Nytt liv i gammel jolle
Trond Sejersted Bødtker arvet en gammel Finnjolle og satte i gang et omfattende restaureringsprosjekt. Nå er «Glitra V» finere enn ny.
Arne Sejersted Bødtker, f. 1927 og den noe eldre broren Calle var blant Norges beste seilere i årene etter 2. verdenskrig. De hevdet seg i Drake-klassen mot mange av datidens storheter, og seilte ellers det de kunne komme over. Blant annet var de hyppig å se ombord i kronprins Olavs 6- og 5.5 metere. Oslo-brødrene tilbragte somrene på Skåtøy utenfor Kragerø, der forholdene lå godt til rette for å seile. Så da Arne bestemte seg for å gjøre et forsøk på å delta i 1952-OL i den nye Finnjolle-klassen, gikk han til sin gode venn og sommernabo Birger Bråtø, legendarisk seiler av Kragerø-terne og båtbygger for å få båten bygget i god tid til1952-sesongen.
Dessverre ble satsningen forpurret av et lengre utenlandsopphold, så noe fart på Finnjolle-seilingen ble det ikke før i 1953. Da var han til gjengjeld svært aktiv, med tredjeplass i Småbåtlandsregattaen, bak Harald Bredo Eriksen og Jan-Erik Dyvi, 11. plass i nordisk mesterskap, som ble suverent vunnet av Poul Elvstrøm, og seier i klassens første norgesmesterskap. Det viste seg imidlertid at de norske trebåtene var for tunge og veide inn langt over minimumsvekten på 150 kilo. Vekten lå rundt 25 til 30 prosent over, tilsvarende 175 til 185 kilo. De gjorde båtene relativt raske på kryss, men de hang håpløst etter de utenlandske båtene, som var på minimumsvekt, på lens og slør.
Stort restaureringsprosjekt
Flere utenlandsopphold gjorde at Sejersted Bødtker måtte gi opp Finnjolle-seilingen, men båten ble hengende under taket i båtbua i Kragerø, der sønnen Trond etterhvert regjerte. Finnjolla ble hengende temmelig urørt, med unntak av et par sesonger der Trond etter en lettere båtpuss fikk båten på vannet. Noe alvor ble det imidlertid ikke med jolla for koronaen rammet landet. Det ga Trond, som forøvrig er leder i Kragerø Seilforening, anledning til å gå på den 70 år gamle trebåten, som strukturelt sett var i meget god stand, men som trengte grundig kosmetisk oppgradering. Han besluttet raskt ikke å loggføre timer eller kroner for prosjektet, men arbeidet utfra prinsippet om at det tar den tiden det tar og koster hva det koster.
Triks fra malermester
Den første oppgaven var å fjerne gammel lakk og maling. Noen triks hadde han lært av en profesjonell malermester, og det viktigste verktøyet var en liten profilskrape, en slik som man normalt benytter til å skrape vinduer. Molo AS har utvalget av spesialskraper. Den var det mest effektive verktøyet til å fjerne gammel lakk, men bladet måtte slipes hyppig, gjerne så ofte som etter 2-3 tak. En omgang med varmepistol gjorde jobben lettere. Til slipearbeidet trengte han en slipemaskin med støvsuger. Anskaffelsen sto for den største investeringen til prosjektet, et proffverktøy til nærmere 10 000 kroner. Slipepapir varierte i finhetsgrad fra 80 til 180.
.
Lakk og maling
Skroget var naturlig nok godt inntørket etter mange år på land. Til skroget innvendig gikk 18 runder med Benar-olje etterfulgt av åtte lag Epifanes lakk. Mahogniflater som kjølkasse, karmer og akterspeil ble behørig behandlet med flere strøk International mahognibeis. Skroget utvendig ble først grunnet med to strøk Benga-lakk og deretter to strøk International i fargen snow white. Til dekk og tiljer ble det benyttet Shipolin. Finnjolla ligger på sjøen og er derfor stoffet med hvit Jotun Hard Racing.
Alle beslag ble fjernet og gitt ny fornikling. Bomullseilet fra 1952 har stor bevaringsverdi, men Trond fikk sydd et nytt seil fra With Marine.
Nå er båten seilklar og er blitt et smykke i Kragerø-skjærgården. •
