Joachims venn Thomas er på visitt, i samme øyeblikk som vi takket være flaks snubler over Joachims venninne Marte og hennes kjæreste Halvard som mellomlander her noen dager, ganske så samtidig som at vi treffer igjen Camilla som vi møtte på Grønland og hennes venninne Bjørg, som er på vei mot Grønland for å tusle landet på tvers. Sosial fest og masse samtale. Masse kremfolk, få kvadratmeter.
12 iskalde i skål over melkehvit dampende naturbad. Blue Lagoon. Naturskapt spa. Den blå lagune heter den blå lagune fordi den er blå. Mykt lyseblått vann tykt av mineraler. Helt ugjennomsiktig. Islands turiststøvsuger. Her ligger de. Som damprøde hvitbleke fendere og pleier kroppen med sinnet inni. Det samtales stille på ulike språk. Og lagunen har direkte busser samkjørt med flyavganger og -landinger. Unikt turisttilpasset og unikt tross turisttilpasningen.
Myk og varm midt i karrig asfalt landskap. Prompende jordklode. Stivnet flytende stein. Svart svart svart sint! Midt i der ligger det en melkehvit innsjø som noen har bygget et spasenter rundt. Mennesket tar seg til rette. Kroppslig temperert vann som har reist rundt i jordskorpa. Som gir og gir. Myk hud, varm omfavnelse. Kald øl i varm vannkant. Så får vi leve med litt prumpeduft og synet av det blåhvite menneskekroppsmangfoldet. Vi er yngre når vi kommer ut. Rosinbabyhud. Den næreste kontakt jeg vil ha med jordens sydene sinte indre var fin kontakt til minnebruk.
-Elise