«Trollwind» i Østerled

Den tidligere SAS-piloten Knut Eriksrud fra Alta takket nylig ja til førtidspensjonering og nyter nå seillivet til det fulle. I sommer seilte han i Østersjøen og i vinter står Kanariøyene for tur. Her forteller Ovni-seileren om den ferske Baltikum-ferien.

Publisert

UVANLIG HAVN: «Trollwind» i vollgraven ved Vadstena slott. T.H: Den nesten tomme marinaen i Roomassaare på øya Øse/ Saaremaa i Estland. Alle foto: Trollwind/privat.

Jeg har i 15 år seilt en Randesund Colin Archer og ville etterhvert ha noe mer moderne og lettvint. Været nordpå passet ikke alltid like godt til trevedlikehold. Så her kommer Ovni`n «Trollwind» inn: Mye mindre vedlikehold, sterk, robust og med større valgmulighet når det gjelder leder og havner på grunn av vippekjølen. Det finnes så mange fine havner som har akkurat for lite vann til et normalt dypgående, og med sin beskjedne mastehøyde kan jeg også gå mange flere av de vakre indre leder som ofte krysses av broer på 16 til 18 meter. En liten trang hadde jeg vel også til å unngå plast, siden jeg har vært trebåtentusiast i årevis.

Solo fra Alta til Nesodden

I våres fikk jeg tilbud om førtidspensjon fra min arbeidsgiver, og slo til. Den 9. mai kastet jeg loss fra Alta og seilte til Nesodden. Hele denne turen seilte jeg solo og var fremme etter nøyaktig 14 dager. 19. juni mønstret min kone Solveig, min bror Lars og vår yngste sønn Andre på og vi satte kursen sørover mot Gøteborg.

Overivrig slusevakt

Fra Gøteborg var det bare jeg og min frue som skulle bryne oss på Gøtakanalen og Østerled. Det var en ny og interessant opplevelse, som stort sett gikk bra. Bortsett fra da en overivrig slusevakt lukket slusen mens vi fremdeles lå i mellom portene. Ikke fritt for at skipperen ble noe forbannet, men heldigvis endte det kun med en brukken flaggstang. Ellers er det en flott tur med mange festninger og borger fra svensk middelalder. Vi seiler jo Arns rike. Vi var en tur innom Vadstena slottet hvor vi fortøyde i vollgraven, tøfft.

Imponert over finnenes skjærgård

Etter Gøtakanalen forsatte vi opp gjennom Stockholms skjærgård og videre over til Åland. Her lå vi et par dager i Mariestad før vi forsatte gjennom den enorme finske skjærgården og over til Hankø i Finland. Det som slo oss i den svenske og finske skjærgården var at både svensker og finner er mye flinkere til å bygge i pakt med naturen og på langt nær så prangene som det vi ser i Norge. Den finske skjærgården imponerte med blandingen av sine blankskurte svaberg og furuskog.

Enkel innsjekking i Baltikum

Etter Hankø gikk turen over Finskebukten til Tallin. Her la vi oss i marinaen i Pirita som også var OL-arena for seiling da Sovjetunionen arrangerte lekene for snart 30 år siden. Fasilitetene var som den gangen, men noe mer slitne. Ellers var innsjekkingen like så enkel som i en hvilken som helst gjestehavn her hjemme. Vi fikk oss en tur til gamlebyen i Tallin, noe som var en kjempeopplevelse. Det går for å være en av Europas best bevarte. Og prikken over i`n ble en lunch på Olde Hansa hvor alt var gjort for å skape middelalderstemning. Både mat, drikke,meny, servitørbekledning og en hel masse innredningsdetaljer gjorde at det hele var som tatt ut av historieboka. En litt artig hentydning på menyen sa: Hvis du er fornøyd med mat og service så legg gjerne igjen et ekornskinn eller lignende.

Flott, men ukjent marina

Turen gikk så videre vestover til Haapsalu, hvor vi gikk inn i en «gratis» marina. Her kostet kun strøm og dusj. Veldig mye grunne områder i dette strøket og Ovniens egenskaper kom til sin fulle rett. Haapsalu var en by under restaurering, men det virket som pengekrana var blitt stengt for veldig mye stod halvferdig og forlatt.

Neste stopp var Kuressaare på øya Øsel /Saaremaa i Estland. Her la vi til i en flott marina i utkanten av byen, nærmere bestemt i Roomassaare. Noe overrasket ble vi da vi var eneste gjestebåt der, ettersom vi hadde hørt at det var en populær havn. Forklaringen fikk vi da det samme dagen hadde dratt avgårde over 80 båter som deltok i en regatta. Og forklaring nummer to fikk vi etter å ha syklet inn til byen. Her var en flott marina nesten midt i byen, noe som ikke var nevnt i Cornells havneguide på noonsite.com, men andre viste tydligvis om denne muligheten.

Brosten og kirsebær i Latvia

Vi hadde tenkt å seile inn til Riga, men vi fant etterhvert ut at Østersjøen er atskillig større enn med fly og tiden begynnte å bli knapp. Vi seilte derfor til Ventspils på nordvestsiden av Latvia. Her skrøt havneguiden av en yachtclub med både bar og restaurant, men dengang ei. Havn var det og hyggelig havnekaptein med, men det var det. Restaurant, bar og miljø var derimot historie. Havnen lå inneklemt mellom et meget aktivt skipsverksted og en røykspyende fiskeforedlingsfabrikk, og vi var en av tre båter i gjestehavna. Ikke den store pågangen selv om det var midt i fellesferietiden. Neste dag tok vi bussen inn til Riga og konkluderte med at Tallin var finere. Men mye var utrolig billig, vi var innom et marked og handlet blant annet kirsebær til kun seks kroner kiloet. Ellers observerte vi at ungene var meget aktive ved å stå langs veiene å selge blåbær. Ventspils må foresten være brostenenes hjemplass, for større områder med brosten har vi aldri sett. Det var på millioner av dem i alle forskjellige farger. Byen forøvrig virket helt ok med flotte parker og grøntområder.

Ustabile Østersjøen

Sent om kvelden kastet vi loss og satte kursen over til Gotland. Her ble vi værfaste i Burgsvik i et par dager. Men tiden ble utnyttet til å besøke Visby, som også er en flott og koselig by med masse historie.

Endelig roet vinden seg og vi kunne sette kursen over mot Øland, men den roet seg for mye og det ble motorbanking i timevis. Østersjøen hadde lange perioder med veldig lite vind og når det blåste så var det ofte med kuling styrke.

Men etter et dieselstopp til 3000 skr i Sirmishavn bestemte jeg meg for at det skulle seiles okke som!. Resten av turen, via Ystad, Falsterbro, Dragør og videre opp mot Oslo via den svenske vestkysten var motoren kun i gang seks timer. Her ble jeg nok en gang seilende solo da min fru måtte reise hjem fra København.

 

Kanariøyene neste

Vinterseiling på Kanariøyene frister mer enn kulde og mørketid i Alta, nå som muligheten byr seg og jeg har fri og vil seile mer. Den 6. september mønstret derfor Asbjørn Thomassen fra Alta på, og vi satte kursen sørover mot Kanariøyene. Det begynte med kryssing langs svenskekysten, men etter det har vi hatt slør og lens med til tider ganske mye vind.Nattehavn på øya Borkum var ikke noen behagelig affære i mørket med pålandskulig, sandbanker og bøyer uten lys. Vi prøvde radaren men den fikk kun inn Sea clutter og var ikke til noen hjelp. Det gikk bra, men neste gang seiler jeg heller gjennom natten, selv om kulingen begynner å tære på.

Neste aha-opplevelse fikk vi på vei inn til øya Ushant, hvor seiltracket plutselig gikk 90 grader av styrt kurs. Den slags tidevann har vi heldigvis ikke her hjemme.

Rolig over Biscaya

    Nå er vi akkurat ferdig med Biscaya-kryssingen, noe som foregikk i rolige vindforhold. Måtte kjøre en del motor, for seilene ble bare hengende å slå i dønningene. Men med buktens ry så var vi fornøyde  likevel. Nå ligger vi i La Coruna og nyter sola og finværet. Etter et par dager her fortsetter vi sørover mot Lisboa for så å hoppe over til Madeira og videre til Lanzarote. Kona er fremdeles i jobb men kommer nedover i perioder hvor vi da skal seile mellom øyene.

Turen nedover kom igang fordi  Til våren er planen å sette kursen nordover igjen.

Følg Trollwind på bloggen her

Powered by Labrador CMS