Et nødvendig gode

– Lisensen er en positiv sak!

Tor Møinichen lener seg entusiastisk fremover. Ved siden av presidenten i Norges Seilforbund sitter det som er hans høyre hånd i det daglige seilerarbeidet, generalsekretær Espen Guttormsen. At det å si at lisensen er postiv må sies med utropstegn etter, er de klar over, for lisensmodellen seiltinget vedtok i mars, har fått en blandet mottagelse. I jolleklassene finnes det knapt et ukvemsord om lisensen; der seiles og betales det uten verken store ord eller oppstandelse, mens modellen har gått helt i vranglås i Melges 24- og Express-klassene. De har valgt å avlyse sine nasjonale rankinger for å unngå lisens i annet enn i norgesmesterskapet.

Camilla Foss Hansen, som er leder i Express-klubben, sier at de ikke er motstandere av lisensen, men at de føler det urettferdig at det kun er disse to kjølbåt- eller storbåt-klassene som er valgt ut til å betale lisens.

– Lisensen er en nødvendighet for Norges Seilforbund. Vi er nødt for å ha denne inntekten for å få de tildelingene vi ønsker. Vi blir på vår side møtt av krav til egeneandeler og egeninnsats fra de institusjonene vi har over oss, og størrelsen på egenandelen vi kan vise til, er helt avgjørende for størrelsen på tildelingen norsk seilsport får fra Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen. Jo mer vi selv yter, desto mer får vi tilbake. Så enkelt er det egentlig, sier Møinichen.

– Alle seilere bør derfor fremsnakke lisensordningen, mener han.

– Det er en positiv sak for norsk seilsport, gjentar han.

Forsikring og stykkpris

Den nye lisensordningen som ble vedtatt på seiltinget, representerer ikke lenger en ren «skattelegging» av seilerne, slik deler av den gjorde tidligere. Alle lisenspengene som nå betales, innbefatter også en premie til en ulykkesforsikring av seileren.

– Flere har hatt glede av denne forsikringen allerede, og det er ikke til å stikke under en stol at det er forbundet med en viss risiko å seile. Historiebøkene etterlater ingen tvil om det. Seilere har fått slått ut tenner og de har fått bommen i hodet. Etter min mening burde alle som seiler, tegne en slik forsikring, enten de må løse lisens eller ikke. Selv har jeg kjøpt en utvidet helårsforsikring til tross for at jeg ikke må, sier Møinichen.

Den norske seilerpresidenten er aktiv i Drake-klassen, og det at denne klassen ikke er underlagt de nye lisensreglene, har satt fyr på konspirasjonsteoriene i enkelte miljøer. Hvorfor skal ikke Drake-seilerne behøve å løse lisens?

– Avgrensningen av hvem som skal betale lisens og hvem som ikke skal betale, har vært veldig vanskelig, og la det være sagt med en gang at styret i NSF vil vurdere og evaluere årets ordning etter sesongen. Vi så på flere modeller, blant annet vurderte å si at alle internasjonalt godkjente klasser skal være underlagt lisens, men vi landet til slutt på den ordningen vi har. Og når det gjelder Drake-klassen, har vi ingen nasjonal ranking, så så lenge det er et kriterium, er det aktuelt bare å betale lisens for å delta i NM, som alle de andre klassene må.

– Jeg vet at det er under vurdering i det internasjonale seilforbundet (ISAF) å kreve at alle som deltar i regattaer under ISAFs paraply, skal ha en ulykkesforsikring, skyter Espen Guttormsen inn, og lar samtidig følgende spørsmål henge i luften:

– Er vi egentlig et ansvarlig forbund om vi ikke pålegger utøverne å ha en forsikring når de seiler regatta?

Møinichen mener man må betrakte lisensen som en stykkpris for bruk av regattatjenestene NSF tilbyr.

– Vi holder et reglement i hevd og vi utdanner arrangører, dommere og målere. Akkurat som at man betaler for å delta på et kurs eller seminar, må man som seiler betale litt for disse tjenestene, sier Møinichen.

Til landslaget

Lisenspengene går blant annet til å finansiere det norske landslaget i seiling. Møinichen og Guttormsen gir uttrykk for at NSF skjems litt over det misforholdet som i dag eksisterer mellom hva de som forbund har å tilby landslagsutøverne, og hva de krever av dem. De er seilere på heltid, men i motsetning til i mange idretter der utøverne får betalt for å vie seg hundre prosent til idretten og landets ære, må de norske seilerne betale en ikke ubetydelig egenandel for å gjøre det.

– Vi må forsøke å komme dit hen at toppidrettsutøverne våre i det minste kan få et stipend, og i solidaritet med landets landslagsseilere er det logisk at de som seiler regatta, burde være de nærmeste til å støtte opp om landslaget. Ikke alle regattaseilere kommer dit, men alle burde støtte opp om dem som gjør det, mener Møinichen.

Derfor har NSF også valgt å be de seilerne som står toppidrettsutøverne nærmest om betale lisens, og det er de klassene NSF mener har en høy sportslig aktivitet og et høyt nivå.

– Jeg er litt overrasket over at dette ble tatt ille opp. Tvert imot burde jo seilerne i de klassene som NSF har definert som klasser med høyt sportslig nivå, føle seg beæret. Jeg ville jo vært mer bekymret som seiler dersom jeg ikke ble kvalifisert som seiler på et høyt sportslig nivå, sier seilerpresidenten.